Jakthund selges

 HALLINGNATTENS MAGI

• 4 år gammel pointertispe
• rolig og hengiven
• solid avstamming
• dokumentert på høyfjell høst og vinter, og skog
• apportbevis
• aversjonsbevis sau
• frisk og i god form etter høstens jakt i Dalsbygda
• Excellent med CK på utstilling
• HD B

Kr. 40 000.-

Hallingnattens Magi Dogweb

Hallingnattens Magi bilde-mappe

Send mail til mariannesteenland@gmail.com med litt om deg og hva du ser etter i en ny hund

Snart sommer og høysesong

 

Våren har festet grepet og vi gjør oss klar for sommeren i hundepensjonatet. Jeg gleder meg til å få besøk av faste og nye gjester på en aktiv hundeferie. I sommer vil hundene møte et sterkt lag som vil sikre at oppholdet blir best mulig, selvfølgelig tilpasset hver hund.

Vårt motto er

Trygghet og trivsel

gjennom gode rutiner, lang erfaring og individuell behandling

Laget består av :

Sjefen sjøl: Veterinær Marianne Steenland har drevet hundepensjonatet i 28 år

Eili Steenland har vokst opp i hundepensjoatet og med hundene

Marte Negård positiv og aktiv jente som er ny av året 

BESTILL PLASS I TIDE: Tel 91105898 (gjerne sms)

 

VELKOMMEN !

Avslutning

 

Mørket faller på, men fullmånen lyser opp.

Jeg går inn i innhegningen til hoppene. Helga er øverst på jordet, hun slikker på saltstenen. Jeg fester leietauet på grimen og hun følger villig med meg. Ingen av de andre følger etter, merkelig nok, så det er lett å komme ut gjennom porten.

Jeg leier henne inn i tvangsboksen i behandlingsrommet. Det er kraftfor i bøtta, Helga er glad i det.

Mens hun spiser, gir jeg henne en sprøyte med beroligende og smertestillende i blodet. Jeg husker da hun kom hit; bare det å gi markkur var med livet som innsats, Nå leer hun ikke på et øre mens jeg setter sprøyta.

Den virker fort og hun slutter å spise. Jeg løfter hodet hennes opp, så jeg kommer til og får lagt inn veneflon. Så åpner jeg tvangsboksen og flytter henne ut på stallgulvet. Det er ikke lett. Men jeg vet hun kommer til falle og da må hun ha plass.

Blå væske i sprøyta, ganske store mengder. Det må gå fort. Jeg klapper henne ikke, bare trykker inn væsken. Løsner leietauet og vi står helt stille begge to. Så faller hun og det hele er over. Det gikk fort og smertefritt. Jeg har gitt deg en god og trygg avslutning.

 

Tar av grime og leietau, legger flis under hodet og baken. Slukker lyset og gjør ferdig resten av dyrestellet. I det jeg har kommet meg inn i huset, kommer kadaverbilen. Han skulle komme i morgen. Bilen har dårlige dekk og han tør ikke kjøre inn bak stallen. Jeg må frem med ATVen og prøve å trekke frem Helga. Hun er for tung. Og jeg kjenner at dette ikke er greit å holde på med. Jeg henter bilen og trekker henne med letthet fram så hun kan heises opp i kontaineren. Jeg rydder bort tau og avføring så morgenen skal bli lettere.

I kveld drikker jeg rødvin. Og ser gjennom alle innleggene om Helga på Instagram.

Snart kommer Jærvsørappen

Jeg falt for Jærvsørappen umiddelbart da han kom i fjor. For en utstrålig! For en flott kropp, for en styrke og spenst og for et herlig travsteg! Vi fant raskt tonen, og det gjorde han også gjennom sesongen med hoppene sine.

Det er etter mitt skjønn en hingst som absolutt fortjener sin sjanse i avlen, og jeg var ikke i tvil om at jeg ville ta imot han i år også. Han fungerte fint i flokken i fjor, men det blir ikke hamning i år. Jeg ønsker å ha bedre kontroll på hoppene og bedekningen, for å sikre at alle blir bedekket og drektige.

Jærvsørappen har unike prestasjoner fra løpsbanen som vinner av både Norsk og Svensk Derby. Hans utrolige speed var vanskelig å stå imot.

