Omtrent i samme momentet som jeg skrudde på julebelysningen ute, slukket jeg varmelampa i katterommet. Den gamle katten som har vært her på gården nesten like lenge som meg, er borte. En knapp måned før det så jeg meg nødt til å sende hjem Steinlager. Og på vårparten måtte jeg innse at det ikke var marked for jæmthundoppdrettet mitt. Det kom på toppen av tapet av seks trofaste følgesvenner i løpet av året. Life must go on, men det er godt å ta en stille stund og minnes.
NJCH Trollbergets Daisy: min kjære Trolla. Som har betydd så mye for meg. Som har lært meg hva løshundjakt etter elg er. Som jeg gikk til det første løshundchampionatet med. Som har gitt meg en rekke gode avkom: foreløpig 5 championer, hvorav en trippel- og to dobbeltchampioner, samt en førstepremiehunder. Men helsa sviktet for tidlig, og jeg sviktet kanskje henne.
NUCH og elitehund Vakkerdalens Majesty: en pointertispe akkurat som jeg ønsket meg. Vakker og knakende god jakthund. Skulle føre Sults gener videre, men kreften satte en stopper for det, bare såvidt over halvveis i livet.
Hallingnattens Røverdatter: Marlenes bestevenn som også døde meningsløst for tidlig. Hun lever heldigvis videre i gode avkom.
Elitehunden Hallingnattens Tørst: en pointerhann slik de skal være: både på jakt, utstilling og i hverdagen. Han var riktignok gammel og hadde startet på bonusårene, men var sprek til det siste og fikk en altfor brå slutt. |
| Hallingnattens Huldra Heks: vakker og god på jakt, levde som selskap hos moren min sine siste år og fikk et fullt liv. |
Hallingnattens Tori: min super-talentfulle unge jæmthundtispe. Som jeg hadde så store forventninger til. Som jeg gledet meg til høsten med henne! Men hun døde på toglinja sammen med elgen sin. Og det var nok det værste, for hun var så ung. Det var vanskelig å komme igang med å trene elghund ganske lenge etter det. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar