Advent

Adventstiden er over oss og det er hektiske dager for alle. Jobb og hverdagsaktiviteter går sin gang. I tillegg kommer juleforberedelser, diverse juleavslutninger og julebord. Alle koser seg og stresser. Hunden blir salderingspost.
I hundepensjonatet merkes det lite til adventstiden; her går livet sin vante gang. Hundene spiser vanlig for og har uendret dagsrutine. Det går i forskjellige typer mosjonsturer, aktivitet  med venner i luftegården og hvile i eget rom. Snøen har lagt seg, så vi kan få fine skiturer.
Vi har ledige plasser hvis du trenger avlastning i julestria !

Sesongens første skitur



Det var skikkelig stormfullt i dag da vi la ut på sesongens først snørekjøringstur. Bikkjene var helt i hundre da vi la i vei, og godt fornøyd da vi kom tilbake. 



Trening på vinterrype med unghund

Etter å ha konferert med Yr ble det fuglehund i stedet for elghund i dag.
Jeg er glad i å være på fjellet om vinteren. Det ser jeg at de fleste hundene også er. Det er ofte lett og fint å springe i snøen. Og med snøen som et teppe over landskapet blir luktbildet annerledes. Rypelukta blir mere fremtredende. Men rypa kan være vanskelig og sky og ta lett til vingene. Dette kan føre til at noen unghunder blir mere rampete og springer etter rypa, mens andre igjen blir forsiktige. De er redd for å feile og støkke fugl. Det er særlig vanskelig når det i tillegg er mye vind. Da blir rypene ofte enda lettere. I tillegg kan det være vanskelig for hundene å bestemme nøyaktig hvor lukten kommer fra, og de blir forsiktige.
I formiddag var det stille, som i stille før stormen. Noen ganger aner viltet hva som kommer og blir urolige i forkant. Jeg tar med pointer Maja for å være prøveklut. Hun kan godt utfordres litt med vanskelig fugl, og det er ikke store sjanser for at hun skal ta av hvis fuglen er lett. Viser det seg at vi ikke kommer innpå, blir det trening på å gå i bånd og eventuelt sekundering for unghunden i dag. Nyttig det og.
Vi må gå ganske høyt og jeg ser vinden blåser snøen over kanten av fjellet. Maja jobber og jeg ser det er vanskelig, men så blir det stand. Unghunden fryser i sekundering. Da jeg ser rypa strekke hals rett foran pointeren, skjønner jeg at vi har med snill fugl å gjøre i dag.
Unghunden får prøve seg og går som en vind. Etter en stund tverrvender hun i stand. Rypa trykker godt og letter under 10 meter fra hunden. Hun er helt rolig i oppflukt og vi bruker litt tid på å roe oss ned etterpå. Det blir en stand til på Maja, på ei trykkende rypehøne før vi går ned fra fjellet. Jeg er fornøyd og lett til sinns. Nå må stormen bare komme.

På tampen av elgjakta

Det sies at på denne tiden er det de dummeste jegerne med de dårligste hundene som er ute. Jeg følte meg litt truffet i dag. Dro avgårde uten gps-halsbåndet og gikk i et terreng hvor jeg er lite kjent. Brukte astroen som kart og stoppeklokke. Trolla var flink og var innom hvert 15-20 minutt, men jeg ante bare hvor hun var i mellomtiden. Jeg tok det med ro og brukte tiden til å lytte etter hunden og andre dyr. Det er spennende og intenst å gå i skogen og bruke sansene på denne måten. God gammeldags jakt, var det en som sa.
Siste søksrunden ble på 45 minutter og da synes jeg det var nervepirrende nok, og vi hadde hverken sett dyr eller spor. I morgen blir det med halsbånd, men med astroen i lomma.
PS. Slik ser min vakre Trolla ut nå; ikke akkurat utstillingsklar. Pelsen forsvant med avvenningen av valpene, hun passer snart sammen med pointerne.

