Pointere på sporet

Alle mine hunder er vant til å måtte ta på seg forskjellige oppgaver i hundepensjonatet. Det være seg som selskap eller sosial trening for gjestene, makkere, sekunderingsobjekter, provokasjoner under dressurtrening for å nevne noe. Sist helg måtte disse to hjelpe meg å hente Trolla.
Hun fant elg ganske lavt i terrenget og det sto i uttaket. Etter en stund ble det støkt og beveget seg i ganglos høyt opp i terrenget hvor det ble stående. Jeg tok veien rundt og kom fram etter en time, og kom fint innpå kolle med kalv på 100m. Jeg kom i medvind på skareføre så det tok ikke lang tid før det flyttet på seg, opp på det høyeste punktet i terrenget. I den dype snøen var det uaktuelt å følge etter til fots.
Etter 3 timer, synes jeg det var på tide at kolla fikk fred. Jeg spente på meg skiene og tok med pointergutta som drahjelp. De var pigge og veldig glade for å komme ut,  og fulgte villig på elgsporet. Lydløse var vi ikke, så kolla stakk da vi kom på 350 m. Et raskt fuglearbeid i bånd (det er fint både orrfugl- og rypeterreng) og så fulgte vi etter. Det gikk i godt tempo mellom bjørketrærne, og ikke alltid på samme side av trærne for alle tre..... Men vi fikk kontakt med Trolla som avsluttet etter 5,5 timers arbeid. Da vi kom hjem på gårdsplassen ble det akkurat mørkt. Bra timing.
Her er sporene etter kolle, kalv og Trolla som krysset veien.