Jeg har visst blitt ei pingle

Kjøpte jaktkort i et spennende terreng for ei tid tilbake og gledet meg til en ordentlig jakttur i fjellet med Mercy og Margaux igjen. Det er et stykke å kjøre inn i fjellet, så et stykke å gå til et riktig rypeterreng. Med bare flekkvis dekning.

Så kom dagen. Meldingene på Yr var ikke lystige. Det ville bli en tøff tur. Lurer på hvor mye snø det er i veien, den blir ikke brøyta. Husker en senhøstdag med Tiki i fjellet, det snødde hele dagen og det var på håret at jeg kom meg ut med bilen. 

Ikke noe problem, sa han jeg kjøpte kortet av. Bare å ha seg i vei. 

Jeg dro ikke: det ble skogsfugl med en unghund istedet 

Adam var ikke lenge i paradis

Eller var det Marianne? 

Jeg har ikke god erfaring med å slippe hundene på det man tror er kjent vilt: gamle spor eller der man mener å vite at det stod vilt. Jeg liker å slippe hundene ut i frisøk, selvfølgelig gjerne i viltrike områder, og la de jobbe med å finne. Denne dagen var det fristende å gjøre det lettvint. Vi hadde losplassen fra dagen før, Amy er normalt god til å ta spor og har noen fysiske utfordringer. Så det ble sånn. Selvfølgelig med forventninger om raskt uttak, lang og god los på rett (skytbart) dyr.

Bakken var stivfrossen og dekket med nysnø. Men Amy setter ivrig i gang og det kan se ut som hun følger et spor på måten hun beveger seg. I godt tempo. 

Vi er ikke kommet lenger i samarbeidet enn at jeg liker å holde meg nær bilen når Amy er i slipp, så jeg venter tålmodig. Hun går sørover og passerer 2 km. Der kommer Ragg, de passerer hverandre uten å ha kontakt.

Amy fortsetter og kommer mot veien der Bjørn står. Han har sett rådyr krysse der et par timer tidligere. Shit, da er det kanskje det hun har spora. Inn i bilen, full fart for å stoppe henne før hun kommer på hovedveien. Klarer det, og kobler en blid og fornøyd jæmthund. Ragg har avsøkt et stort område, vi har ikke hatt kontakt med elg, gårsdagen sitter enda i beina og motivasjonen er dårlig. Amy har allerede 1 time søk. Vi avslutter for dagen. Hverken los eller fall i dag. 

Men det er ganske bra vær og mange timer igjen med dagslys  så jeg tar med en unghund og makker Mercy på fjellet. Det er en annen historie.

Endelig er Raa rå

Hallingnattens Raa er 3 år gammel. Hun er fra NSJCH Hallingnattens Tiki sitt andre kull (med NSJCH Skott). Et kull jeg hadde stor tro på, men hvor jeg ble sittende igjen med de fleste tispene selv, og altfor mange til innjaging. Med dagens hendelse kan jeg nå si at alle i kullet er blitt skikkelige jakthunder som loser elg, det var bare Raa det sto på.

Raa er en veldig trivelig hund.  Hun har en utrolig fysikk, er lett og spenstig, har stor fart og utholdenhet, og en høy arbeidsmoral. Hun er den beste søkeren jeg har hatt, men har strevd med elgarbeidet og med å stille elg. I dag var bare alt på plass.

Det blir halvannen times søk først: hun gjør store, fine runder på over en kilometer avstand. Og kommer blid og fornøyd innom er par ganger. Så drar hun langt fram i vinden, gjør en krok og så blir farten enda større. Langt. Og så blir det los. 1,5 km fra meg; bare å gå. Jeg hører losen godt. Et spennende terreng å gå i og jeg lærer mere om viltet på veien. Mens jeg går tenker jeg på tidligere opplevelser med andre hunder, elger og jaktkompiser.