Gratulerer til Hallingnattens Fix

Fix fikk excellent og vant juniorklassen på Østerdalen Elghundklubbs utstilling i Folldal i dag. Gratulerer til Harald og Nora, det var kjempegøy. Med det følger han sin bror Varg som også fikk excellent og vant juniorklassen på Løkken-utstillingen for 14 dager siden.

Kira og Messi stilte også og begge fikk fine kritikker, men er foreløpig for små. Det er bare så vidt de er gamle nok til å stille, så vi får ta tiden til hjelp og se om ikke størrelsen kommer etter hvert. Bonzo har utviklet seg fint og så kjempefin ut. Men i ringen ville han bare gå i galopp og ville ikke la seg bli målt, så han må trene litt på det.

Det var en fin utstilling med mange bra hunder til tross for at flere fortsatt jakter. En del hunder ble dømt ned på grunn av røyting og for lett kroppskondisjon, noe som ikke er uvanlig på denne årstiden.

Takk til alle valpekjøperne som stilte hundene sine i dag. Det var hyggelig å se dere igjen og jeg tar spesielt med meg videre at dere er godt fornøyd med gemytt hos valpene deres. Og at alle er i gang med ivrige hunder på trening i felt. Håper lysten til å stille hundene deres fremdeles er der; vi satser på litt fellestrening før vårutstillingen!

Dagens dose

Dagens dose - denne gang var det stand på ei røy. Det er et privilegium å få jobbe med slike hunder.

Brrr, det var kaldt

Da vi startet turen var det minus 18 grader. Det er kaldt når det er den første kjenningen på vinteren. 

Belønningen varmet:



Husk småfuglene

Viltet går en hard tid i møte. Det er lett, og koselig å gi småfuglene er hjelpende hånd. I tillegg til fuglefrø i fuglehuset er det igjen rips på busken og det vet jeg de setter pris på etter hvert.

Rypejakt med voksne gutter

Med voksne hunder velger vi en annen strategi senhøstes. Da er det hagla på skuldra og full gass. Disse to fikk gå 4,5 timer uten pause i dag, GPSene viste nesten 5 mil på hver av dem. Engelsk setteren gruset pointeren, etter 45 minutter sto det 3-0 og pointeren klarte ikke å ta inn forspranget.
Det ble mange fine stander i dag. Jeg har hoppet elegant og lydløst mellom barflekkene og med lav vintersol midt i mot skutt på trykkende enkeltryper som fløy ut mellom fjellbjørkene. Og bommet. Det skal jeg gjøre noe med til våren.
Etter en periode med stormfullt vær og snøfall, har fjellet forandret seg mye. Nå er det kaldt (brusen ble til slush i siderommet) og stille, snødekket er sprukket opp og det er mere barflekker. Det er fint å gå, men bråker mye der det er snø. Rypa sitter enkeltvis eller i par, spredt utover terrenget, helst i bjørka. Den trykker bra og det er sjans for gjenliggere. Ingen grunn til å spare fridagene til neste år! Men sjekk værmeldingen først, endringene kommer fort.

Trening av unghunder

Resepten for trening av unghunder lyder: lite, men ofte. Konkret forskrevet: en stand hver annen / hver tredje dag inntil ønsket resultat. Vi følger oppskriften.

Bambi på isen

Tror jeg må justere ned det jeg skrev om skiføre på Tronfjell. I morges var det 8 grader og blank is her. Jeg lo godt da jeg så engelsk setteren på morgenluftingen, hun kom ikke langt. Så kom jeg på at jeg kanskje ikke så så elegant ut selv. Og jeg lo definitivt ikke da vi skulle ut med bilen; hvem var det som sa at vinterdekk uten pigg er like bra?

