Inspirert av Femundløpet

Det har blitt mye snørekjøring i det siste. Det er fin trening for hundene og jeg synes det er moro. Vanligvis kjører vi langs skogsbilveiene her, men denne uka har det blitt flere langturer i terrenget. I dag la jeg seler på blant annet Asso og Chablis som er på besøk og alltid klare for action, og la i vei gjennom skogen, over myrdragene og opp på fjellet. Der kunne vi ikke dy oss og hundene fikk springe løs og jakte litt. Det er jo ikke bare trekkhunder. Fugl fant vi og. Men det var delvis dyp snø og ruskevær.
Jeg har vært fasinert av hundekjøring, særlig når jeg ser hundespannene gli stille over hvite vidder. Men de som driver med det, har enda flere hunder enn jeg, og bruker enda mere tid og penger enn jeg. Hundekjøring er mye hardt arbeid og mye kulde! Opplevelsen med å snørekjøre over viddene med et knippe spreke fuglehunder er ikke dårlig den heller.
I morgen starter Femundløpet på Røros og vil gå gjennom regionen her hele helgen. Det er mulig å følge løpet ute i løypene eller på et av sjekkpunktene. Mye liv og røre! Følg løpet og få info her: www.femundlopet.no/front.jsp?lang=no

Ung selskapsdame

Her på bruket må alle bidra, ung alder ingen hindring. Tiki har vært selskapsdame for en 8 måneder gammel sort elghundhann i helgen. Hun camperer vanligvis sammen med en halvannet år gammel pointer og er godt vant med høyt tempo, men med denne gutten fikk hun hendene fulle.

Nærgående elg

Elgen har vært og banket på i hundepensjonatet i natt. Så i morges var det bånd på elghundene da jeg slapp dem ut i luftegårdene. Gåte bråstoppet på trappa og glemte helt at hun skulle på do.
Men Tiki fikk prøve seg, til store protester fra mor Trolla i luftegården. Elgen sto ikke langt unna og var nok fremdeles litt morgentrøtt. I hvert fall rolig. Og Tiki lærte litt om spor og lukt og elg. Først rotet hun litt rundt, spiste litt møkk, fant ei mus. Så slo hun opp hodet, fikk overvær og jobbet bevisst på lukta. Herlig å se!

Hunder er rasister

Irsksetter Fox har tilbrakt helgen stort sett sammen med jentegjengen; en god blanding av pointer-, engelsksetter-, vorsteher- og grå elghundtisper. Men da irsksettertispa Bris kom, var de andre glemt. Sånn er det ofte, hundene foretrekker sin egen rase. Hvis hunden er eneste i sin rase, trekker den gjerne mot andre lignende hunder, for eksempel fuglehund foretrekker fuglehunder. Blant hunder gjelder like barn leker best. Denne observasjonen benytter jeg meg av når jeg skal legge til rette for trivsel under oppholdet her.

Variert helgemeny

En god gammel venn tilbringer en oval helg hos oss. Vi startet med full service av tennene, så det ble en rolig dag. I går fikk han seg en skikkelig tur i skogen ( som han jaktet!). I dag blir det snørekjøring med jentegjengen. Spørs om han blir like sliten som far når han blir hentet mandag kveld.

Dårlig ånde?

Har du noen gang våknet og oppdaget at du glemte tannpussen kvelden før? Og kjent plysjen på tennene? Kan du tenke deg hvordan det føles etter en uke uten tannpuss? En måned?
Sånn har hundene våre det. Med et godt lag med plysj på tennene. Etter hvert dannes det tannsten i tykke flak og det kan bli betennelse i tannkjøttet. Ubehandlet kan det gi hunden smerter i munnen, nedsatt luktesans og ødelegge tennenes feste i kjeven.
Her er jeg godt i gang med å fjerne tannsten hos en 4 år gammel hund, og det trengs. Hunden får en lett narkose. Ikke fordi det gjør så vondt, men det er uvante lyder, vibrasjoner og vannsprut som kan gjøre hunden redd. Og det er viktig at den ligger stille så jeg kommer til også på de vanskelige stedene.