Han har en unik stamme med Jærvsøfaks som far og eliteavlshoppa Tuvrappa som mor.

30 seiere, rekord 19,9 og kr 3.928.884,- innkjørt sier sitt.

Trykk på linkene nedenfor og se videoer av derby-løpene i Sverige og Norge. Jærvsørappen har en utrolig speed og han knuste alle på de siste 50 metrene i begge løp.

 Jærvsørappen vinner Svensk Derby :

https://www.youtube.com/watch?v=ZUOgFZNh5O0

 Jærvsørappen vinner Norsk Derby :

https://www.youtube.com/watch?v=gaAqchH81rg

 

Jærvsørappen står til naturlig bedekning og betinger kr 1000.- for sprang og kr 10 000.- ved levende født føll.

Oppstalling av hopper for døgnpris eller fastpris beitesesong. Det tilbys fastpris på veterinær-kostnader.

For bestilling kontakt veterinær Marianne Steenland, tel 91105898 (gjerne sms), messenger eller mail til mariannesteenland@gmail.com

VELKOMMEN!

Lyden av do-døra

Når de hører lyden av do-døra spretter valpene opp i forventning, rart?

Hørselen er en av sansene det er spennende å følge utviklingen på. Det er moro å se når valpene, ved ca 2 ukers alder, løfter hodet når jeg kommer inn i rommet. De begynner å høre. Så skal de lære hvor lyden kommer fra. Og assosiere den med noe. 

Jeg har foret valpene fra de var drøyt 3 uker gamle. Og allerede etter få dager var assosiasjonen på plass. Lyden av do-døra og mat. Rommet fungerer nemlig også som for-rom.

Denne evnen til å  assosiere benytter jeg også til tidlig innlæring. Jeg plystrer når jeg forer, så nå forbinder valpene plystring med mat og meg. Det gir et godt utgangspunkt for innkallings-trening.

Nå skal det også sies at maken til matglade valper har jeg sjelden sett. Og det er en viktig egenskap som gjør mange ting lettere.

Jeg har visst blitt ei pingle

Kjøpte jaktkort i et spennende terreng for ei tid tilbake og gledet meg til en ordentlig jakttur i fjellet med Mercy og Margaux igjen. Det er et stykke å kjøre inn i fjellet, så et stykke å gå til et riktig rypeterreng. Med bare flekkvis dekning.

Så kom dagen. Meldingene på Yr var ikke lystige. Det ville bli en tøff tur. Lurer på hvor mye snø det er i veien, den blir ikke brøyta. Husker en senhøstdag med Tiki i fjellet, det snødde hele dagen og det var på håret at jeg kom meg ut med bilen. 

Ikke noe problem, sa han jeg kjøpte kortet av. Bare å ha seg i vei. 

Jeg dro ikke: det ble skogsfugl med en unghund istedet 

Adam var ikke lenge i paradis

Eller var det Marianne? 

Jeg har ikke god erfaring med å slippe hundene på det man tror er kjent vilt: gamle spor eller der man mener å vite at det stod vilt. Jeg liker å slippe hundene ut i frisøk, selvfølgelig gjerne i viltrike områder, og la de jobbe med å finne. Denne dagen var det fristende å gjøre det lettvint. Vi hadde losplassen fra dagen før, Amy er normalt god til å ta spor og har noen fysiske utfordringer. Så det ble sånn. Selvfølgelig med forventninger om raskt uttak, lang og god los på rett (skytbart) dyr.

Bakken var stivfrossen og dekket med nysnø. Men Amy setter ivrig i gang og det kan se ut som hun følger et spor på måten hun beveger seg. I godt tempo. 

Vi er ikke kommet lenger i samarbeidet enn at jeg liker å holde meg nær bilen når Amy er i slipp, så jeg venter tålmodig. Hun går sørover og passerer 2 km. Der kommer Ragg, de passerer hverandre uten å ha kontakt.