Chablis er tilbake

Full begeistring da Chablis meldte sin ankomst igjen. Hugulias Chablis er født her for ca 16 måneder siden og etter et suksessfullt år er hun tilbake her. Hun har med seg sin halvbror Asso, også han godt kjent hos oss. Vi møttes på fjellet for en jakttur før jeg overtok hundene. De hadde kjørt langt og hadde fortjent et bedre jaktvær. Det var skikkelig vinterlig, med til dels mye vind og en periode snødde det. Rypa var lett og vi kom ikke ordentlig innpå. Men vi så fugl og endel spor, bikkjene jobbet godt og brydde seg ikke om været. Og vi var vel enige om at det hadde vært en fin tur.

Tiki på sporet

Trolla er på hugget etter fødselen og i dag gjorde hun en kjempejobb i skogen. Bra søksarbeide resulterte i los på drøyt 1 km. Tiki er snart 3 måneder gammel og allerede godt skogsvant. Elgspor er hun også kjent med. Vi fant sporet etter Trollas elg og fulgte dem. Tiki foran og jeg etter. Det tok sin tid, men etter en times tid var vi på plass ved losen. Tett inntil en stor furustamme satt vi og Trolla presenterte en elgokse 15 m fra oss. Den skiftet på å gjøre utfall mot henne og beite på noen kvister. En fantastisk opplevelse. Kameraet lå trygt i lomma under hele seansen, jeg kom ikke på å få det fram. Etter hvert fikk oksen nok av oss og stakk. Trolla fulgte på og det ble ny los på 500 m mens jeg fant fram primusen. Innen vannet var kokt, var losen beveget seg tilbake mot oss og det ble kaffe til fin los på 250 m. Etter et par timers los, kom jeg på at vi skulle ta bilde av den. Det er ikke optimalt å ha med valp når man skal snike seg innpå elgen og denne gangen lykkes vi ikke. Den ble skikkelig støkt og Trolla fikk seg en 3 km løpetur før hun returnerte. Da hadde vi en drøy tur igjen til bilen. Det var en liten valp som sov godt i ettermiddag, med hodet fullt av inntrykk.



Adskillelse

Når føllene er rundt et halvt år gamle, er det på tide å begynne å klare seg selv. Da blir de skilt fra mødrene sine. Det har vi gjort denne helgen og det har vært litt leven. Føllene skal stå inne i en stor løsdriftsboks i en periode. Der har de trøst i hverandre og kan konsentrere seg om å ta opp nok næring i form av høy og kraftfor. De tar det bra. Mødrene går ute på jordet og roper på de små. Og så traver de rundt på beite og leter etter føllene eller en åpning i gjerdet. De har 60 mål å gå på, så det blir litt trim. To av hoppene hadde ikke føll i år, så de slapper av og ser litt spørrende på sine medsøstre. 4 av 5 er drektige, så det varer ikke lenge før de har nye føll å ta seg av.

Hvordan går det med Zircus?

Zircus røk achilles-senen under jakt-trening for 2 måneder siden. Den ble sydd sammen og benet fiksert i strekkposisjon med en skrue. I 7 uker har hun vært helt i ro med kun små lufteturer. Zircus er en energibombe og en overskuddshund, ikke skapt for å ligge i sofaen. Men dette har hun taklet fint; like blid hele tiden. Jeg er litt imponert over henne.
I forrige uke ble skruen fjernet, på søndag skal vi ta de siste stingene og så er det fritt fram for opptrening. Senen er grodd fint og Zircus går normalt på benet. Nå skal vi trene opp igjen muskulaturen og bevegeligheten i benet, slik at hun er best mulig rustet til å takle nye belastninger. Målet er å bli fullt brukbar som jakthund igjen.

Rypejakt på snøføre

Snø ingen hindring; ut på tur. Det går greit til fots enda, men noen overraskelser blir det. Jeg sto på skallen i den isete stien på vei opp til fjellet, og slet litt i de kamuflerte myrpartiene og steinrøysene. Neste gang blir det på ski, tror jeg.