Etter at tannstenen er fjernet poleres overflaten av tennene. Belegg og tannsten fester seg ikke så fort på glatte flater. Dessverre er det slik at den prosessen starter med en gang og hos noen hunder er det tydelig belegg allerede etter 3 uker.
Bruk kvalitetsfor og styr unna junkfood for å gi hundene best mulig tannhelse. Noen har nytte av dental-sticks, griseører eller tørrfisk. Men det som utvilsomt gir best effekt, er tannpuss hver dag. Hvis du bruker litt tid og tålmodighet i starten, vil de fleste hunder spille på lag når du kommer med tannbørsten. Prøv å lage det til en kosestund. Det er viktigst å pusse på utsiden av tennene, fordi det som regel er der det er mest belegg. Og husk at det er tenner ganske langt inn i munnen. Puss, puss, så får du en suss......?

Avlshopper på vinterbeite

Eili har tatt noen stemningsbilder av avlshoppene. Hoppene er ute hver dag året rundt. De går i flokk og har over 60 mål å boltre seg på. Sånn holder de seg sunne og friske, og får fin pels. Den isolerer så godt at snøen blir liggende på ryggen uten å smelte. Ikke en bekymring i livet, bare nyte freden fram til termin fra mai og utover. 

Solvarme i januar

I dag er jeg glad for at jeg kom meg på fjellet. Etter en iskald morgen med minus 20, satt det litt langt inne. Men med sola blir det et "vindu" midt på dagen og det traff jeg. Sola varmet i ryggen så jeg ble svett på vei opp lia. Det var variabelt føre, men tidvis var det fint for hundene å springe. Både vorsteheren og jämthundvalpen markerte rypespor, og på vei ned ble det også et fuglearbeid. Fuglen var såpass lett at valpen ikke nådde fram før fuglen var fløyet. Heldigvis er vorsteheren rolig i oppflukt, så jeg kunne late som ingenting. Det er ikke nødvendig med preging på fugl for den kommende elgjegeren. Jeg merket kulda da sola nærmet seg horisonten og vi var på tur ned. Selv om det er stille vær, trengs sola for å gi oss levelige treningsforhold.

Penger

Det er et nytt år og jeg er nødt til å gjøre en prisjustering. Den blir beskjeden. Døgnprisen økes med kr 5.- per døgn og jeg lover å levere kvalitet for den femmer'n. Jeg innfører ny pris for oppstalling for kun ett døgn og pakkepris for helg (fredag ettermiddag til søndag kveld). Månedsprisen forblir uendret. Velkommen!

Generalisering av dressuren

Generalisering av grunndressuren betyr å setter dressurøvelsene inn i en sammenheng i hverdagen. Disse fire damene er ivrige og gleder seg til en snørekjøringstur. Men de må sitte her og vente til jeg har fått samlet sammen utstyret; votter fra sommerfjøset og briller fra kontoret. Og så blir det - god tur.

Gjengroing

Fjellet gror igjen. Det vises egentlig ganske tydelig om vinteren. Da jeg gikk her for 10 år siden, var bildet overveiende hvitt. Nå har den mørke furua fått overtaket der det tidligere var snaufjell med litt bjørk.
I går var det surt med mye vind og jeg måtte overtale meg selv til å komme meg ut. Vi la turen til bjørkebeltet og der var det lunt. Under de snøtunge greinene var det en spesiell stemning. Go fant ei rype som hadde samme oppfatning.

Pass på hunden i kulda

I siste nummer av Fuglehunden sto det mange tips om hvordan å beskytte hundene om vinteren. Det er spesielt nyttig for de som har hunder med mye og fin pels, og det fester seg snø- og isklumper i pels og poter.

På pointeren bruker jeg lite utstyr når de er i aktivitet, men setter på dekken med en gang jeg kobler. Forleden dag gikk jeg ut i -10 og det var -6 da vi kom til bilen igjen. Ganske fin temperatur egentlig, men nede i snøen er det adskillig kaldere. Det må man huske på, særlig nå som det er løs snø og hundene synker dypt nedi. Jeg frøs på beina og det gjorde sikkert hundene også. Etter hvert blåste det opp en bitende kald vind med litt nedbør og det tar på kreftene på to- og firbente. I slike forhold er det viktig å avpasse lengden på turen. En time eller to er sånn passelig.

Veldig fint å få et fuglearbeid på slike dager, som belønning til hundene. Og så var det et godt tips i Fuglehunden; tørt varmedekken til hundene når de kommer ned til kald bil.

