fredag 31. oktober 2014
Gåte er halvveis til termin
Det syns godt at det er valper på gang. Gåte dro rett på jakt etter parring og har vært med på å fylle kvota i to jaktfelt. De har hatt masse elg og Gåte har stått på og gjort jobben. Nå er jakta over og Gåte får roligere dager. Hun var i god form ved parring og da går det greit å være med i jakta. Nå begynner hun å bli tyngre og jeg forventer at hun roer tempoet litt selv. På dagtid er hun i luftegården med to yngre tisper; hun trives med det og de trenger sjefen. Ellers blir det tur hver dag, etter hvert bestemmer hun tempoet selv. Matlysten er meget bra nå, perioden med kvalme og påfølgende tap av matlyst er over. Vi venter i spenning!
torsdag 30. oktober 2014
Besøk fra Storsteigen
På Storsteigen videregående skole har en gruppe elever i VG1 og VG2 faget brukshund som fordypning. I forrige uke var de to gruppene på besøk hos oss for å lære om jakthunder. Det ble en fin dag med hovedvekt på stående fuglehunder og elghunder, med rasepresentasjon, gjennomgang av jakthundenes oppgaver og krav i forhold til avl, trening, jakt og prøver, og demonstrasjon av flere momenter. Som avslutning fikk elevene hver sin hund og gikk på tur i skogen.
Tusen takk for et hyggelig besøk og velkommen igjen!
Tusen takk for et hyggelig besøk og velkommen igjen!
onsdag 29. oktober 2014
En spesiell tur
Her ligger Birk og jeg i lyngen og nyter morgensolen for å lande litt etter et fuglearbeid. Herlig!
På vei opp til fjellet hørte jeg orrhanen spille. Det var vanskelig å løsrive seg, men vi hadde bestemt oss for høyfjellet i dag. Og der oppe lokket steggen. En spesiell stemning, ikke akkurat typisk for årstiden.
Jeg sto og så på store mengder småfugl som lettet borti fjellsiden, og ble med ett litt usikker. De blinket så hvite i sollyset, kunne det være ryper? Da lettet det fire ryper i samme område, og de var store og kritthvite i forhold. Rett nedenfor dem så jeg guttungen i stand. I tillegg til det ble det to støkk i dag, det får vi sette på kontoen for erfaring. Den trengs å fylles opp.
På vei opp til fjellet hørte jeg orrhanen spille. Det var vanskelig å løsrive seg, men vi hadde bestemt oss for høyfjellet i dag. Og der oppe lokket steggen. En spesiell stemning, ikke akkurat typisk for årstiden.
Jeg sto og så på store mengder småfugl som lettet borti fjellsiden, og ble med ett litt usikker. De blinket så hvite i sollyset, kunne det være ryper? Da lettet det fire ryper i samme område, og de var store og kritthvite i forhold. Rett nedenfor dem så jeg guttungen i stand. I tillegg til det ble det to støkk i dag, det får vi sette på kontoen for erfaring. Den trengs å fylles opp.
tirsdag 28. oktober 2014
Sønnavinden er mild
eller stormfulle høyder?
Vi holder til på 650moh og har fjellklima. Vinden tar godt når den herjer. Vi er beskyttet av terrenget mot nord, men har fri sikt mot sør. Det betyr at sønnavinden får godt tak. Heldigvis bringer den som regel varm luft.Vi bor og lever tett på naturen, og dagene påvirkes sterkt av været. Det gjør at jeg har lært meg å lese værmeldingen slik at den blir et godt hjelpemiddel i planleggingen av våre aktiviteter. Når en tar hensyn til vindretningene og har god kjennskap til terrenget, kan man få gode dager selv i perioder med styggvær.
PS. I dag satt skogsfuglen i trærne og vinket til oss da de fløy.
mandag 27. oktober 2014
Nå er det ikke greit å være rype
Rypa er helt hvit og det er kun noen få snøflekker igjen i fjellet. Hunden ved min side har synsstand på en stegg som sitter tydelig litt over snøflekken foran til venstre. Synet er normalt ikke hundens sterkeste sans, men det er ingen tvil om at denne gutten ser rypa.
Vinden løyet fint i morges, og det ble flotte forhold. De fleste rypene vi fant, trykket godt på snøflekkene sine og vi fikk jobbet litt med sekundering også.