Amy fortsetter og kommer mot veien der Bjørn står. Han har sett rådyr krysse der et par timer tidligere. Shit, da er det kanskje det hun har spora. Inn i bilen, full fart for å stoppe henne før hun kommer på hovedveien. Klarer det, og kobler en blid og fornøyd jæmthund. Ragg har avsøkt et stort område, vi har ikke hatt kontakt med elg, gårsdagen sitter enda i beina og motivasjonen er dårlig. Amy har allerede 1 time søk. Vi avslutter for dagen. Hverken los eller fall i dag. 

Men det er ganske bra vær og mange timer igjen med dagslys  så jeg tar med en unghund og makker Mercy på fjellet. Det er en annen historie.

Endelig er Raa rå

Hallingnattens Raa er 3 år gammel. Hun er fra NSJCH Hallingnattens Tiki sitt andre kull (med NSJCH Skott). Et kull jeg hadde stor tro på, men hvor jeg ble sittende igjen med de fleste tispene selv, og altfor mange til innjaging. Med dagens hendelse kan jeg nå si at alle i kullet er blitt skikkelige jakthunder som loser elg, det var bare Raa det sto på.

Raa er en veldig trivelig hund.  Hun har en utrolig fysikk, er lett og spenstig, har stor fart og utholdenhet, og en høy arbeidsmoral. Hun er den beste søkeren jeg har hatt, men har strevd med elgarbeidet og med å stille elg. I dag var bare alt på plass.

Det blir halvannen times søk først: hun gjør store, fine runder på over en kilometer avstand. Og kommer blid og fornøyd innom er par ganger. Så drar hun langt fram i vinden, gjør en krok og så blir farten enda større. Langt. Og så blir det los. 1,5 km fra meg; bare å gå. Jeg hører losen godt. Et spennende terreng å gå i og jeg lærer mere om viltet på veien. Mens jeg går tenker jeg på tidligere opplevelser med andre hunder, elger og jaktkompiser.

Så hører jeg losen så tydelig at jeg stopper og sjekker: 500m igjen. Losen hat stått på samme plassen hele tiden. Går litt til. Kan jeg høre dem, kan de høre meg...På 300m tar jeg rifla ut av våpensekken og setter i magasinet. På 200 m tar jeg ladegrep. Jeg vet ikke hva slags dyr hun står med, men har sterk tro på at det er kalv med. Og det er det vi skal ha. Jeg går i en skråli og det veksler mellom hogstflater og tette skogholt. Etter en åpen flate kommer jeg til et tett område med lite undertekst. Når jeg er midt inni blir det stille i losen. 130m. Jeg smatter og plystrer svakt. Raa kommer til meg, overlykkelig. Og drar rett tilbake til losen; ivrig etter å få meg med. 80m går fort når jeg kan følge etter henne. Jeg er på 50m og ser dyra nå. Raa jobber tett foran dem. Det er kolle og kalv. Og mye kvist mellom oss. Står stille, vurderer trær til anlegg, men ender opp med å sette meg ned. Får et fint bilde i kikkerten og sitter godt. Ser hodet til kalven. Så rompa før den glir inn bak mor. Kolla snur seg i min retning og strekker nesa i været. Kalven kommer fram igjen. Først hodet, så er bogen fri i et sekund før den snur seg og forsvinner bak trærne. Jeg er for urutinert til å utnytte sekundet, men det var for kort tid. 

Jeg har vinden rett imot, men er såpass nære at de nok har fått teften av meg lell. For nå går det fort. Gjentak på 900m en stund, så nytt gjentak etter 2,3 km. Huh, det er langt å gå, opp lia. Kjenner det er lenge siden frokost, men går allikevel. Jeg er godt kjent i området og ser meg ut et sted hvor det skal være muligheter hvis det siger den veien. Sånn ser det ut lenge, men så ombestemmer de seg, setter opp farten og forsvinner ut av feltet vårt. Det er nok kalven som er urolig, vi har sett den før. Det blir gjentak og ganglos innimellom. Nytteløst å følge etter, så jeg går opp lia mot en vei. Nå snør det tett. Bjørn henter meg, han har cola og polarbrød i bilen. Vi blir enige om hva vi skal gjøre, så setter Bjørn bilen i gir og sladder avgårde. Det er langt å kjøre rundt. Bjørn kommer fram akkurat i tide til å hindre elgene i å passere veien og forsvinne ut av området. De bråsnur opp lia og blir stående i stålos igjen. Min tur, jeg stiller innpå på 90m og kaller på Raa. Det blir helt stille. Alphaen er strømtom så jeg vet ikke hva som skjer. Får opp trackeren og ser at Raa er nær. Kaller inn igjen og hun kommer..veldig fornøyd. Elgene er fortsatt på vårt område og i morgen rulleres feltene og da er dette feltet vårt. Gjett hva vi prøver på i morgen tidlig.

