onsdag 30. desember 2020

En leksjon i respekt

Alfa kom til oss en uke før fødsel. Hun er en trygg og trivelig 4 år gammel tispe som lever opp til navnet sitt. Katja er en 5 måneder gammel herlig gledesbombe, som er veldig husvarm. Disse to møttes for første gang på kjøkkenet hos meg da Katja kommer stormende inn. På 2 sekunder hadde Alfa gjort det klart at småtroll har å oppføre seg. Katja har lært at når man setter seg, så gjør man noe riktig. Så hver gang Alfa så på henne, satt hun seg. Og etter noen minutter lå de avslappet på gulvet.
Etter fødselen ble Katja forvist til gangen sammen med Mercy (som regel med åpen burdør). Så Alfa skulle få være i fred med sine valper på kjøkkenet.
Valpene er to uker gamle og jeg har vist Alfa at hun kan slappe av. Det er jeg som passer på. Katja får komme inn til oss igjen. Men nå er det en helt annen tilnærming. Katja setter seg ved siden av stolen min og titter forsiktig rundt hjørnet. Ser på Alfa, så på valpekassen, så på Alfa.
Sakte flytter hun seg rundt stolen. Er så nysgjerrig, vil så gjerne. 
Nærmer seg Alfa som sitter ved siden av valpekassa. Alfa sier ingenting, sitter bare helt stille.
Katja går helt frem til henne og slikker henne rundt munnen. Så får hun lov. Og kan se ned i valpekassa. Det blir hun ved en god stund.
Jeg har ikke sagt et ord, knapt rørt meg. Bare observert med smil på leppene. De har begge vært klar over mitt nærvær. 
En veldig nyttig erfaring for unghunden, som vil være med henne resten av livet. Også når hun debuterer på jakt. Jeg er temmelig sikker på at unghunder som har lært respekt og å kontrollere seg selv på en sånn måte, vil ha det med seg under de første tilnærmingene til vilt. Det er mindre sjanse for at de sprenger et rypekull eller støkker i vei en elg av pur overmot.
Forresten, da Mercy (også drektig, 6 år) kom inn på kjøkkenet første gangen, sa Alfa ingenting... 






lørdag 19. desember 2020

Alfa får valper - andre uke

Jeg tenker at den mest kritiske tiden for valpene er første døgnet. Og har de kommet seg gjennom første uka, er mye gjort. Så inn i andre uka kan vi senke skuldrene litt. Det går i spising og soving. Alfa steller valpene fint, spiser godt og er pigg på tur. Renselsen avtar. 
Det er noen milepæler i valpenes utvikling. I løpet av andre uka vil alle valpene komme seg opp på alle fire. Fram til det har de ålet seg fram. Nå begynner de å ta sine første skritt, detter overende og ser ut som fulle sjømenn.
Og så åpner de øynene. Først bare som små sprekker, etterhvert større og større åpninger. Det tar tid før de ser ordentlig selvom øynene er åpnet. I begynnelsen ser de bare skygger og lys, men gradvis blir det klarere. Det samme skjer med ørene og i løpet av andre uka opplever jeg at valpene begynner å løfte på hodet når jeg kommer. De begynner å høre meg. Og gradvis tar de i bruk syn og hørsel til å orientere seg i verden. Men foreløpig er det lukt, smak og følelsen av mors varme som er dominerende sanser.  
Jeg begynner å håndtere valpene nå. Det er en viktig prosess med preging på mennesker, tåle å bli håndtert og godta andres signaler. Alt skjer vennlig, kjærlig, trygt og bestemt.
Alfa følger med. Hun må også lære å godta at vi skal holde på med valpene hennes. Hun var ganske mye på vakt i starten og jeg brukte litt tid på å vise henne at hun kan overlate til meg å passe på. Det handler om å føle seg trygg for henne også. Og det var fint å se at hun til og med lar unghunden Katja få se inn i valpekassa.
Det er en sjelden ro og harmoni over denne valpekassa og det er godt. Det eneste som kommer av lyder er små grynt og koselyder, og så lyden av de små melkemaskinene i full sving. Jeg tenker at det er fordi valpene er fornøyd og har det godt