Sekundering betyr at hunden tar stand ved synet av en annen hund i stand. Det er praktisk på jakt, men i tillegg er det en fin måte å trene fokus og ro i oppflukt. Til den type trening må du ha en hund som er komplett i fugl, ellers blir det bare tull.
Vinden løyet fint i morges, og det ble flotte forhold. De fleste rypene vi fant, trykket godt på snøflekkene sine og vi fikk jobbet litt med sekundering også.
Sekundering betyr at hunden tar stand ved synet av en annen hund i stand. Det er praktisk på jakt, men i tillegg er det en fin måte å trene fokus og ro i oppflukt. Til den type trening må du ha en hund som er komplett i fugl, ellers blir det bare tull.
lørdag 25. oktober 2014
Snøen som falt i går
Snøen som falt i går, var (nesten) borte i dag. Det var blanke ark, orrfuglen satt fremdeles høyt i terrenget og var selskapssyk, og bikkjene satte pris på en 2-timers luftetur.
torsdag 23. oktober 2014
Gåte er drektig
Vår lille ekspedisjon til Bolkesjø dagen før jaktstart har gitt resultater: Gåte venter valper med NJ(L)CH Frigg av Lirebu. En herlig hannhund fra et meget godt kull med solide blodslinjer. Gåte selv er ei lettdressert tispe med stor jaktlyst og utmerkede sporingsegenskaper, noe det ser ut til at hun gir videre til sine avkom. Valper ventes i slutten av november; vi gleder oss!
onsdag 22. oktober 2014
Den som intet våger
Værmeldingen er ikke god for denne uka. På radioen kaller de det innevær. Vi tok sjansen allikevel i dag, gikk i lesiden av fjellet og hadde en fin tur.
Når den første snøen kommer, sitter skogsfuglen ofte og trykker i ly av trærne. Og det gjorde de i dag. De trykket godt for hunden, men satt overraskende høyt i terrenget. Hagla var ikke med i dag, nakken min tillater ikke alltid våpenbæring. Uten hagle får jeg konsentrert meg mere om hunden og det er greit noen ganger.
Når den første snøen kommer, sitter skogsfuglen ofte og trykker i ly av trærne. Og det gjorde de i dag. De trykket godt for hunden, men satt overraskende høyt i terrenget. Hagla var ikke med i dag, nakken min tillater ikke alltid våpenbæring. Uten hagle får jeg konsentrert meg mere om hunden og det er greit noen ganger.
søndag 19. oktober 2014
Gamle venner på ferie.
På vei hjem fra Oslo, plukket jeg opp noen gamle venner som skal være hos oss ut måneden. Vi skal gjøre en operasjon og litt tannstell, og ellers skal vi kose oss med mange turer og skremme noen ryper. Med vekt på ro i oppflukt!
Det er hyggelig å se disse tre igjen og jeg vil samtidig benytte sjansen til å si at jeg setter stor pris på alle dere trofaste kunder! Dere gir liv til Strømsås Gård. Velkommen!
Det er hyggelig å se disse tre igjen og jeg vil samtidig benytte sjansen til å si at jeg setter stor pris på alle dere trofaste kunder! Dere gir liv til Strømsås Gård. Velkommen!
lørdag 18. oktober 2014
Full klaff for Frøya
Glamelding i går: Det ble elgfall for Hallingnattens Frøya etter 90 min los. Frøya er datter av Trolla og Tyson og 14 måneder idag.
Superflink hund og jeger. Nå er det jaktprøve neste. Lykke til!
Superflink hund og jeger. Nå er det jaktprøve neste. Lykke til!
fredag 17. oktober 2014
Vinter i anmarsj
På 850 meters høyde lå det et fint snødekke i går. Unghunden Birk frydet seg på det uvante underlaget.
Tiki var i et terreng lenger sør på tirsdag og der var det fremdeles høstfarger.
Tiki var i et terreng lenger sør på tirsdag og der var det fremdeles høstfarger.
lørdag 11. oktober 2014
Høstferie med gode hjelpere
Tyra, eldstejenta på gården, tok med seg hest til Langklopp for å trene og ha det moro. Marlene og jeg hadde planlagt å bruke høstferien til å jakte rype og gi unghundene erfaring i fugl, blant annet i statsalmenningen i Einunndalen. For at vi skulle få til det, måtte Eili trå til i hundepensjonatet. Og det har hun gjort med stor innsatsvilje. Spesielt Peder har fått nyte godt av Eilis nærvær med fine turer i skogen og jammen, litt dressurtrening og go'biter også. Takk for hjelpen!
fredag 10. oktober 2014
Velkommen til rypeland
Men hvor er det? Ved oppstart av jaktturen så vi ikke mye av terrenget.