Jeg hadde noen mål for denne høsten: Få skikkelig losarbeide på Raa så jeg kan få gjort henne ferdig. Få søster Amy back on track etter skade og diverse. Få felt elg selv. Få fin jakt med mor Tiki på 8 år. Alt er innfridd, det har vært en herlig høst så langt. Men som alltid, når jeg har klatret opp, er det nye mål i sikte. Nå skal vi først fylle kvota, så i morgen setter vi kursen for den fine kalven igjen

Det ble hverken premie eller fall for Tiki i dag

Det ble hverken premie eller elgfall for Hallingnattens Tiki i dag. Men for en jobb hun gjorde. Og masse god læring for oss jegere underveis. 

Vi har igjen kalv på kvota. Etter lunsj er det Tiki sin tur. Hun får Halvor som makker. Jeg følger med på tracker. Hun gjør noen runder. Ned lia og rundt den kollen. Der det alltid er spennende. Det går sakte og nærmer seg veien. Jeg blir utålmodig. Stol på hunden: der er det los. Urolige dyr, burde vi la henne jobbe i fred? Spennende å finne ut hva det er.

Halvor er på saken, vi andre følger med. Han er nær, men ikke nær nok til å se dyra. Det er trær og koller, og dyra flytter seg hver gang han er nesten der. Vinden kaster rundt fra alle kanter.

Plutselig kommer meldingen: kolle og kalv! Vi andre får opp farta. Men nå har mor fått nok og tar i vei. Ganske langt. Vi hiver oss i bilene og kjører rundt. Tenker vind og terreng og kommer oss på rett side. Nå står losen bedre, men fremdeles ikke helt stille. 

Halvor gir seg ikke og kommer seg innpå losen en gang til. 60 meters hold. Kalven er ikke med. Kolla har lagt igjen kalven og fått med seg Tiki. Halvor prøver å plystre henne inn. Uaktuelt: hun følger kolla. Jeg kommer meg i posisjon: 450 m. Roper på Tiki. Hun kommer. Jeg roper og roser helt til hun er hos meg. Jenta mi: vi finner igjen kalven en annen dag.

For en drøy uke siden sørget hun for at jeg fikk skyte min første elg i los. Høsten er fin.

 

 

Maia får valper

Tre og en halv time tok det, å få ut 8 valper. Men allerede et døgn før første valpen kom ut, sank kroppstemperaturen. De neste 24 timene gikk med til oppblokking og forberedelse. Vi tilbragte mye av natten sammen i sofaen og det ble faktisk litt søvn. Maia var rolig og fin, men spiste nesten ingenting i løpet av disse timene. Vi stresset ikke noe med det.

Første to valpene var tisper. De kom med etterbyrd og hang i puppen nesten før vi fikk fjerna hinnene. Den tredje valpen, en fin gutt, fiksa hun helt selv, da jeg var ute et kort ærend. 

Så kom det en stor gutt til, også den rett på patten. Nå har fødselen vart i 55 minutter og det blir en liten pause. Maia tar villig imot litt mat; jeg har kokt havrevelling med druesukker og kalk, og litt salt.

Det tar litt lengre tid mellom de neste, og alle kommer baklengs. Med etterbyrd og rett på patten.

Maia hviler seg godt mellom veene. 

Fasit etter tre og en halv time er 8 velskapte og livskraftige valper. 3 gutter og 5 jenter. De er middels store og jevne i størrelsen. Det er 4 svart/hvite, 3 rød/hvite og en hvit tispe, så får vi se hvordan fargene utvikler seg. Maia tar rollen som mor med selvfølge med en gang og steller fint med valpene sine.