Rypa trykket fornøyd i områdene med snø forrige helg. Nå er det såpass mye snø at fuglen sitter for det meste under trærne hvor lyngen fremdeles stikker fram. Det ble mange stander, men rypa var lur i dag. Jeg fornemmet bare at den tok i vei når jeg var på vei opp til hunden. Den fløy så lavt at et sted fant jeg vingespor i snøen 15 meter etter oppflukststedet.

Jeg gikk helt opp på snaufjellet, men der fant jeg lite fugl. Desto mere snø og tungt å gå. 

En fantastisk dag med strålende sol fra blå himmel. Mens jeg sto der i høyden, så jeg tåka fylte dalen under meg. Før jeg visste ordet av det var også fjellet og alt rundt meg oppslukt. Var det derfor rypa oppførte seg som den gjorde? Tåka kombinert med stillheten som det blir når landskapet er innhyllet i snø og tåke.

Ingen grunn til å sitte inne i helgen, fjellet har mye å by på. God tur! 

Rypejakt ved inngangen til vinter

Rypejakta varer lenge og har flere faser. De fleste er opphengt i første uka, da er det om å gjøre å komme seg ut. Været er ofte bra, rypa trykker ofte godt og kullene sitter ofte samlet. Ofte går man i kø, og i terreng med mye fugl, smeller det overalt.

I oktober blir det roligere på fjellet og det er sjelden man møter folk. Været varierer og rypa er ofte vanskelig å finne og tar lett til vingene. Spennende jakt for erfarne hunder og jegere.

Etter hvert kommer den første snøen og legger seg som et lett teppe mellom kjerr og einer. Rypa som er blitt helt hvit, puster lettet ut og slapper av. Temperaturen ligger rundt null inntil sola får tak utpå dagen. Det er lett å gå på den frosne bakken. Snøen og frosten fjerner forstyrrende lukter og gjør det lett for hunden å jobbe. Det blir mange stander, rypa trykker og vi kommer godt innpå. Jo, rypejakt i november og desember kan være vel så bra som i september. Men man må sjekke værmeldinga.

I dag ble det en fin tur med Maja. Hun er flink til å finne og til å behandle fuglen. Og så er hun helt komplett i oppflukt og skudd. Da er det lettere for mor å skyte med gevær og kamera. 

Forskningsforum

 

Et årlig arrangement i NKK regi er forskningsforum på Veterinærhøyskolen. Jeg bruker å ta turen dit, og i år var intet unntak. Litt ekstra i år, fordi det er 20-års jubileum for forumet som bare har vokst seg større. Forumet samler forskere, veterinærer, tillitsvalgte i hundeklubber og hundeeiere og tema er aktuelle forskningsprosjekter på hund.

I år var det 10 foredrag med et bredt spekter, fra kloløsning og hypotyreose, via magesår og adferd til harepest hos hund og jeger, for å nevne noe. Forskning på å identifisere gener for de forskjellige sykdommene står stadig mere sentralt, og målet her er å kunne gi oppdrettere gentester som verktøy i avlsarbeidet for å sikre at det ikke avles på bærere av sykdom. Frode Lingaas har en stor gruppe unge og entusiastiske forskere i sin stab ved medisinsk genetikk ved NVH. Flere forelesere betonte også betydningen av forskning på sykdom hos hund som modell for forskning på sykdommer som også opptrer hos mennesker, for eksempel enkelte kreftformer.

Takk til NKK som har laget en fin plattform for samarbeidet mellom forskere, veterinærer, klubber og hundeeiere, og som gjør en stor innsats når det gjelder å spre kunnskap.

Program finnes på http://web2.nkk.no/nyhetsarkiv/programmet-til-forskningsforum-er-klart/ og referat kommer sikkert i Hundesport.