Utfordringer til hest

For å følge opp jentenes økende hesteinteresse har jeg børstet støv av gamle ferdigheter og klatret opp på hesteryggen. Her vi bor er det ideelt å ri på tur, og vi kan variere med å ri rett i terrenget, på stier i skogen, skogsbilveier eller grusveier. I november red vi en tur på disse to 3-åringene. De er rutinerte foarn vogn, men ikke fullt så vant til rytter. Vi red på en dårlig brøytet skogsbilvei og hadde en fin tur. På vei tilbake møtte vi en bil. Veien var trang og sporet og det var ikke plass til bil og hest i bredden. Vi møttes på en oversiktlig rettstrekke hvor det var en velteplass på siden. Jeg red tydelig framover og signaliserte at vi ville vike, før jeg red styrte hesten inn på velteplassen. Datteren min kom etter meg, men før hun rakk å ri ut av veien, presset bilføreren seg forbi. Det gikk bra, men var veldig unødvendig. Det er lett å være kar, når du sitter i en stor 4-hjulstrekker mot en jentunge som sitter på en hest som er usikker på det som skjer.
Jeg har tilbrakt mye tid på hesteryggen fra jeg var jentunge. Jeg har ridd mange typer hester på mange forskjellige plasser, alt fra spreke galopphester på bane over hinder til trauste dølahester i skogen. Og som de fleste andre ryttere, dessverre opplevde flere vanskelige møter med biler. Mange bilførere har liten forståelse for hva som skjer utenfor bilen og for plassen de gir andre trafikanter. De sitter tross alt godt beskyttet inni bilen selv. Fart er også et problem. Noen ganger kan man prøve å signalisere til bilisten at de må kjøre varsomt. Ofte fører det til en aggressiv respons fra føreren. Noen hytter med nevene eller tuter. Vanlig er det å ruse motoren eller akselerere kraftig idet de kjører forbi. De verste presser seg fram. Adferden er likedan når de møter syklister, skiløpere, barnevogner eller andre biler som kjører saktere. I veitrafikklovens paragraf 3 står det at "enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke blir unødig hindret eller forstyrret.". Kanskje trafikkskolene bør legge mer vekt på dette i undervisningen slik at bilførere får forståelse av sin innvirkning på andre og tar hensyn.

Væromslag

Mandag morgen -30,5, mandag kveld -12.

Det er kaldt når gradestokken passerer 30 minus. Det meste dreier seg om å holde varmen i hus og kennel og passe på at ingenting fryser. Lukene skalkes, hundene er inne og har det fint, men litt kjedelig. Vi lufter 4 ganger daglig og de første minuttene trippes det rundt når de prøver å unngå å trå på den kalde snøen. Noen gjør det de skal og stiller seg utenfor inngangsdøra, mens de fleste setter fart når de skjønner vi skal opp veien. Zircus nyter sine første dager løs på tur. I går var hun med sammen med tre andre løs og to i bånd. Jeg så hun hoppet ut i snøen, det gjør de ofte når de skal på do. Resten av oss fortsatte opp veien, men hun kom ikke. Og jammen hadde hun sett sitt snitt til å ta en liten tur på egenhånd. I minus 27. Når det er aktivitet og jakt, er det mange hunder som ikke bryr seg om kulda i det hele tatt.

Sen ettermiddag og ny tur. Eili og jeg er godt kledd, men merker med en gang vi stikker nesa utenfor døra at det er en helt annen luft. Det kjennes varmt ut, også i kinnene, når vi går. Minus 18. Det er rart med det, oppfattelsen av temperatur er subjektiv og avhengig av mye. Ikke minst klesvalg og hva man er vant til.

Siste lufting for dagen med - 12. I morgen får jeg sikkert start på bilen igjen!

Det ble ordentlig vinter i år og

Så kom snøen. Vi har hatt snø tidligere i vinter, men veldig mye smeltet vekk i den milde jula. På fjellet og i kuldehøl har snøen holdt seg, men oppe hos oss var det mest is igjen. Så det var deilig da snøen kom på fredag. Det blir liksom lunt og lyst, og vi fikk et gnistrende skiføre med nysnøen på veiene. Det øverste bilde er tuntreet i lett snøvær på fredag. Det nederste er utsikten fra hundepensjonatet søndag morgen. 

Sent lørdag kveld nøt jeg kveldsturen med hundene. Det var helt stille, månelyst fra stjerneklar himmel og eventyrlig vakkert med snøtunge trær mot natteblå vinterhimmel. Eventyrland! 