Så hører jeg losen så tydelig at jeg stopper og sjekker: 500m igjen. Losen hat stått på samme plassen hele tiden. Går litt til. Kan jeg høre dem, kan de høre meg...På 300m tar jeg rifla ut av våpensekken og setter i magasinet. På 200 m tar jeg ladegrep. Jeg vet ikke hva slags dyr hun står med, men har sterk tro på at det er kalv med. Og det er det vi skal ha. Jeg går i en skråli og det veksler mellom hogstflater og tette skogholt. Etter en åpen flate kommer jeg til et tett område med lite undertekst. Når jeg er midt inni blir det stille i losen. 130m. Jeg smatter og plystrer svakt. Raa kommer til meg, overlykkelig. Og drar rett tilbake til losen; ivrig etter å få meg med. 80m går fort når jeg kan følge etter henne. Jeg er på 50m og ser dyra nå. Raa jobber tett foran dem. Det er kolle og kalv. Og mye kvist mellom oss. Står stille, vurderer trær til anlegg, men ender opp med å sette meg ned. Får et fint bilde i kikkerten og sitter godt. Ser hodet til kalven. Så rompa før den glir inn bak mor. Kolla snur seg i min retning og strekker nesa i været. Kalven kommer fram igjen. Først hodet, så er bogen fri i et sekund før den snur seg og forsvinner bak trærne. Jeg er for urutinert til å utnytte sekundet, men det var for kort tid. 

Jeg har vinden rett imot, men er såpass nære at de nok har fått teften av meg lell. For nå går det fort. Gjentak på 900m en stund, så nytt gjentak etter 2,3 km. Huh, det er langt å gå, opp lia. Kjenner det er lenge siden frokost, men går allikevel. Jeg er godt kjent i området og ser meg ut et sted hvor det skal være muligheter hvis det siger den veien. Sånn ser det ut lenge, men så ombestemmer de seg, setter opp farten og forsvinner ut av feltet vårt. Det er nok kalven som er urolig, vi har sett den før. Det blir gjentak og ganglos innimellom. Nytteløst å følge etter, så jeg går opp lia mot en vei. Nå snør det tett. Bjørn henter meg, han har cola og polarbrød i bilen. Vi blir enige om hva vi skal gjøre, så setter Bjørn bilen i gir og sladder avgårde. Det er langt å kjøre rundt. Bjørn kommer fram akkurat i tide til å hindre elgene i å passere veien og forsvinne ut av området. De bråsnur opp lia og blir stående i stålos igjen. Min tur, jeg stiller innpå på 90m og kaller på Raa. Det blir helt stille. Alphaen er strømtom så jeg vet ikke hva som skjer. Får opp trackeren og ser at Raa er nær. Kaller inn igjen og hun kommer..veldig fornøyd. Elgene er fortsatt på vårt område og i morgen rulleres feltene og da er dette feltet vårt. Gjett hva vi prøver på i morgen tidlig.

Jeg hadde noen mål for denne høsten: Få skikkelig losarbeide på Raa så jeg kan få gjort henne ferdig. Få søster Amy back on track etter skade og diverse. Få felt elg selv. Få fin jakt med mor Tiki på 8 år. Alt er innfridd, det har vært en herlig høst så langt. Men som alltid, når jeg har klatret opp, er det nye mål i sikte. Nå skal vi først fylle kvota, så i morgen setter vi kursen for den fine kalven igjen

Det ble hverken premie eller fall for Tiki i dag

Det ble hverken premie eller elgfall for Hallingnattens Tiki i dag. Men for en jobb hun gjorde. Og masse god læring for oss jegere underveis. 

Vi har igjen kalv på kvota. Etter lunsj er det Tiki sin tur. Hun får Halvor som makker. Jeg følger med på tracker. Hun gjør noen runder. Ned lia og rundt den kollen. Der det alltid er spennende. Det går sakte og nærmer seg veien. Jeg blir utålmodig. Stol på hunden: der er det los. Urolige dyr, burde vi la henne jobbe i fred? Spennende å finne ut hva det er.

Halvor er på saken, vi andre følger med. Han er nær, men ikke nær nok til å se dyra. Det er trær og koller, og dyra flytter seg hver gang han er nesten der. Vinden kaster rundt fra alle kanter.

Plutselig kommer meldingen: kolle og kalv! Vi andre får opp farta. Men nå har mor fått nok og tar i vei. Ganske langt. Vi hiver oss i bilene og kjører rundt. Tenker vind og terreng og kommer oss på rett side. Nå står losen bedre, men fremdeles ikke helt stille. 

Halvor gir seg ikke og kommer seg innpå losen en gang til. 60 meters hold. Kalven er ikke med. Kolla har lagt igjen kalven og fått med seg Tiki. Halvor prøver å plystre henne inn. Uaktuelt: hun følger kolla. Jeg kommer meg i posisjon: 450 m. Roper på Tiki. Hun kommer. Jeg roper og roser helt til hun er hos meg. Jenta mi: vi finner igjen kalven en annen dag.

For en drøy uke siden sørget hun for at jeg fikk skyte min første elg i los. Høsten er fin.