Moro på utstilling med elghundklubben

Forrige søndag arrangerte Østerdalen Elghundklubb sin store sommerutstilling med stort oppmøte. Fra kennel Hallingnattens stilte en rekke hunder fra ulike kull, og alle sammen var flott forberedt og presentert.

Ole Østvang stilte sin Hallingnattens Astro (Loshundens IB Boss - Hallingnattens Tiki) og fikk sin andre excellent av to mulige. Og vant sin klasse i tillegg. Som bildet viser er det en veldig trivelig hund, som ble utmerket presentert.

Bård Østvang hadde forberedt og stilte Astro sin bror Rugg for Bjørn Rolstad, som til tross for utmerket handling ikke fikk mer enn sufficient. Fargen på pelsen må ta skylden for det. Målet var å få en utstillingspremie så han kan stille på jaktprøve. Rugg har vist at han har mye å gi i skauen.

Hallingnattens Buster (Loshundens IB Boss - Trollbergets Daisy) og Kim Arne Røhne er erfarne på utstilling og har hentet seg flere excellenter. Denne gangen ble det very good, med begrunnelsen for mye sommerkondisjon. Han vant klassen sin.

Inge Olav Murud har to tisper fra kennel Hallingnatten. De ble presentert i fin orden og ble flott vist, og ble belønnet for det med excellent begge to. Hera er søster til Buster. Hun vant sin klasse og fikk i tillegg CK. Det har hun fått før også, og det blir spennende å se hvor langt hun kan nå når hun har fått stille på jaktprøve. Hun var klar for det allerede i fjor. Den ett år yngre Jaksa etter Boss og Tiki (søster til Astro og Rugg) ble nummer to.

Jeg stilte Hallingnattens Tiki (Jønsesgårdens Tyson - Trollbergets Daisy) i BK og fikk very good. Med hennes datter Tori; og søster til Rugg, Astro og Jaksa fikk jeg også very good. Og var godt fornøyd med det.

Utstillingen gikk i to ringer, så jeg fikk ikke tatt bilder av gråhundene. Det stilte grå fra to av Gåtes kull: Hallingnattens Stripe etter Frigg av Lirebu og eier Preben Negård fikk excellent med CK, og var veldig nære å ta hjem certet. De har flere gode resultater på utstilling og Stripe er en flott hund. Hans bror Odin og Martin Nytrøen fikk good. Aisa etter Fant og Ola Kværness fikk very good, der sto det på avrøyta pels.

Tusen takk til alle sammen som jobber godt med hundene og viser dem fram på utstilling. Det var en veldig morsom dag for meg som oppdretter. Nå kan vi alle rette blikket mot høstens begivenheter i skogen. Men først: god sommer!

Kveld på sommerfjell

En fin lørdagskveld. Stella hilser til Spania. For når familien reiser utenlands, reiser Stella til fjells og trives med det.

Det var stille på fjellet i kveld, bare heiloen og gjøken å høre. Vi gikk på et heilopar uten unger og det var litt rart.

Da vi kom opp i høyden, tenkte jeg at jeg skulle se etter løvmarken. Men rundt meg var det flere småfuru enn fjellbjørk å se. Furua har krøpet høyt opp på få år.

Ellers var det tørrt i fjellet. Jeg gikk i lave sko. Og på toppen var det bare å legge seg ned i knusktørr mose og la tankene fly. Fint på fjellet om sommeren også.

Takseringskurs

Vi gjentar suksessen fra i fjor og arrangerer nytt takseringskurs. Bildet viser god stemning før start på den praktiske utedelen. Det ble gått to linjer på akkurat samme måte som i felt.

Jammen ble det stand også😊 

Og her noteres koordinater og antall fugl i observasjonen.

Hans Ole Solberg øste av sin lange erfaring både i felt og som foredragsholder, og loste oss først gjennom det teoretiske grunnlaget for taksering av rype og skogsfugl, og så praktisk bruke av hund og GPS og linjetaksering.

Kurset arrangeres lørdag 17. juni på Strømsås Gård på Tynset. 

Tidspunkt kl 10 - 16 med to ca to timer teori, så en time praktisk bruk av GPS, før vi avslutter med praktisk feltarbeide.

Enkel servering av lunsj.