Nye pointere på gang

Sildrebekkens Black Spirit er drektig med Hallingnattens Tørst, valpene ventes medio november. Spirit er ei overskuddstispe som er premiert med 1UK og 2AK, samt 1AKK på utstilling. Hun er fra et kull som ga oppdretteren Wassbergprisen i 2008 for beste unghundkull.
Spirit eies av Roar Ødegård på Røros. Roar er en av de mest suksessfulle pointertrenere i Norge og er innehaver av Gullmerke i pointerklubben. Han har også sittet i pointerklubbens avlsråd. Han parrer tispa si fordi han er klar for en unghund han kan satse på igjen.
Tørst er en stor, elegant hann med masse fart og jaktlyst og djerve fuglearbeider. Roar har valgt ham mye på grunn av hans solide avstamming. Gjennom Sult (NM-finalist 2006) og Marna, bærer han Ylajalis blod, Molle-blod, i tillegg til blod fra broren til Wasa for å nevne noe. På dog-web www.nkk.no finnes info om begge hundene, stamme og resultater.

Intis jakt

I forrige uke var Inti på besøk i kennelen, sammen med damene sine: Es Tessa og dachs Beverly. Sørhaugliens Inti er født her for drøyt to år siden og er sønn av Sørhaugliens Tia og Vigdaættas Asso. I hele valpetiden kalte jeg ham for Min, say no more.....
Jeg fikk rapport og bilder fra jakta, av en meget fornøyd eier. Inti er en veldig trivelig hund som er morsom å jobbe med. På jakta i år har han lykkes godt og eieren er mest fornøyd med samarbeidet i søket og viltfinnerevnen. Og det er vel noe av det viktigste. Det gjenstår visst litt på ro i oppflukt, men han sikres med line og får tid til å stabilisere seg.
Jeg fikk se selv at kontakten er på plass, vi trente i skogen mens han var her. Inti har en herlig og kraftfull aksjon og format i orden. Riktig elegant å se på. Og det er ingen ulempe, tross alt bruker vi mye tid på å se på hundene våre i søk.

Trollas valper er levert

Sent i går kveld kom Jo for å hente Mike. Tiden hadde fløyet på ettermiddagen; først måtte de gjøre opp elgkalven de fikk utpå dagen, deretter måtte de få inn Jos hund som sto i los ute på 2 km. Det er en skikkelig tøff gutt som jeg håper Mike kan matche. Det ble fin kontakt med en gang, selv om Mike hadde veldig fokus på middagen han måtte vente på. Tiki ble igjen alene, men det har hun tatt med overraskende stor ro.
Leveringen av valpene har vært en stor fornøyelse. De kommer til erfarne, trivelige jegere og hundefolk og kommer til å få de beste muligheter til å utvikle sine evner. Responsen på kullet har vært overveldende, og jeg har langt flere henvendelser enn valper. En har til og med satt seg på liste på neste kull. Men nå er det først og fremst jakt som gjelder for Trolla. Og kanskje en jaktprøve utpå.

Frøyas jakt

Knut og Frøya har sendt bilde og hilsen fra jakta. Frøya har vært hos oss hele sommeren i 3 år, og er klar for jakt når hun blir hentet. I år har de hatt mange fine jaktdager på rypefjellet før det ble skogsfugljakt. Frøya har vært i kjempeform og hatt mange fine stander. Det har blitt både ryper og skogsfugl i sekken. På Kvikne var det mye vind og vanskelige forhold, og Knut forteller at Frøya lå helt paddeflat på bakken for å få lukten av en enkelt stegg. I skogen har de hatt mye springende fugl, men Frøya er flink til å følge på og holde fuglen nede.
Med slike tilbakemeldinger vet jeg at jobben som er lagt ned, har båret frukter. Og hos oss er det ikke slik at ute av øye, ute av sinn.

