Halvor er på saken, vi andre følger med. Han er nær, men ikke nær nok til å se dyra. Det er trær og koller, og dyra flytter seg hver gang han er nesten der. Vinden kaster rundt fra alle kanter.
Plutselig kommer meldingen: kolle og kalv! Vi andre får opp farta. Men nå har mor fått nok og tar i vei. Ganske langt. Vi hiver oss i bilene og kjører rundt. Tenker vind og terreng og kommer oss på rett side. Nå står losen bedre, men fremdeles ikke helt stille. Halvor gir seg ikke og kommer seg innpå losen en gang til. 60 meters hold. Kalven er ikke med. Kolla har lagt igjen kalven og fått med seg Tiki. Halvor prøver å plystre henne inn. Uaktuelt: hun følger kolla. Jeg kommer meg i posisjon: 450 m. Roper på Tiki. Hun kommer. Jeg roper og roser helt til hun er hos meg. Jenta mi: vi finner igjen kalven en annen dag.
For en drøy uke siden sørget hun for at jeg fikk skyte min første elg i los. Høsten er fin.
Stort øyeblikk 😇
SvarSlett