Påmelding til Marianne Steenland, 91105898 (gjerne sms)

Eller Mail: marianne@hundepensjonat.net

Dressurkurs

Båndtvangen har senket seg over landet og våren er i anmarsj. Det er tid for å begynne å finne på noe annet med hunden enn trening på fjellet.
For 14 år på rad (bortsett fra i fjor) arrangeres i samarbeid med Østerdal Fuglehundklubb dressurkurs på Strømsås Gård med Marianne Steenland som instruktør.
Det har blitt mange hunder og eiere innom i disse årene og det er morsomt å se at flere kommer igjen når de får ny hund. Hvert år er det deltagere som er kommet så langt at de kan stille på jaktprøver og det har også blitt flere premier.
På kursene får dere inspirasjon og veiledning til å jobbe med hundene deres, hundene får trent på grunnleggende ferdigheter i uvante omgivelser, og de lærer å jobbe med andre hunder tilstede. I tillegg får du kontakt med likesinnede for videre trening eller utveksling av erfaringer.
Tema er grunnleggende dressurøvelser for jakthunder. For å klare å følge med på kurset, må du møte hver kurskveld og sette av litt tid til trening hjemme.

Oppstart onsdag 3. mai kl. 19.00 på Strømsås Gård. Klær og skotøy etter vær, kanskje også et sitteunderlag.

Kurset går over 6 kvelder med avslutning i treningsterrenget i Alvdal i juli.  

Pris kr. 1000.- for medlemmer av ØFHK. Ikke-medlemmer kr. 1250.-.

Påmelding via mail til marianne@hundepensjonat.net
eller telefon 91105898 (gjerne sms)
eller facebook

For en helg på Tolga!

I helgen har vi arrangert Østerdal Fuglehundklubbs vinterprøve på Tolga med hovedsete på Hodalen fjellstue. Rekordstor påmelding ga 3 kvalifiseringspartier i vinnerklassen og 6 kvalitetspartier på lørdag og vinnerklassefinalen og 6 kvalitetspartier på søndag. Vi har store, fine terreng; fra Vingelen i vest, gjennom Tolga og Hodalen til Langsjølia i øst, og kan bruke de områdene med best forhold for dagen. Værgudene spilte på lag, med fint jaktvær og perfekt føre på lørdag. På søndag startet det også meget bra, men det ble litt vind og gjennomslag utpå dagen.

Rypa var så absolutt tilstede og ga de aller fleste hundene og hundeførerne gode opplevelser. Litt trollat kanskje, med det utfordrer de beste. 

Høydepunktet for meg var søndagens dømming av finalepartiet sammen med Kjell Otto Hansen i Letningslia sør i Hodalen. En god tur inn til et flott og lettgått terreng, med ryper i hvert slipp. Kjell Otto og jeg kjenner hverandre gjennom mange år, har likt syn på hvordan vi ønsker at hundene skal prestere og jobbet godt sammen. Det var mye action, så vi fikk jobbet både fysisk og mentalt. Og kåret en meget god vinner. Med sånne dager er det godt å være jaktprøvedommer😊

Veldig gledelig å kunne gratulere Hågakollens Barolo til Paal Gundersen med 1 AK etter en oppvisning i viltfinnerevne og fuglebehandling, jamfør dommerkritikken. Vi har blitt godt kjent med ham i vinter og etter påske venter Hugulias Chablis hans valper😊

Veldig moro med Fjellpilens Penvis Blink til Fredrik Schøyen som debuterte i unghundklassen med prima innsats. To fuglearbeid uten reis med akseptabel ro utenfor jaktbart hold ga ingen premie, men bekrefter det store talentet han er.

Jeg stilte med Sprell på lørdag uten å lykkes helt. Hun debuterte i voksenklassen, gjorde en god innsats og ble koblet som siste hund på tidlig kveld. En nyttig erfaring for henne i forberedelsene til vinterens mål i Storlidalen siste helga i april. 