Stian pluss Panto = suksess

I kveld hentet Stian valpen sin, og han valgte den største og førstefødte. En veldig trivelig, rolig og trygg gutt som jeg er sikker på at vil gi sin nye eier mye glede. Og jeg er sikker på at han vil få sjansen til å utvikle sine evner hos Stian. Lykke til begge to!
Det er alltid spennende når valpekjøperne kommer for å velge valp, å se hva de synes om valpene, hvilken de liker best og hvordan de kommer overens. Noen ganger ser de andre ting enn jeg, eller legger vekt på andre ting enn det jeg hadde trodd. Det er mye som spiller inn når man skal velge valp, men til syvende og sist oppstår det en kontakt mellom valpen og den nye eieren som blir avgjørende.
Nå har jeg to valper igjen fram til neste helg, og vi skal kose oss. Siste hannhund heter Mike etter sin far og er en oppvakt krabat. Velkommen neste helg, Jo.

Førstevalg på valp

Sent i går kveld var Arve med familie her for å hente valpen sin. Her er de klar til avreise med Stitch (navnet er valgt av oppdretter og bør være velkjent for de som har fulgt barne-tv: liten, blå og kjempesterk, og en tanke egenrådig, men god på bunnen). Stitch kommer til en særdeles ivrig jegerfamilie og blir ikke ensom. Det står 4 andre elghunder og venter på ham, så det er godt han er vant til mange hunder.
Arve har førstevalg på hannhund og brukte litt tid på å plukke ut hvilken han ville ha. Han opplevde det samme som jeg, nemlig at det er et meget jevnt kull. Og akkurat som meg, måtte han inn og dobbeltsjekke etter at valget var tatt. Jeg har hatt mange kull her nå, og jeg tror det er første gang jeg ikke har kunnet plukke meg ut en spesiell favoritt. Det er hippsomhapp hvilken en tar. La oss håpe det betyr at alle blir like bra, og enda bedre enn sine foreldre.

Rypejakt i tåka

Høsten er ikke fullkommen uten rypejakt i Magnilldalen. På tirsdag la vi i vei og kom akkurat opp på fjellet da tåka la seg som en dyne over terrenget. Det ble både kaldt og vått etter hvert, og det var like greit å sette seg til en stund. Røverdatter har funnet roen, eller har hun gitt helt opp?
Vi så noen ryper i løpet av dagen, men de er drivendes hvite og ikke lett å komme innpå. Vi trenger et lite lag med snø for få fine jaktforhold igjen. Men i skogen, på vei ned, hadde Røverdatter et djervt og presist fuglearbeid på ei hvit rype som prøvde å gjemme seg under ei bjørkelegg. Frøkna har hittil ikke fått riktig så mange sjanser som hun skulle hatt, så det var moro at hun lykkes på en vanskelig dag.

Kveldsstemning i Strømsåsen

Variert meny

Akkurat 8 uker og snart 7 kg. Det er mye som skal utforskes og det meste skal smakes på. Høyt på lista kommer elgmøkk, men krekling og tyttebær duger også. Bark er best å leke med, men mose og sopp kan tygges en god stund.

Mor holder på å stenge melkebaren, det ble særlig tydelig etter at hun hadde fått seg et ordentlig slipp i skogen. Men hun tar seg godt av valpene allikevel, i dag lekte hun med en av hannvalpene så det var en fryd å se.

 

Klubbmesterskap i Østerdal Fuglehundklubb

Takk til Dalsbygda for å gi oss tilgang på Mastukåsa igjen! En kjempedag i verdens beste jaktterreng. Strålende sol, blå himmel, ca 55 hvite ryper som samarbeidet greit for årstiden, områder med litt snø, lettgått terreng, god stemning, gode hunder. Bare synd vi ikke hadde med hagler.
Velfortjent seier til Hugulias Raja og Ketil Stokdal etter 3 fuglearbeider. Moro at Ketil som har bidratt så mye i klubbsammenheng i mange år, står øverst på pallen i år. Jeg tok en del bilder som jeg skal prøve å få lastet opp på face-book i kveld. Se ellers www.fuglehundklubben.no for resultater.