Jaktprøve på tampen av sesongen

Trollas valper reiste i midten av oktober og jeg begynte å slippe henne omtrent ved de tider. Hun var litt ustabil i starten, men det tok ikke lang tid før vi hadde vellykkete slipp. Såpass at jeg meldte henne på prøve i månedsskifte november-desember. På søndag kveld denne uka ble jeg kontaktet av dommer som lurte på om det fortsatt var aktuelt å gå prøve med de vanskelige forholdene. Etter litt frem og tilbake, fant jeg ut at vi fikk ta sjansen.
På dag 2 i løpetiden startet vi på greit snøføre om morgenen. Lavt i terrenget var skaren litt tøff og det ble blod på potene. Utover dagen og høyere i terrenget ble det mere og mere snø for hvert slipp. Vinden var heller ikke til hjelp, det var nesten helt stille. Trolla dro ut og sto på, men kom ikke for elg før etter 5 timer. Uttaket var bare et par hundre meter fra oss og vi hadde lagd nok leven i veien. Det dro til fjells i godt tempo. På 1,1 km ble det stående en stund og vi hørte så vidt los. Men ikke lenge nok før det begynte å bevege på seg igjen. Trolla jobbet i 1 time og 15 minutter uten å få det til å stå mere enn et par minutter hver gang. Da de nærmet seg oss, var det tid for å koble og Trolla kom på innstendig innkalling. Så det ble en null-prøve denne gangen. Men det var en lærerik dag for meg og god trening for Trolla. Det var ingenting å si på innsatsen hennes og med litt tur hadde det gått veien på en lite optimal dag med mye snø, lite vind og lite elg.

Pointere på sporet

Alle mine hunder er vant til å måtte ta på seg forskjellige oppgaver i hundepensjonatet. Det være seg som selskap eller sosial trening for gjestene, makkere, sekunderingsobjekter, provokasjoner under dressurtrening for å nevne noe. Sist helg måtte disse to hjelpe meg å hente Trolla.
Hun fant elg ganske lavt i terrenget og det sto i uttaket. Etter en stund ble det støkt og beveget seg i ganglos høyt opp i terrenget hvor det ble stående. Jeg tok veien rundt og kom fram etter en time, og kom fint innpå kolle med kalv på 100m. Jeg kom i medvind på skareføre så det tok ikke lang tid før det flyttet på seg, opp på det høyeste punktet i terrenget. I den dype snøen var det uaktuelt å følge etter til fots.
Etter 3 timer, synes jeg det var på tide at kolla fikk fred. Jeg spente på meg skiene og tok med pointergutta som drahjelp. De var pigge og veldig glade for å komme ut,  og fulgte villig på elgsporet. Lydløse var vi ikke, så kolla stakk da vi kom på 350 m. Et raskt fuglearbeid i bånd (det er fint både orrfugl- og rypeterreng) og så fulgte vi etter. Det gikk i godt tempo mellom bjørketrærne, og ikke alltid på samme side av trærne for alle tre..... Men vi fikk kontakt med Trolla som avsluttet etter 5,5 timers arbeid. Da vi kom hjem på gårdsplassen ble det akkurat mørkt. Bra timing.
Her er sporene etter kolle, kalv og Trolla som krysset veien.

Angst

Nyttårsfeiringen er overstått og forhåpentligvis har det gått bra for dere alle. Noen vet jeg, har hatt en litt stri tørn med sin hund på nyttårskvelden. Som sagt, så skjønner jeg at hundene blir redde, men det er noe med å kunne kontrollere redselen. Hvis vi ikke tar med oss nyttårsfeiringa inn i stua, bør hundene kunne være rolige i sine vante, trygge omgivelser. Det har mye å si hva slags opplevelser vi har gitt hundene våre fra før og hvor trygge de er. Noen hunder har reell angst og det synes ikke som om noe vi gjør kan hjelpe dem. Disse hundene viser ofte også avvikende adferd i flere situasjoner og det dreier seg sannsynligvis om en arvelig adferd. Norges Veterinærhøyskole driver et prosjekt i samarbeid med NKK hvor genene til hundene som viser unormal angst eller aggresjon undersøkes. Dette for å finne ut mere om årsakene.
Som hundeeiere, kan vi bidra med å sende inn blodprøver av slike hunder til prosjektet, spør veterinæren din ved neste veterinærbesøk. Det medfører ingen ekstra kostnader for hundeeier og resultatene behandles konfidensielt. I tillegg kan vi kontakte oppdretter og avlsråd for rasen slik at de kan ta hensyn til det i den videre avlen. Vi ønsker oss alle trygge og håndterlige hunder.