Fordelen med å bo på fjellet, er at man kan kombinere jakten med hverdagen. Ulemper oppstår hvis man prøver å gjøre alt på en gang.
Det ballet på seg med saker i dag og jeg klarte ikke å legge det fra meg da jeg dro til fjells, altfor sent ute. Noe må gjøres, tenkte jeg og satte på den spillelista mi på Spotify som jeg bruker for å få opp positivt fokus. Støkket to ryper i veikanten før jeg oppdaget at det bare sto en bil på parkeringen. På dag 4 i rypejakta!! Sola strålte og vinden tok tak i håret da jeg spratt ut av bilen med Sia på full guffe. Det blir en fin dag.
Men det ble en dårlig start: elva var stor og stri (hurra for bedre strømpriser), jeg falt overende og ble dratt en meter nedover med hagle og alt utstyr. Startet jakta klissvåt, men tørket opp etter et par timer.
Resten ble en ren opptur. Mercy var i storslag, tok kontroll over terrenget og vartet opp med knallgode fuglearbeid: i tett kjerr og på rabber, på gjenliggere og på nyslått fugl. Margaux var sjanseløs og det tror jeg hun skjønte også. Og mistet litt selvtillit. Det gir dårligere resultat. Men heldigvis tok hun seg inn etterhvert og fikk 3 fine stander på rype I tett kjerr på slutten. Margaux reiser godt, når hun syns jeg er på passe jaktkort hold. Og så setter hun seg rett ned og blir der. For hver situasjon i deg, ble det enda mere kontant.
Mercy går, finner, står sikkert og presenterer som bare en erfaren hund som er trygg på seg selv gjør. Men i oppflukt tar hun seg friheter når hun vet jeg ikke passer på. Og det er faktisk greit akkurat nå. Vi har oppnådd så mye sammen og jeg tenker at vårt neste mål er å gjøre meg til en god feltskytter. Morsomt er det at hvis jeg ikke skyter, så snur hun seg og ser spørrende på meg nå.
Bag-limiten blir fylt etterhvert og vi rusler tilbake. Sitter litt ved elva og nyter livet. Det er dette jakta dreier seg om: spenningen man opplever som jeger. Rekreasjonen som ligger i å være i nuet i fjellboblen. Gleden ved å se resultatet av år med trening med hundene. Og matauk. Et siste aspekt har vi ikke fått med oss i dag: kameratskapet og samhørigheten som gjerne følger med en jaktdag. Det skal det bli mere av utover høsten.
Noen funfacts fra i dag: 13 stander på Mercy, 5 på Margaux og 4 støkk av meg. 6 timers jakttur med lunsj og to korte pauser. Hundene gikk 4,5 og 5,5 mil, i en snittfart på 13-15 km/t. Tipper de sover godt i natt. I morgen er en ny dag og flere ryper venter.