Etter å ha konferert med Yr ble det fuglehund i stedet for elghund i dag.
Jeg er glad i å være på fjellet om vinteren. Det ser jeg at de fleste hundene også er. Det er ofte lett og fint å springe i snøen. Og med snøen som et teppe over landskapet blir luktbildet annerledes. Rypelukta blir mere fremtredende. Men rypa kan være vanskelig og sky og ta lett til vingene. Dette kan føre til at noen unghunder blir mere rampete og springer etter rypa, mens andre igjen blir forsiktige. De er redd for å feile og støkke fugl. Det er særlig vanskelig når det i tillegg er mye vind. Da blir rypene ofte enda lettere. I tillegg kan det være vanskelig for hundene å bestemme nøyaktig hvor lukten kommer fra, og de blir forsiktige.
I formiddag var det stille, som i stille før stormen. Noen ganger aner viltet hva som kommer og blir urolige i forkant. Jeg tar med pointer Maja for å være prøveklut. Hun kan godt utfordres litt med vanskelig fugl, og det er ikke store sjanser for at hun skal ta av hvis fuglen er lett. Viser det seg at vi ikke kommer innpå, blir det trening på å gå i bånd og eventuelt sekundering for unghunden i dag. Nyttig det og.
Vi må gå ganske høyt og jeg ser vinden blåser snøen over kanten av fjellet. Maja jobber og jeg ser det er vanskelig, men så blir det stand. Unghunden fryser i sekundering. Da jeg ser rypa strekke hals rett foran pointeren, skjønner jeg at vi har med snill fugl å gjøre i dag.
Unghunden får prøve seg og går som en vind. Etter en stund tverrvender hun i stand. Rypa trykker godt og letter under 10 meter fra hunden. Hun er helt rolig i oppflukt og vi bruker litt tid på å roe oss ned etterpå. Det blir en stand til på Maja, på ei trykkende rypehøne før vi går ned fra fjellet. Jeg er fornøyd og lett til sinns. Nå må stormen bare komme.
tirsdag 26. november 2013
mandag 25. november 2013
På tampen av elgjakta
Det sies at på denne tiden er det de dummeste jegerne med de dårligste hundene som er ute. Jeg følte meg litt truffet i dag. Dro avgårde uten gps-halsbåndet og gikk i et terreng hvor jeg er lite kjent. Brukte astroen som kart og stoppeklokke. Trolla var flink og var innom hvert 15-20 minutt, men jeg ante bare hvor hun var i mellomtiden. Jeg tok det med ro og brukte tiden til å lytte etter hunden og andre dyr. Det er spennende og intenst å gå i skogen og bruke sansene på denne måten. God gammeldags jakt, var det en som sa.
Siste søksrunden ble på 45 minutter og da synes jeg det var nervepirrende nok, og vi hadde hverken sett dyr eller spor. I morgen blir det med halsbånd, men med astroen i lomma.
PS. Slik ser min vakre Trolla ut nå; ikke akkurat utstillingsklar. Pelsen forsvant med avvenningen av valpene, hun passer snart sammen med pointerne.
Siste søksrunden ble på 45 minutter og da synes jeg det var nervepirrende nok, og vi hadde hverken sett dyr eller spor. I morgen blir det med halsbånd, men med astroen i lomma.
PS. Slik ser min vakre Trolla ut nå; ikke akkurat utstillingsklar. Pelsen forsvant med avvenningen av valpene, hun passer snart sammen med pointerne.
søndag 24. november 2013
Gratulerer til Hallingnattens Fix
Fix fikk excellent og vant juniorklassen på Østerdalen Elghundklubbs utstilling i Folldal i dag. Gratulerer til Harald og Nora, det var kjempegøy. Med det følger han sin bror Varg som også fikk excellent og vant juniorklassen på Løkken-utstillingen for 14 dager siden.
Kira og Messi stilte også og begge fikk fine kritikker, men er foreløpig for små. Det er bare så vidt de er gamle nok til å stille, så vi får ta tiden til hjelp og se om ikke størrelsen kommer etter hvert. Bonzo har utviklet seg fint og så kjempefin ut. Men i ringen ville han bare gå i galopp og ville ikke la seg bli målt, så han må trene litt på det.
Det var en fin utstilling med mange bra hunder til tross for at flere fortsatt jakter. En del hunder ble dømt ned på grunn av røyting og for lett kroppskondisjon, noe som ikke er uvanlig på denne årstiden.
Takk til alle valpekjøperne som stilte hundene sine i dag. Det var hyggelig å se dere igjen og jeg tar spesielt med meg videre at dere er godt fornøyd med gemytt hos valpene deres. Og at alle er i gang med ivrige hunder på trening i felt. Håper lysten til å stille hundene deres fremdeles er der; vi satser på litt fellestrening før vårutstillingen!
lørdag 23. november 2013
Dagens dose
Dagens dose - denne gang var det stand på ei røy. Det er et privilegium å få jobbe med slike hunder.
torsdag 21. november 2013
Brrr, det var kaldt
Da vi startet turen var det minus 18 grader. Det er kaldt når det er den første kjenningen på vinteren.