Førstemann ut i verden

Jammen har tiden gått fort. I dag reiste Hallingnattens Mira som førstemann av Trolla og Tysons sine valper, ut i verden. Ingen tvil om at det er en veldig fin dame som skal til en aktiv familie i Trøndelag. Lykke til på ferden lille venn!

Høst på hell

Slik så Tronfjell ut midt på dagen i går. 

 Men vi har fremdeles fantastiske høstdager, det er lenge siden vi har hatt en så fin høst.

Hyggelig tilbakemelding for oppdretter

I går ringte Andreas fra Trøndelag for å fortelle om Varg. Varg er fra Gåtes kull med Havahaugens Tiko som ble født i slutten av januar i år. Han forteller at han er strålende fornøyd med hunden, som han beskriver som veldig sosial og trivelig med "alvorlig bra lynne og evner". Det er felt to elger for Varg i fine situasjoner etter at han har sporet innpå.

Det var en veldig hyggelig tilbakemelding å få, så i dag har jeg ringt til resten av kullet. Vi var samlet her for drøyt 2 måneder siden, men jeg ringte for å høre hvordan starten på jakta har vært.

Alle er kommet godt i gang. Fix i Folldal skal være løshund og har ikke vært på jakt enda. Han trenes med sikte på å bli sluppet på jakta til neste år. Djerv kom til ny eier rett før jakta og de trenger litt tid til å bli ordentlig kjent. Men han har vært med på jakta og viser gode takter. Messi tjuvstartet med 14 dagers jakt i Sverige før han fikk jakte her. Han har sporet og vært innpå elg flere ganger og vært på 4 fall. Også Kira og Bonzo har fått mange fine opplevelser og sporet innpå elg flere ganger.

Oppsummert tilbakemelding er veldig positive med hensyn på gemytt; det ser ut til å være sosiale, uredde og trivelig unghunder. De viser gode sporegenskaper og flere begynner å få tak på overværsarbeid. Jaktlysten er meget god, men noen av dem er i overkant ivrige. Så noen har litt å jobbe med der, men det er bedre å jobbe med en som må holdes igjen litt, enn en som ikke vil.

Det er moro å levere valper når valpekjøperne er så ivrige som disse. Og det er helt topp at valpene har det så bra og får prøvd seg så til de grader på det de skal. Så gjelds det bare å huske på at det er veldig unge hunder som må få tid og ro på seg til å utvikle de evnene de har.

Elgfall

Gåte og Harald med en perfekt avslutning på en flott jaktdag. Etter et flott opeværsarbeid, fikk de øye på oksen som lå 150 m foran dem. Helt ro i 15 minutter før oksen reiste seg og det smalt. Gåte og Harald har fått et flott samarbeid og det betaler seg i form av slike flotte jaktsituasjoner. Men det har ikke kommet gratis. Her ligger det mange timers arbeid med grunndressur og jakttrening bak.
Det har vært et fint år for Gåte. I vinter fikk hun et pent kull som ser lovende ut. Hun kom seg fort etter valpingen og har trent godt i sommer. Sammen med Harald har hun lykkes nesten til fulle med premie på alle sine jaktprøvestarter i høst. I tillegg har hun gjort en meget god innsats hittil i jakta og viser seg stadig som en solid jakthund. Og fruen er bare 3 år gammel! Jeg er heldig som har slike gode samarbeidspartnere.

Høstens valpekurs

I kveld var siste kveld på høstens valpekurs. Det har vært et veldig morsomt kurs. Vi har logret, bannet og ledd masse. Vi har funnet ut at Reidun kan være en fin provokasjon og at det er lettere å få til ting når alle synes det er gøy. I kveld kjørte vi gjennom alle øvelsene og jeg ble imponert over framgangen. Så trente vi føring av hund i terrenget til det ble så mørkt at vi nesten ikke så den hvite setteren. Og den så i hvert fall ikke oss.
Lykke til videre!