søndag 13. desember 2020

Når tro kan flytte fjell

Når tro kan flytte fjell eller få inn en jæmthund fra los på 1.5 km:
Yr og jeg har jobbet bra og målretta over lang tid med innkalling og samarbeid. Hun har hatt mange fine loser, tre elgfall og premie på nesten hver jaktprøve. I høstens siste slipp for meg drar hun rett ut i søk, finner sin elg etter 20 minutter og stiller den i uttaket, ca 800m ut. Så sent på høsten, er det lite å velge i på kvota og det er feil dyr. Jeg lar henne stå. 
Etter 7 timer i los er det blitt mørkt og det er på tide å hente Yr. Hun står oppå fjellet, jeg kjører så langt jeg kan og når jeg kommer ut av bilen ser jeg at det er 1,5 km opp til losen. Jeg hører losen godt og tenker: hører jeg deg, så hører du meg. Venter på opphold for å få et ord med i laget. Roper et par ganger, men losen går. Roper et par ganger til og det blir litt opphold i losen. Roper igjen og roser, og nå ser jeg på peileren at hun kommer mot meg. Det er mørkt og lang vei. Hun følger baksporet en stund og jeg roper vekselsvis oppmuntrende og rosende. Stadig nærmere, og der ser jeg henne i enden av lyset fra hodelykten. Jeg tar i mot henne med åpne armer og kjenner jeg er rørt helt inn i hjerterota.
I bilen på vei hjem tenker jeg på hvor rått dette egentlig var. Og jeg husker første gangen jeg kalte inn en hund på 1 km. Det var pointer Go, men det var på fjellet så jeg hadde klar sikt til han. Og visste at lyden bar godt. Yr sin mor Tiki har jeg hatt mange rå innkallinger på, både fra los og søk. Lengste avstand er 1,7 km, da var hun i søk. 
En forutsetning for å klare det er selvsagt god trening på samarbeid og innkalling. Men viktig er troen på at det går an og selvsikkerheten til å prøve. Og for å få det, må man ha opplevd eller ha hørt om det.

lørdag 12. desember 2020

Alfa får valper - første uke

Alfa har akkurat fått sitt første kull. Fødselen gikk bra, men var langdryg. Heldigvis er Alfa god i matfatet og tar for seg av mat servert på senga. Valpene er også ivrige i matfatet; alle var rett på puppen da de kom ut.
Alfa spiste også godt gjennom fødselen. Til og med mens hun hadde veer; det har jeg nå aldri sett før.
Jeg tar meg godt av Alfa fra først dag. Gode lufteturer er positivt for matlyst, renselse og humør. Og en tispe som har det godt, tar seg også godt av valpene sine.
Jeg følger opp valpenes vekt ganske nøye første uka. Det er helt normalt å gå ned i vekt etter fødselen, men etter et døgn bør tilveksten starte. Ca 10 % tilvekst per døgn, jevnt over hele kullet. Hvis en henger etter, hjelper jeg den litt med å få plass ved juret. 
Hyppig amming stimulerer melkeproduksjonen, så hvis det er nødvendig passer jeg på at valpene ligger på hver time.
Disse valpene var veldig tidlig ute med riktig sugeteknikk. Det ser du på hele valpen; halen er stiv og vibrerer, labbene godt planta på juret og full åpning av kjever når melka strømmer ut. Og lyden; omtrent samme lyd som en melkemaskin. Dette må skilles fra suging for å få mor til å gi ned, sutting uten effekt og halvsovende kosesutting.
Valpene var som sagt tidlig godt i gang med jobben. Mor var i form og så ut til å ha bra med melk, men et par patter for lite. Kanskje det er derfor det tok litt tid før tilveksten ble som ønsket. I tillegg til at de var litt små ved fødsel. Men livskraft og aktivitet har vært godt på plass hele tiden.