På veterinærinstituttet gjennomføres i disse dager et forskningsprosjekt på hestens termoregulerings-evne. Et av spørsmålene som stilles er: Fryser hesten?
Mens vi venter på svarene, er det lov til å dvele litt rundt temaet. Ja, vil jeg svare. Hesten fryser, hunden fryser og det gjør jeg og. Men opplevelse av kulde vil variere sterkt mellom individer og forholdene rundt dem. Vind og nedbør er vel så viktig som gradestokken isolert sett. På bildene er det nesten tretti kuldegrader, men jeg vil påstå at hestene koser seg i sola. Den ene hesten har et tynt lag snø på ryggen. Pelsen isolerer så godt at snøen ikke smelter.
Der har vi et viktig stikkord; god pels. I tillegg er det viktig med nok fôr av god kvalitet til å dekke et høyt energibehov. Og så trenger hestene ly når de er ute. Ikke bare i form av bygninger, men også i form av vegetasjon. Hester liker seg i skogen når det er ruskevær.
Tilrettelegging er viktig for god dyrevelferd. Hester er i utgangspunktet flokkdyr og byttedyr. Det betyr at de trives flere sammen og at det er viktig med store områder hvor de kan ha oversikt over potensielle farer. Hesten er på mange områder tilpasset et liv i stadig bevegelse. Magesekken er liten fordi hesten skal spise litt her og der hele døgnet. Lungekapasiteten er stor, men ømfintlig og avhengig av frisk luft. Høvene fungerer i bevegelse som en slags pumpe som skal holde blodsirkulasjonen i gang. Å bestrebe tilfredsstillelse av disse behovene er førsteprioritet for meg. Men i det moderne dyrehold må man gjøre mange kompromisser.