Utpå dagen lettet tåka og det ble en fin dag. Oktoberjakta er utfordrende og i dag satt nok rypa høyere enn vi klarte å gå, oppi snøen og tåka. Pointer Tørst var i go'lunet; han tok med seg enormt med terreng, men holdt fint kontakt. Et flott fuglearbeid ved storsteinen oppi lia; presis stand som han holdt lenge, villig og presis reis i etapper og helt rolig i oppflukt og skudd. Jeg skjøt bom på de 4 rypene som satt spikret der. Jeg hadde faktisk litt vanskelig for å se dem først, de var perfekt kamuflert mot underlaget av delvis snødekte kjerr. Det så nesten ut som bakken beveget på seg og jeg nølte litt for lenge. Skitt la gå, vi tar dem neste gang.
Dagen ble avsluttet med setermiddag før vi gikk med hodelykter ut av terrenget. Takk for deilig mat og trivelig følge!
onsdag 8. oktober 2014
Rypejakt i Einunndalen
Første del av jakta i Einunndalen har ikke vært helt vellykket - jaktmessig. Vi har hatt 9-10 sekundmeter, snøvær en dag og regn den neste og mye tåke. Ikke ideelt vær hverken for å finne eller felle ryper. Det vi så av fugl tirsdag, lettet før vi kom på skuddhold. På mandag fant vi et kull som trykket bra, da hadde vi nettopp sett to kongeørn på nært hold.
Men sammen med hundene har vi hatt fine dager inni fjellheimen og tar opp jakta igjen på fredag. Vi satser på roligere vindforhold. Det er ikke mye farge igjen i fjærdrakten nå så litt snø gjør nok rypa bare roligere.
søndag 5. oktober 2014
Mercy nesten 5 måneder
I alderen 4 til 5 måneder feller valpene melketennene og Mercy er godt i gang. Jeg følger med, så blir hun vant til å vise tenner og så ser jeg at det utvikler seg riktig.
I denne perioden er også veldig viktig med sosial trening. Mercy har vært med på valpekurset vårt i høst og hun omgås både to- og firbente med stor entusiasme og kraft. Hun har deltatt på sin første jaktprøve som tilskuer og det tok hun på strak arm. Ble litt overrasket over skuddene som ble avfyrt på ganske nært hold, men ristet det av seg. Biler er hun litt redd for, men det er vel ikke nødvendig å lære at ikke er farlig?
Mercy er mye ute i skog og fjell, og til uka skal hun inn i Einunndalen for å bli kjent med rypene. Duene har hun allerede hilst på. Mercy er en veldig trivelig valp. Hun utmerker seg med en usedvanlig kroppsbeherskelse og fart, jeg bør nok legge vekt på å trene samarbeid....
lørdag 4. oktober 2014
Moro på lavland
Jeg har ikke mye erfaring fra lavland. Startet et par ganger for 15 år siden i Østfold og fikk premiert Hallingnattens Masi. Startet en gang med hans søster på Mjøsprøven i regn på pløgsle og gårdstun uten at det fristet til gjentagelse. I går fikk vi en helt annen opplevelse. Vi gikk på Helgøya i et interessant terreng som var jevnt besatt av fugl. Fra morgenen var det nesten ikke noe vind, fuglen satt i tette kjerr mellom veien, gjerder og sjøen og alle de første hundene ble slått ut på grunn av misbrukte sjanser.
"Her er det fugl", halve partiet sto i stand ved veien mens en pointer hadde fuglearbeid 15 m unna. Det ble dårlig med arbeidsro og da hunden ikke klarte gjenliggerne, ble det takk for i dag. Klart partiet ble litt ekstra nervøse før egen start. Men stemningen holdt seg god, vinden tok seg opp og terrenget ble litt lettere. Maja fikk godkjent, hun så lekker ut da hun tok kantene med høy hodeføring. Men hun ble slått i fugl av en mye eldre og erfaren makker, så det ble ikke noen uttelling.
Det har vært to fine dager på lavland, og det frister til gjentagelse. Det er gøy når det blir så mange situasjoner, og absolutt en spennende jaktform. Men akkurat nå er det tilbake til rypa igjen og neste uke blir det Einunndalen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)