Hun tilpasser foringsstillingen raskt og i løpet av første dagen er hun innom sittende ammestilling og liggende på rygg. Hun koser seg godt, og sørger for at alle får plass.

Alt ligger til rette for at vi skal kose oss og ha en fin tid med valpene. Godt jobba, Maia

Jeg stoler på Yr

Jeg bruker Yr.no mye, og planlegger etter det. Det blir som regel rett.

Derfor ble jeg litt betenkt da jeg så meldingene for denne uka. Vi har kjøpt oss tre dagers rypejakt-kort de siste dagene mot elgjakta, og gledet oss fælt. Og så skulle det regne hele tiden! Meldingene endret seg stadig, så det var tydelig at det dreier seg om ustabilt vær. Og da kan det slå begge veier.

For en ettermiddag det ble i dag. Et fargespill av lys fra sola som dukket fram rett før den gikk ned, over fargesprakende høstfjell. 

Jevnt med ryper hadde vi, om enn mye enkeltfugl. En ble med hjem i dag også. Forventningene til morgendagen er ikke blitt mindre. 

Og regnet, det kom da vi startet bilen 

Regn med at det ble treff

Fin stand på unghunden Beretta i dag. Rypene trykket godt, så da hun reiste, lettet det fugl på flere kanter rundt oss. Et fint kull. Jeg fyrte av et skudd, syns jeg så en fjær som føyk, men ingen datt. Shit, bom igjen, kjeftet jeg på meg selv. 

Beretta utredet setet fint, det lettet 2 ryper under utredning, men de fikk fly.

De første som lettet, fløy rett fram. Men en fløy ut til siden og forsvant bak kanten til den bekkedalen vi sto over. Hm, tenkte jeg, og sendte Beretta I den retningen når hun var ferdig med utredningen. Og i et kjerr nederst i dalen, fant hun rypa, stein dau. 

Ingen lærepenge, men en påminning om hvor viktig ettersøk er. Og hvor viktig en god hund som mestrer det å finne fugl og apportere er. Jeg hadde ikke funnet rypene i utgangspunktet uten henne. Og den jeg felte hadde ikke blitt med meg hjem heller. Takk Beretta.

Det ble ikke delt ut premier i dag

Det ble ikke delt ut premier i dag, og det ble heller ikke skutt ryper. Hagla, og faktisk egen skytter også i dag, var med, men det var ikke det som var hovedfokus. I dag har vi vært ute med unge hunder som forberedes til en stor oppgave om en uke. 

Når jeg sier at det ikke ble delt ut premier i dag, så betyr det at vi hadde fokus på de tingene vi ikke er så gode på, og på å forbedre det. De dagene det deles ut premier, har vi fokus på å få vist fram det vi er best på.

Økta ble på fem timer og hundene fikk jobbe med søk alene og i konkurranse med hverandre. De ble utfordret på å dekke terrenget i vekslende vind og delvis tung vier. De fikk kjenne på konkurranse, og bli utfordret på lydighet og styrken i samarbeidet med hundefører. Vi har fått sett litt hvor vi står og vi har funnet momenter vi kan jobbe mere med hjemme. Vi har utfordret oss selv og måten vi innvirker på hundene, og jobbet på detaljnivå med god takhøyde. Og hatt det steike moro.

Takk for turen !

Det ble god skytetrening i dag

Fordelen med å bo på fjellet, er at man kan kombinere jakten med hverdagen. Ulemper oppstår hvis man prøver å gjøre alt på en gang.

Det ballet på seg med saker i dag og jeg klarte ikke å legge det fra meg da jeg dro til fjells, altfor sent ute. Noe må gjøres, tenkte jeg og satte på den spillelista mi på Spotify som jeg bruker for å få opp positivt fokus. Støkket to ryper i veikanten før jeg oppdaget at det bare sto en bil på parkeringen. På dag 4 i rypejakta!! Sola strålte og vinden tok tak i håret da jeg spratt ut av bilen med Sia på full guffe. Det blir en fin dag.

Men det ble en dårlig start: elva var stor og stri (hurra for bedre strømpriser), jeg falt overende og ble dratt en meter nedover med hagle og alt utstyr. Startet jakta klissvåt, men tørket opp etter et par timer.