Treningsmakker Ayla til Anne Mette Grue beviste nok en gang hvor solid jakthund hun er og fikk andrepremie i AK begge dager. Sterkt! Gratulerer også til alle andre klubbmedlemmer som fikk gode premier og fine erfaringer i veien videre, jeg håper dere tar med dere det positive fra helgen og satser friskt videre😊

Og så til slutt: den beste premien var det Berkjestølen's Jack Bono som fikk😄

Bursdagsfeiring

Den første bursdagen jeg feiret på Strømsås Gård, var helt spesiell. Jeg fylte halvrundt tall og Christian hadde stelt istand et fantastisk surprise-party. Folk kom langveisfra og det var mye å stelle i stand, så det var omågjøre å få meg ut av huset en god stund. Asbjørn fikk oppdraget og da som nå, ble jeg villig med på en fjelltur. For en gave! Han viste meg hvor vinter-rypa holder til her i området, og jeg har vel aldri, hverken før eller senere, sett så mange ryper på en gang. Asbjørn hadde et svare strev med å få meg hjem og gjestene var godt i gang med festen da jeg endelig dukket opp. Til "the surprise of my life". 

Den gangen hadde jeg med pointer Masi og hans bror Labbe. Nesten hvert år etterpå har jeg tatt med meg et par pointere og feiret dagen i samme område, og nytt vinteren på sitt beste, rett før båndtvangen slår inn. Og alltid har vi hatt fine opplevelser med vinter-rypa.

Så også i år, men i dag ble jeg ledsaget av to unge settere. Engelsk setter tispa har jobbet mye på tungt føre i allslags vær i vinter og det var herlig å se henne i fri fart på turboføre og i vårvær nå. Hun ga meg et rått fuglearbeid i gave og jeg tror vi fikk gjennombrudd til neste nivå i dag. Gutten er høy og mørk, meget talentfull og herlig å følge. Han fikk mange nye erfaringer i dag. Og jeg takker nok en gang for en fin bursdagsgave.

Engelsk setter valper

Hugulias Chablis venter valper med Hågakollens Barolo etter påske.

Chablis er en vakker og snill jaktmaskin. Hun er både rå til å gå i terrenget og til å finne fugl, og har et utpreget standinstinkt. Det er felt masse ryper og skogsfugl for henne. Hun har excellent på utstilling. Hun har 1UK og 2AK på høyfjell høst, vant kvalifiseringen til Norsk Derby og var årets hund i Østerdal Fuglehundklubb. Hun har HD A og er fri for CL og PRA. Chablis har et avkom som er halvannet år og tegner veldig bra.

Hågakollens Barolo er en harmonisk og godlynt hannhund, han har et søk med godt samarbeid og utmerket fuglebehandling. Djervhet i fugl preger ham, hans søsken og blodslinje. Barolo har 1 UK høyfjell høst, og 1 AK høyfjell vinter og 2 AK lavland. Barolo har HD B og er fri for CL og PRA.

Chablis er datter av NUCH og 1 VK- vinneren Sørhaugliens Zenta. Barolo er sønn av NJCH og norgesmester på lavland Hågakollens Vixen, så dette er en kombinasjon av sterke tispelinjer. 

Chablis er datter av NJCH og norgesmester Black: en av de mestvinnende engelsk settere vi har og en meget betydningsfull avlshann. Det er linjeavlet på ham.

Aktive jegere med interesse for jaktprøver kan melde interesse til Marianne Steenland på 

91105898 (gjerne sms), Mail: marianne@hundepensjonat.net eller på messenger.

Noen ganger har en flaks

Tok en tur på fjellet i ettermiddag for en siste finpuss før jaktprøven på lørdag med Mercy. Med fokus på samarbeid. 

Hun satte avgårde som en rakett, gjorde en runde og krysset foran meg. Nytt slag og tilbake. Så over kanten, over en bekkdal og opp lia på andre siden. Lå på sidevinden og krysset tilbake, foran meg igjen. Nytt slag lengre fremme over bekkdalen og lia foran oss. Jeg hadde GPS'en i lomma og fokuserte på hunden og hvor hun burde komme. Der dukket hun opp igjen, i full fart mot meg. Og bråstopper i stand i skiløypa 50 m foran meg! Jeg tar meg tid og tar bilder av henne før jeg lar henne gå kontrollert fram. Nå ser vi rypa begge to, et ja, et byks fram og den letter. Mercy setter seg rett ned på kommando, med mord i blikket og øra midt oppå hodet. Ro og ros. Så med vilje, kort utredning før jeg legger ut en tørka rype til apport. Den henter hun før jeg er tilbake. Jeg klapper den sterke kroppen. Hun er spot on og i dag ble det helt rett.

