Morgenstemning i september

Forrige søndag kjørte jeg til Hjerkinn for å dømme tidlig på morgenen. Fullmånen lyste opp jordene da jeg dro. Jeg passerte Savalen og stemningen var trolsk. I enden av vannet passerte jeg ei jakthytte med elgjegere. Det lyste varmt ut av alle vinduene og det røyk fra pipa. (På tunet sto en diger badestamp og jeg måtte smile litt når jeg så for meg alle møkkete elgjegere på vei til stampen om kvelden).
Jeg kjørte over fjellet, der pleier jeg ofte å se fugl. Men ikke denne morgenen. Det var stille. På vei opp Folldal hadde jeg på et punkt snøkledte Rondane rett forut. Videre passerte jeg tre ansamlinger med elgjegere som sto og hutret på treffpunktene sine i veikanten. Gla for at det ikke er jeg som skal fryse på elgpost i dag.... Så fikk jeg soloppgangen i ryggen og landskapet ble farget gyldent. Rundt den siste svingen og der lå Hjerkinn foran meg med Snøhetta som tronet hvit over landskapet. Det må bli en fin dag. Og det ble det!