Resten ble en ren opptur. Mercy var i storslag, tok kontroll over terrenget og vartet opp med knallgode fuglearbeid: i tett kjerr og på rabber, på gjenliggere og på nyslått fugl. Margaux var sjanseløs og det tror jeg hun skjønte også. Og mistet litt selvtillit. Det gir dårligere resultat. Men heldigvis tok hun seg inn etterhvert og fikk 3 fine stander på rype I tett kjerr på slutten. Margaux reiser godt, når hun syns jeg er på passe jaktkort hold. Og så setter hun seg rett ned og blir der. For hver situasjon i deg, ble det enda mere kontant.

Mercy går, finner, står sikkert og presenterer som bare en erfaren hund som er trygg på seg selv gjør. Men i oppflukt tar hun seg friheter når hun vet jeg ikke passer på. Og det er faktisk greit akkurat nå. Vi har oppnådd så mye sammen og jeg tenker at vårt neste mål er å gjøre meg til en god feltskytter. Morsomt er det at hvis jeg ikke skyter, så snur hun seg og ser spørrende på meg nå. 

Bag-limiten blir fylt etterhvert og vi rusler tilbake. Sitter litt ved elva og nyter livet. Det er dette jakta dreier seg om: spenningen man opplever som jeger. Rekreasjonen som ligger i å være i nuet i fjellboblen. Gleden ved å se resultatet av år med trening med hundene. Og matauk. Et siste aspekt har vi ikke fått med oss i dag: kameratskapet og samhørigheten som gjerne følger med en jaktdag. Det skal det bli mere av utover høsten.

Noen funfacts fra i dag: 13 stander på Mercy, 5 på Margaux og 4 støkk av meg. 6 timers jakttur med lunsj og to korte pauser. Hundene gikk 4,5 og 5,5 mil, i en snittfart på 13-15 km/t. Tipper de sover godt i natt. I morgen er en  ny dag og flere ryper venter.

 

Det ble skogsfugl

Det er ekstra stas å skyte skogsfugl og i dag ble det en orrhanekylling. De sitter høyt i terrenget her, så det er lettere her enn mange andre steder. Men utrolig hvor mye skydd litt fjellbjørk kan gi.

Jeg var ikke ferdig med en sak da jeg dro på jakt i dag, de siste meldingene ble sendt i bilen - og forlot ikke hodet mitt. Margaux fant det orrfugl-kullet vi var ute etter, for raskt. Ikke vet jeg hva som skjedde, men kullet lettet i to omganger - på litt for langt hold for en uoppmerksom jeger. Altså, skal du på jakt, så får du være på jakt og ikke hundre mil unna.

Vi fant dem igjen og jeg prøvde meg på en orrhane jeg støkket. Jeg hadde ladet med Nittedal spesial og kjente med en gang at den er det bra trøkk i. Hjelper lite det, når målet er for langt unna. Skuddet brakte min firbente venn inn i området og hun fikk stand på kyllingen like ved. Denne gangen ble det fulltreffer. Ny stand på andre siden av myra, men fuglen lettet mellom trærne før jeg kom helt fram.Tåka lå over terrenget og ga en spesiell stille stemning. Litt som å gå inni bomull. Og i stor kontrast til høstfargene som har eksplodert og er på sitt mest intense nå. 

Hunden min var ikke helt i vater i dag. Litt for ivrig, litt for heftig start, litt for stortgående, og til tider nesten litt mere preg av jaging enn jakting. Jeg tar det lungt, det er høstens første jaktdag sammen og vi skal få nok av anledning til å bli enige. Den orrhanen som havnet i bakken, hjalp litt. Men etter halvannen time var farten like stor og det var best å ta en pause.

 Margaux spiser og hviler seg og det hjelper. Etterpå jakter hun i god kontakt i tåka. Vi går i 2,5 timer til og har flere møter med orrfugl: noen i stand, noen uten, noen med skuddsjans og noen uten. Men alle blir igjen i terrenget. Vi har hatt en fantastisk artig jakt, Margaux har gjort en fin jobb og uten tvil fått med seg mange nye erfaringer fra sin første skogsfugljakt. I morgen jakter vi rype og da blir det alvor.