Men det er kort vei mellom flaks og uflaks, bildet under viste hva hun gjorde på parkeringsplassen før vi startet turen. Det blir ingen VK-debut de nærmeste tre ukene...

Å lykkes med Mercy

Sørhaugliens Mercy på 2,5 år er uten tvil den tøffeste engelsk setter tispa jeg har vært borti. Hun har også stor jaktlyst og er en skikkelig overskuddshund, og det er faktorer som bidro sterkt til at vi lykkes på vinterprøve på Vinjevegen 4. Mars i år.

Føret var greit, men sterk vind, kulde og nedbør gjorde sitt til at de fleste hundene på partiet ga seg etterhvert. Og vi kunne ha mistet sjansen til førstepremien rett og slett i mangel av makker! Dommeren løste heldigvis logistikkoppgaven bra, så vi kom i mål.

Første slipp var med bestevennine KV Ayla. De har trent sammen regelmessig hele livet. Ayla hadde allerede hatt et slipp med godkjent fuglearbeid og var full av selvtillit. De startet sammen i sidevind og tok biotopen som kjentmann mente var spesielt interessant. Så la de seg ned i vind, og jeg tenkte mitt da begge to forsvant over en kant i god fart. Tålmodighet er en dyd, men sekundene blir lange på jaktprøve. Der kom Ayla tilbake, men ikke tegn til Mercy. Tilslutt går jeg fram, opp mot vinden, og der får jeg øye på Mercy i en sikker stand. Dommer kommer til, Mercy reiser djervt og presist i etapper og er helt rolig i oppflukt og skudd. Skikkelig klasse fuglearbeid og jeg er veldig stolt. Sånn skal det gjøres!

Etter første slippet vet jeg at vi ligger godt an til høyeste premie, men det forutsetter at vi holder klassenivået i minst to slipp til.

Neste slipp: sterk medvind og veldig dårlig sikt. Ny makker er mest interessert i å leke og Mercy legger seg godt ut for å bli kvitt henne. Kommer inn og legger opp til et medvindssøk med prima dybde. Det er veldig vanskelig å se noe, så jeg må bare stole på henne. Sekundene går sakte igjen, mens hun krysser seg fint inn mot oss. Vi behøver ikke å bevege oss mye, Mercy tar terrenget selv. Puh, spenningen stiger. Tredje slipp og Mercy legger i vei i samme fart og stil som da vi startet. Over en kant, sikten bedrer seg og vi ser terrenget skråner slakt ned foran oss. Mercy revierer flaten flott i sidevind, makker er hekta av. Hun kontrollerer hvor jeg er og legger så i vei mot neste kant. Kobling, hører jeg dommeren rope. Tiden er ute og vi har klart det: utmerkede prestasjoner i alle disipliner, fuglearbeid med reis og ingen feil, og vi tildeles første premie i åpen klasse (1. AK). Det er en veldig viktig premie å få. Den dokumenterer hundens egenskaper og det er viktig avlsmessig. Og så er premien inngangsbilletten til vinnerklassen for en som har lyst til å konkurrere litt.

Det var vanskelige å finne fugl i fjellet denne dagen, så det ble bare to premier i kvalietesklassene og det var til bestevenninnene Mercy og Ayla fra Østerdalen Fuglehundklubb. Og gleden var stor for tobente treningskamerater gjennom mange år som fikk belønning for målretta og tålmodig trening.

Mens Mercy tok det hele med ro. På kveldsluftinga hjemme samme kveld, viste hun ingen tegn til en lang dag i fjellet. Hun kastet seg over pointer Go, full av liv og lek. Så sterk er den dama.

Mercy har fra før førstepremie fra unghundklassen. Nå håper jeg vi får debutere i vinnerklassen denne sesongen. Mercy imponerer meg på trening med å finne fugl på nesten hver tur. Og ikke bare med at finner hun fugl, men hun har presentert den på en slik måte at det som regel blir reis og flotte jaktbart situasjoner. Nå finpusser vi apport på fjellet og prøver å kontrollere jaktlysten mens vi venter på å få en startplass. 