Belønningen varmet:
onsdag 20. november 2013
Husk småfuglene
Viltet går en hard tid i møte. Det er lett, og koselig å gi småfuglene er hjelpende hånd. I tillegg til fuglefrø i fuglehuset er det igjen rips på busken og det vet jeg de setter pris på etter hvert.
tirsdag 19. november 2013
Rypejakt med voksne gutter
Med voksne hunder velger vi en annen strategi senhøstes. Da er det hagla på skuldra og full gass. Disse to fikk gå 4,5 timer uten pause i dag, GPSene viste nesten 5 mil på hver av dem. Engelsk setteren gruset pointeren, etter 45 minutter sto det 3-0 og pointeren klarte ikke å ta inn forspranget.
Det ble mange fine stander i dag. Jeg har hoppet elegant og lydløst mellom barflekkene og med lav vintersol midt i mot skutt på trykkende enkeltryper som fløy ut mellom fjellbjørkene. Og bommet. Det skal jeg gjøre noe med til våren.
Etter en periode med stormfullt vær og snøfall, har fjellet forandret seg mye. Nå er det kaldt (brusen ble til slush i siderommet) og stille, snødekket er sprukket opp og det er mere barflekker. Det er fint å gå, men bråker mye der det er snø. Rypa sitter enkeltvis eller i par, spredt utover terrenget, helst i bjørka. Den trykker bra og det er sjans for gjenliggere. Ingen grunn til å spare fridagene til neste år! Men sjekk værmeldingen først, endringene kommer fort.
Det ble mange fine stander i dag. Jeg har hoppet elegant og lydløst mellom barflekkene og med lav vintersol midt i mot skutt på trykkende enkeltryper som fløy ut mellom fjellbjørkene. Og bommet. Det skal jeg gjøre noe med til våren.
Etter en periode med stormfullt vær og snøfall, har fjellet forandret seg mye. Nå er det kaldt (brusen ble til slush i siderommet) og stille, snødekket er sprukket opp og det er mere barflekker. Det er fint å gå, men bråker mye der det er snø. Rypa sitter enkeltvis eller i par, spredt utover terrenget, helst i bjørka. Den trykker bra og det er sjans for gjenliggere. Ingen grunn til å spare fridagene til neste år! Men sjekk værmeldingen først, endringene kommer fort.
mandag 18. november 2013
Trening av unghunder
Resepten for trening av unghunder lyder: lite, men ofte. Konkret forskrevet: en stand hver annen / hver tredje dag inntil ønsket resultat. Vi følger oppskriften.
lørdag 16. november 2013
Bambi på isen
Tror jeg må justere ned det jeg skrev om skiføre på Tronfjell. I morges var det 8 grader og blank is her. Jeg lo godt da jeg så engelsk setteren på morgenluftingen, hun kom ikke langt. Så kom jeg på at jeg kanskje ikke så så elegant ut selv. Og jeg lo definitivt ikke da vi skulle ut med bilen; hvem var det som sa at vinterdekk uten pigg er like bra?
fredag 15. november 2013
Chablis er tilbake
Full begeistring da Chablis meldte sin ankomst igjen. Hugulias Chablis er født her for ca 16 måneder siden og etter et suksessfullt år er hun tilbake her. Hun har med seg sin halvbror Asso, også han godt kjent hos oss. Vi møttes på fjellet for en jakttur før jeg overtok hundene. De hadde kjørt langt og hadde fortjent et bedre jaktvær. Det var skikkelig vinterlig, med til dels mye vind og en periode snødde det. Rypa var lett og vi kom ikke ordentlig innpå. Men vi så fugl og endel spor, bikkjene jobbet godt og brydde seg ikke om været. Og vi var vel enige om at det hadde vært en fin tur.
onsdag 13. november 2013
Tiki på sporet
Trolla er på hugget etter fødselen og i dag gjorde hun en kjempejobb i skogen. Bra søksarbeide resulterte i los på drøyt 1 km. Tiki er snart 3 måneder gammel og allerede godt skogsvant. Elgspor er hun også kjent med. Vi fant sporet etter Trollas elg og fulgte dem. Tiki foran og jeg etter. Det tok sin tid, men etter en times tid var vi på plass ved losen. Tett inntil en stor furustamme satt vi og Trolla presenterte en elgokse 15 m fra oss. Den skiftet på å gjøre utfall mot henne og beite på noen kvister. En fantastisk opplevelse. Kameraet lå trygt i lomma under hele seansen, jeg kom ikke på å få det fram. Etter hvert fikk oksen nok av oss og stakk. Trolla fulgte på og det ble ny los på 500 m mens jeg fant fram primusen. Innen vannet var kokt, var losen beveget seg tilbake mot oss og det ble kaffe til fin los på 250 m. Etter et par timers los, kom jeg på at vi skulle ta bilde av den. Det er ikke optimalt å ha med valp når man skal snike seg innpå elgen og denne gangen lykkes vi ikke. Den ble skikkelig støkt og Trolla fikk seg en 3 km løpetur før hun returnerte. Da hadde vi en drøy tur igjen til bilen. Det var en liten valp som sov godt i ettermiddag, med hodet fullt av inntrykk.