Morgenstemning i september

Forrige søndag kjørte jeg til Hjerkinn for å dømme tidlig på morgenen. Fullmånen lyste opp jordene da jeg dro. Jeg passerte Savalen og stemningen var trolsk. I enden av vannet passerte jeg ei jakthytte med elgjegere. Det lyste varmt ut av alle vinduene og det røyk fra pipa. (På tunet sto en diger badestamp og jeg måtte smile litt når jeg så for meg alle møkkete elgjegere på vei til stampen om kvelden).
Jeg kjørte over fjellet, der pleier jeg ofte å se fugl. Men ikke denne morgenen. Det var stille. På vei opp Folldal hadde jeg på et punkt snøkledte Rondane rett forut. Videre passerte jeg tre ansamlinger med elgjegere som sto og hutret på treffpunktene sine i veikanten. Gla for at det ikke er jeg som skal fryse på elgpost i dag.... Så fikk jeg soloppgangen i ryggen og landskapet ble farget gyldent. Rundt den siste svingen og der lå Hjerkinn foran meg med Snøhetta som tronet hvit over landskapet. Det må bli en fin dag. Og det ble det!

Sosialisering

 

Utviklingen går med stormskritt, valpene nærmer seg nå 7 uker. Vi er på en tur i nærområdet hver dag, så de får oppleve nye omgivelser. Da dette først og fremst skal bli gode jakthunder, er sosialisering i form av å bli kjent med skog og mark det viktigste. I går spiste de bark og bærlyng, i dag ble de kjent med bekken. Katten pleier å leke med valpene, men da protesterte mor høylytt. Og katten har med rette, stor respekt for Trolla, så han stakk av.

Valpene har stor utforskertrang og er ikke redd for å bevege seg på egenhånd. De springer i alle retninger og da er det greit å ha litt assistanse. Det gir samtidig sosialisering med barn. Alle valpene som kommer herfra er godt vant til barn, det er fint for både to- og firbente. Men det er like viktig at barna lærer seg spilleregler og en god måte å omgås hunder og valper på som motsatt.



 

Step pokalen 2013

Nytt i år i Pointerklubben er unghundløpet Step pokalen. Det er et lukket løp for pointere, laget etter inspirasjon fra Danmark. Målet er å samle unghunder fra hele Norge for å mønstre årgangen for oppdrettere og andre interesserte. Det skal arrangeres hvert år under Pointerklubbens hovedprøve på Hjerkinn.
I år fikk Christian Slettebakk og jeg æren av å dømme løpet. Vi gikk i Kvitdalen, et terreng jeg ble kjent med forrige helg. Vi hadde en kjempedag, med fine forhold og god stemning. Litt artig, men rypene satt omtrent der de satt forrige helg. Det er et åpent løp, første runde blir derfor nærmest som en kvalifisering å regne. Kun hunder som viser jaktlyst i øverste klasse får gå videre til finalerundene. Eneste hund med fuglearbeid i første runde, hadde små mangler søksmessig og ble avsluttet med 2UK. Til finalerundene fikk vi med oss 5 hunder som etter hvert fikk sine sjanser i fugl. Vinneren ble Orremåsens Junior etter Black Luckys Ingo og Tiurskogens Foxy Lady. Et supertalent som jeg håper utvikler seg videre til stjernenivå. Fra kritikken i første runde sakser vi; søksmessig; kan det gjøres bedre? Stort format med reviering og kontakt, fart og intensitet. Og vett til å justere søket fornuftig etter biotopen i senere slipp. To presise fuglearbeider. En verdig vinner!
Nå gjenstår evaluering og justering av regelverket for løpet, målet er at løpet skal få betydning i avlsarbeidet.
Alt om Pointerklubbens hovedprøve med resultater finnes på http://kongsvoll.pointer.no/. Der kan dere også lese rapport fra det norske pointerlaget som fikk sølv i nordisk pointermatch.