Gode resultater på ØEHKs vårutstilling

Gratulerer til Hallingnattens Astro (Loshundens IB Boss - Hallingnattens Tiki) og Ole Østvang med excellent og seier i klassen sin på Østerdalens Elghundklubbs utstilling i går. Ole har gjort en kjempejobb med den ett år gamle hannhunden og viste ham på en utmerket måte.

Gratulerer også til Hallingnattens Rugg (Frigg av Lirebu - Hr-Gåte) og Jon Storhaug med very good i går. Det var deres andre very good og et viktig steg videre mot målet som er jaktchampionat.

Takk til Bård Østvang som har forberedt og viste fram en flott og atletisk Hallingnattens Tee (Loshundens IB Boss - Trollbergets Daisy) til very good.

Jeg førte selv Rugg sin søster NJ(B)CH Hallingnattens Gull til excellent. Dette var hennes fjerde excellent på like mange forsøk, så da har vi dokumentert flott eksetriør grundig.

Gledelig med very good til Hallingnattens Tiki (Jønsesgårdens Tyson - Trollbergets Daisy), som har strevd litt i ringen og har større oppgaver foran seg.

Det er viktig å stille hundene på utstilling. Det er en del av dugnaden for avlsarbeidet og dokumenterer hundenes eksteriør. Det er i tillegg et krav for å starte på jaktprøve med elghunder over 15 måneder, at de har vært vist på utstilling. For de som ønsker å prøve veien mot jaktchampionat, er det en del av veien. Det kreves minst to ganger very good fra forskjellige dommere etter fylte 15 måneder for å kunne bli jaktchampion.

Og så er det trivelig å være på utstilling. I går stilte 118 hunder med eiere, og praten gikk livlig mellom folk med felles interesser. Jeg synes også at det er lærerikt å se på hundene og høre dommerens begrunnelser.

Men for dere som har nye valper nå og ønsker å sosialisere dem; ikke ta dem med på utstilling. 10 uker gamle Hallingnattens Punk ble bortvist fra utstillingsplassen fordi hun er yngre enn 4 måneder. Store deler av dagen ble tilbrakt i bilen, så da ble hun vant til den....

Hundene fra kennel Hallingnatten går videre i avl

Målet med avl er å lage avkom som er bedre enn foreldrene. Jeg tror ikke dere vil få høre meg si at noen er bedre enn mine to dronninger Trolla og Gåte, men ting tyder på at de har lykkes ganske bra. Gode resultater, gode tilbakemeldinger og ikke minst at de brukes videre i avl, tyder på det.

Jeg har selv brukt Halllingnattens Tiki; hennes valper med nordisk jaktchampion Loshundens IB Boss er ett år gamle og tegner bra.

Hennes søster NJ(L)CH NUCH Hallingnattens Mira fikk 9 fine valper med N SE J(L)CH  N SE UCH Elgstøas Grey for en uke side.

SE J(L)CH Hallingnattens Jack parret nordisk jaktchampion Kråkmoens Asta Kask for snart en måned siden. Asta har allerede bevist sine gode avlsegenskaper og det er veldig moro at de valgte Jack til henne.

Omtrent samtidig ble det parring mellom N J(B)CH Hallingnattens Rex og N J(B)CH Tussi. Tussi har også meget bra avlsresultater allerede og det er en spennende kombinasjon.

Lykke til med valper i vinter. Jeg formidler gjerne kontakt for de som ønsker seg valp.

På gamle stier

I går gikk Mercy og jeg i et terreng jeg var mye før, men der jeg ikke her vært på lenge. Det var et h-vær og jeg gikk med GPS'en i hånda. For å vite hvor hunden var, men også for å ha kontroll på hvor jeg var selv. Jeg måtte ta av meg brillene, snøen som pisket i ansiktet gjorde det umulig å se gjennom dem. Det ble stand og GPS' loset meg dit, omtrent på samme sted som Ole Arnstein hadde stand med Zenta en gang i VK'en.

Jeg gikk gjennom et lite bjørkebelte og husket tilbake. Det var klubbmesterskap og Sult var 1,5 år gammel og forsvant på fjellet for første gang. Jeg hadde aldri opplevd det før, ble urolig og gikk for å lete. Etterhvert møtte jeg på Arne Mælen. Han lette etter Roy. Kort tid etter kom Helge Listhaug. På leting etter Shalifa. Ingen av oss ble klubbmestere, men vi fant igjen hundene våre.

Jeg kom opp på et platå hvor det er et fint område med tynn bjørk. Plutselig ble det stille og klart, solen strålte fra blå himmel og skiene gled over nysnøen. Fra helvete til himmels på to sekunder, opplevelsen var mektig. På den neste standen trengte jeg ingen GPS. 

Det var herlig å se utover det flotte terrenget. Minnene trengte seg på. Jeg hadde med noen ælvdøler en gang. De påsto at vi lunna hårråfælan: vi fant vel dårlig med fugl den gangen. Også i går hadde jeg uttak av en harepus som hadde søkt ly under en bjørkelegg. 

Treningsturen i går fikk en ekstra dimensjon og jeg er takknemlig for alle gode minner med to- og firbente.

Årsmøte i Østerdalen Elghundklubb - fin avslutning på 2016

Helgens årsmøte i Østerdalen Elghundklubb ble et flott punktum for et meget bra år for kennel Hallingnatten. Jeg storkoste meg ettersom den ene hunden fra kennelen etter den andre ble ropt opp for å motta premier. På bildet ser vi:

Stein Grue for min Hallingnattens Gull (Frigg av Lirebu - HR-Gåte, 2014) som Årets bandhundtispe, championatskjold for norsk bandhundchampion, og tallerkener for to førstepremier en dag og førstepremie to-dagers, samt tredjepremie samlaprøve.

Bård Østvang for Hallingnattens Rex (Frigg av Lirebu - HR-Gåte 2014) som nr 5 i Ungdoms-NM band, championatskjold for norsk bandhundchampion og tallerkner for førstpremie både en- og to dagers.

Odd Arvid Norset for Hallingnattens Kira (Havahaugens Tiko - HR-Gåte 2013) med tallerkener for førstepremie på 2-dagers prøve og andrepremie en-dagers.

Jon Storhaug for Hallingnattens Rugg (Frigg - Gåte) med tallerkener for to førstepremier en-dags prøve i band og det med to forskjellige førere.

Preben Negård for Hallingnattens Stripe (Frigg - Gåte) for tallerken for tredjepremie endags i band. De var ikke tilstede.

På årsmøtet i Sør-Trøndelag elghundklubb forrige helg mottok Hans Kjetil Belsvik og Stian Aune championatskjold for Hallingnattens Mira og Panto (Jønsesgårdens Tyson - Trollbergets Daisy 2013) som løshundchampioner, Mira fikk også skjold for utstillingschampionat.

Og  på tampen av året klarte Per Erik Harr med Hallingnattens Jack (Loshundens IB Boss - Trollbergets Daisy 2015) kravet til svensk løshundjaktchampion.

Hvis vi tar med Ola Kværness sin andrepremie på løshundprøve i Hedmark i januar med Hallingnattens Aisa (Fant - HR-Gåte), har Gåte og Trolla jaktprøvepremierte avkom i alle sine kull:

Gåte har avlet to jaktchampioner i band, samt Kira som bare mangler utstillingskravet til championat, videre et avkom med førstepremie, et med andrepremie og et med tredjepremie i bånd, og en løshundpremiert. Trolla har avlet tre løshundjaktchampioner i to forskjellige kull, samt en førstepremiehund. Flere av avkommene som ikke har vært på jaktprøver, er godkjente ettersøkshunder. Og alle er gode jakthunder. Det dreier seg her også om ganske unge hunder, så det kan enda skje mye. Og mange av valpene etter Hallingnattens Tiki som er et år gamle, ser lovende ut, så det er all grunn til å se lyst på 2017.

Jeg er ydmyk og glad og takker alle herlige valpekjøpere for innsatsen, og ønsker lykke til videre!

Nå kommer de gode forholdene

Det har vært en periode med veldig vanskelige forhold. Vi har sett lite fugl og det har blitt få gode fuglearbeider. Bildet over viser Loke på fjellet i forrige uke. Herlig vær og turboføre. Men mye vekslende vind og veldig hardt under lag ga urolig fugl med kun spor overalt. 

Her er Ricco i forrige uke. Det har kommet et fint lag med nysnø så rypa trives bedre, men det er fremdeles urolig vær, nå med tåke og råkald luft. Kom bare innpå fuglen der sola varmet litt i lun bjørkeskog. 

Barolo igår: minus 10 og frisk bris, det var surt. Men fantastisk flott også, med strålende sol og nysnø. Vi fikk flere fuglearbeider, dog uten reis. Det jeg så av rypenes oppførsel var lovende.

Pepper og Tia i dag: fantastisk. Vi gikk ut i minus 22, men sola varmet i ryggen og etter en time var vi nede i minus 10. Den gamle damen sprudlet; nå kommer høytrykket. 

Nå reiser jeg til Hamar for å bytte hunder. En skal hjem og to nye skal opp til vintereventyret. Jeg gleder meg til i morgen!

Takk for besøket!

Eili tok bilder av noen av hundene som var på besøk i helgen. Det var en trivelig og travel helg med bra besøk for årstiden. Denne helgen satte punktum for en januar måned med ny rekord med besøk og det er en flott måte å starte 2017 på.

Januar fulgte opp en desember måned som også hadde høye besøkstall, så vi avsluttet 2016 med stil. Et år som for første gang på 15 år, hadde nedgang i omsetning i hundepensjonatet. Det er jo lite hyggelig og jeg må gjøre meg noen tanker om hvorfor. Avviket i omsetning var størst i sommermånedene, da det vanligvis er størst pågang. Svikten faller sammen med de to månedene vi var uten fast telefon linje, noe som jo er litt vesentlig på en plass med veldig ustabil mobil-og nettdekning.

Far og sønn treffes i hundepensjonat

Det er et paradoks at noe av det som er mest positivt for dyrene her, nemlig den avsides beliggenheten uten forstyrrelser og med mye rom for frihet, også er det som gjør det vanskeligst å drive. Tilgjengelighet er viktig og noe jeg må ta på alvor. 

Men bortsett fra det, fortsetter vi her med å fokusere på å ta best mulig vare på gjestene som er her.

En fantastisk snill, gammel gutt som jeg har kjent i mange år

Strømsås Gård er mer enn hundepensjonatet. Kennel Hallingnatten med oppdrett av jakthunder, hadde et flott år i 2016. Vi fikk ikke mindre enn 5 jakt championer på hundene fra kennel Hallingnatten. Det er avkom fra tre forskjellige kull fra to forskjellige tisper. I tillegg ble det premier på flere andre avkom, og mange fine tilbakemeldinger fra eiere av talentfulle jakthunder. Jeg er veldig glad for kontakten med alle ivrige valpekjøpere.

Vi fikk et fint kull med jämthundvalper og så hadde vi et flott pointerkull for kennel Vakkerdalen.

I gårdsdrifta for øvrig  går det i hest. Avlshingsten Steinlager hadde et lite antall hopper på besøk og alle ble drektige på første forsøk. Vi hadde også hopper til bedekning med sendesæd, og alle som er undersøkt, er drektige. Varmblodstraver åringen Linedance ble solgt på åringsauksjonen til en dyktig, ung travtrener i startfasen. Det blir spennende å følge. Jeg har i tillegg trent to hopper for travløp. Med den ene manglet det lille for at jeg skal kunne være helt fornøyd. Men Threetimesalady gjorde sine saker bra, ble solgt og har fulgt opp veldig bra for sin nye eier og trener.

Denne unge, talentfulle pointer hannen trener på fjellet annenhver dag

Jeg vil få takke alle dere som har vært her på besøk i 2016 og ønske velkommen igjen i 2017. Jeg setter stor pris på at dere velger oss til hjelpe dere med dyrene deres. Og vi vil fortsette å jobbe for å innfri forventningene samtidig som vi koser oss med alle dyrene.

To gode venninner som er godt kjent her.

Med matpakke og startrevolver

Å kunne slappe av i hvilepausene, skal også trenes på. Jeg er ikke alltid så god til det med matpakke og i dag må jeg takke Eili for å ha lagd istand noe lettvint og fristende. 

I forrige uke var jeg irritert fordi det alltid blir stand på en bakketopp. I dag var det motsatt. Ricco sto er par hundre meter lenger ned, så det var bare å suse ned. På knallhard snø og is! Det gikk altfor fort, uten styring og hørtes vel ut som et helt kavaleri. Jeg fikk bremset på en barflekk med mose og i siste stykke i bjerka, var det litt styresnø. Men da var det for sent; fuglen letta da jeg var 50 m unna. Ricco ble stående helt rolig. Han har vært jakta mye med, så i dag hadde jeg med startrevolver for å teste han litt. 50 m er ikke jaktbart hold og han vet han er utenfor rekkevidde. Men hensikten er å provosere,  så jeg brenner av. Han står fortsatt helt rolig; bra! Da er det bare å passe på at han ikke rører seg før jeg er fremme hos han og får gitt ham velfortjent ros.

Tåka la seg da vi kom på toppen av fjellet. Da pleier fuglen å være lett, og plutselig får jeg se Barolo støkke to ryper. Nettopp. Jeg får snudd ham med en gang, han går rett tilbake og fester stand. Der ligger det to ryper til. Ikke så lett allikevel. Men for lett for reis, og Barolo blir stående da de letter. Jeg skyter ikke. På fjellet gjelder det: aldri en regel uten unntak.

Klimaflyktninger

Det begynte ikke så bra i dag. Vi tabbet oss ut på en orrhane, alle tre....jaja.... 

Mange sliter med dårlige føreforhold om dagen. Ikke vi. Snøen bar meg hele veien i dag. Det var seks plussgrader og fønvind fra vest. Jeg hadde smurt med rødswix og det var perfekt match. Det var fint å se på bikkjene springe. Spesielt yngstemann løp i lykkelige kast. Det er første turen hans på godt føre på lange tider. Mens Ricco har vært her over en uke og fått flere turer allerede. Det begynner å synes på søket, og i dag la han seg ut i kjent, fin stil. Han skal snart gi meg fuglearbeid med høy grad av samarbeid.

Rypene satt midt oppå fjellet i dag. Jeg ser Ricco med høy hodeføring, høyt oppe mot toppen, feste stand. Han ser på meg, og når vi har fått kontakt begynner han å avansere i etapper. Hele tiden mens han passer på at jeg er med. Hvorfor er det alltid oppoverbakke, tenker jeg mens bronkitten gir seg til kjenne. Barolo kommer til og sekunderer. Jeg kommer nesten opp til Ricco og ser det letter ryper i to omganger. Vi står helt stille og ser på at de flyr. Jeg roser bikkjene, venter og sender Ricco fram. Ny stand, kort reis og en liten flokk letter presist foran oss. Ricco er rolig først, så starter han å utrede. Det er en vanlig feil og en av mine kjepphester. Jeg hilser på bronkitten igjen mens jeg bestemt forklarer ham at det skal være ro helt til jeg er hos ham og gir beskjed. Han tar det til seg.

Kort tid etterpå er det yngstemann sin tur. To tette fuglearbeid, presist og djervt, og jeg liker det jeg ser. Først på et par, så en enkel rype som strekker hals. Barolo er rolig, men også han tror at det holder å sitte i 20 sekunder. Han setter fart, men jeg får stoppet ham. Han er dressert på fløyte, så bronkitten får være i fred nå. 

Ricco sekunderer Barolo og rører seg overhodet ikke under seansen. Vi gjør en liten runde motsatt vei før vi runder toppen. Ricco finner igjen flokken og gir meg en ny sjans til å komme innpå. Også nå er han helt rolig. Rypene flyr langt.

Vi har vært ut i to timer og er fornøyd. Jeg kan ikke dy meg, nå er det min tur til å ha det moro. Jeg setter fart på skiene og svinger meg ned fjellsiden. Gutta kommer etter i full fart. Bra kondisjonstrening det og.

Jeg har fått presentert fugl på forskjellige måter i dag. Jeg liker godt den kontante måten Barolo gjorde det på. Enkeltfugl og et par perfekt presentert. Ricco viste jaktvett og samarbeid i måten han presenterte flokken på toppen på. Hadde han krysset seg helt opp til fuglen da han merket dem først, hadde jeg aldri klart å komme innpå. 

Gutta sover godt i kveld, i trygg forvissing om at det ikke er lenge til neste tur.