mandag 11. november 2013
Adskillelse
Når føllene er rundt et halvt år gamle, er det på tide å begynne å klare seg selv. Da blir de skilt fra mødrene sine. Det har vi gjort denne helgen og det har vært litt leven. Føllene skal stå inne i en stor løsdriftsboks i en periode. Der har de trøst i hverandre og kan konsentrere seg om å ta opp nok næring i form av høy og kraftfor. De tar det bra. Mødrene går ute på jordet og roper på de små. Og så traver de rundt på beite og leter etter føllene eller en åpning i gjerdet. De har 60 mål å gå på, så det blir litt trim. To av hoppene hadde ikke føll i år, så de slapper av og ser litt spørrende på sine medsøstre. 4 av 5 er drektige, så det varer ikke lenge før de har nye føll å ta seg av.
lørdag 9. november 2013
Hvordan går det med Zircus?
Zircus røk achilles-senen under jakt-trening for 2 måneder siden. Den ble sydd sammen og benet fiksert i strekkposisjon med en skrue. I 7 uker har hun vært helt i ro med kun små lufteturer. Zircus er en energibombe og en overskuddshund, ikke skapt for å ligge i sofaen. Men dette har hun taklet fint; like blid hele tiden. Jeg er litt imponert over henne.
I forrige uke ble skruen fjernet, på søndag skal vi ta de siste stingene og så er det fritt fram for opptrening. Senen er grodd fint og Zircus går normalt på benet. Nå skal vi trene opp igjen muskulaturen og bevegeligheten i benet, slik at hun er best mulig rustet til å takle nye belastninger. Målet er å bli fullt brukbar som jakthund igjen.
I forrige uke ble skruen fjernet, på søndag skal vi ta de siste stingene og så er det fritt fram for opptrening. Senen er grodd fint og Zircus går normalt på benet. Nå skal vi trene opp igjen muskulaturen og bevegeligheten i benet, slik at hun er best mulig rustet til å takle nye belastninger. Målet er å bli fullt brukbar som jakthund igjen.
fredag 8. november 2013
Rypejakt på snøføre
Snø ingen hindring; ut på tur. Det går greit til fots enda, men noen overraskelser blir det. Jeg sto på skallen i den isete stien på vei opp til fjellet, og slet litt i de kamuflerte myrpartiene og steinrøysene. Neste gang blir det på ski, tror jeg.
Rypa trykket fornøyd i områdene med snø forrige helg. Nå er det såpass mye snø at fuglen sitter for det meste under trærne hvor lyngen fremdeles stikker fram. Det ble mange stander, men rypa var lur i dag. Jeg fornemmet bare at den tok i vei når jeg var på vei opp til hunden. Den fløy så lavt at et sted fant jeg vingespor i snøen 15 meter etter oppflukststedet.
Jeg gikk helt opp på snaufjellet, men der fant jeg lite fugl. Desto mere snø og tungt å gå.
En fantastisk dag med strålende sol fra blå himmel. Mens jeg sto der i høyden, så jeg tåka fylte dalen under meg. Før jeg visste ordet av det var også fjellet og alt rundt meg oppslukt. Var det derfor rypa oppførte seg som den gjorde? Tåka kombinert med stillheten som det blir når landskapet er innhyllet i snø og tåke.
Ingen grunn til å sitte inne i helgen, fjellet har mye å by på. God tur!
lørdag 2. november 2013
Rypejakt ved inngangen til vinter
Rypejakta varer lenge og har flere faser. De fleste er opphengt i første uka, da er det om å gjøre å komme seg ut. Været er ofte bra, rypa trykker ofte godt og kullene sitter ofte samlet. Ofte går man i kø, og i terreng med mye fugl, smeller det overalt.
I oktober blir det roligere på fjellet og det er sjelden man møter folk. Været varierer og rypa er ofte vanskelig å finne og tar lett til vingene. Spennende jakt for erfarne hunder og jegere.
Etter hvert kommer den første snøen og legger seg som et lett teppe mellom kjerr og einer. Rypa som er blitt helt hvit, puster lettet ut og slapper av. Temperaturen ligger rundt null inntil sola får tak utpå dagen. Det er lett å gå på den frosne bakken. Snøen og frosten fjerner forstyrrende lukter og gjør det lett for hunden å jobbe. Det blir mange stander, rypa trykker og vi kommer godt innpå. Jo, rypejakt i november og desember kan være vel så bra som i september. Men man må sjekke værmeldinga.
I dag ble det en fin tur med Maja. Hun er flink til å finne og til å behandle fuglen. Og så er hun helt komplett i oppflukt og skudd. Da er det lettere for mor å skyte med gevær og kamera.
Abonner på:
Innlegg (Atom)