Takk for besøket!

Eili tok bilder av noen av hundene som var på besøk i helgen. Det var en trivelig og travel helg med bra besøk for årstiden. Denne helgen satte punktum for en januar måned med ny rekord med besøk og det er en flott måte å starte 2017 på.

Januar fulgte opp en desember måned som også hadde høye besøkstall, så vi avsluttet 2016 med stil. Et år som for første gang på 15 år, hadde nedgang i omsetning i hundepensjonatet. Det er jo lite hyggelig og jeg må gjøre meg noen tanker om hvorfor. Avviket i omsetning var størst i sommermånedene, da det vanligvis er størst pågang. Svikten faller sammen med de to månedene vi var uten fast telefon linje, noe som jo er litt vesentlig på en plass med veldig ustabil mobil-og nettdekning.

Far og sønn treffes i hundepensjonat

Det er et paradoks at noe av det som er mest positivt for dyrene her, nemlig den avsides beliggenheten uten forstyrrelser og med mye rom for frihet, også er det som gjør det vanskeligst å drive. Tilgjengelighet er viktig og noe jeg må ta på alvor. 

Men bortsett fra det, fortsetter vi her med å fokusere på å ta best mulig vare på gjestene som er her.

En fantastisk snill, gammel gutt som jeg har kjent i mange år

Strømsås Gård er mer enn hundepensjonatet. Kennel Hallingnatten med oppdrett av jakthunder, hadde et flott år i 2016. Vi fikk ikke mindre enn 5 jakt championer på hundene fra kennel Hallingnatten. Det er avkom fra tre forskjellige kull fra to forskjellige tisper. I tillegg ble det premier på flere andre avkom, og mange fine tilbakemeldinger fra eiere av talentfulle jakthunder. Jeg er veldig glad for kontakten med alle ivrige valpekjøpere.

Vi fikk et fint kull med jämthundvalper og så hadde vi et flott pointerkull for kennel Vakkerdalen.

I gårdsdrifta for øvrig  går det i hest. Avlshingsten Steinlager hadde et lite antall hopper på besøk og alle ble drektige på første forsøk. Vi hadde også hopper til bedekning med sendesæd, og alle som er undersøkt, er drektige. Varmblodstraver åringen Linedance ble solgt på åringsauksjonen til en dyktig, ung travtrener i startfasen. Det blir spennende å følge. Jeg har i tillegg trent to hopper for travløp. Med den ene manglet det lille for at jeg skal kunne være helt fornøyd. Men Threetimesalady gjorde sine saker bra, ble solgt og har fulgt opp veldig bra for sin nye eier og trener.

Denne unge, talentfulle pointer hannen trener på fjellet annenhver dag

Jeg vil få takke alle dere som har vært her på besøk i 2016 og ønske velkommen igjen i 2017. Jeg setter stor pris på at dere velger oss til hjelpe dere med dyrene deres. Og vi vil fortsette å jobbe for å innfri forventningene samtidig som vi koser oss med alle dyrene.

To gode venninner som er godt kjent her.

Med matpakke og startrevolver

Å kunne slappe av i hvilepausene, skal også trenes på. Jeg er ikke alltid så god til det med matpakke og i dag må jeg takke Eili for å ha lagd istand noe lettvint og fristende. 

I forrige uke var jeg irritert fordi det alltid blir stand på en bakketopp. I dag var det motsatt. Ricco sto er par hundre meter lenger ned, så det var bare å suse ned. På knallhard snø og is! Det gikk altfor fort, uten styring og hørtes vel ut som et helt kavaleri. Jeg fikk bremset på en barflekk med mose og i siste stykke i bjerka, var det litt styresnø. Men da var det for sent; fuglen letta da jeg var 50 m unna. Ricco ble stående helt rolig. Han har vært jakta mye med, så i dag hadde jeg med startrevolver for å teste han litt. 50 m er ikke jaktbart hold og han vet han er utenfor rekkevidde. Men hensikten er å provosere,  så jeg brenner av. Han står fortsatt helt rolig; bra! Da er det bare å passe på at han ikke rører seg før jeg er fremme hos han og får gitt ham velfortjent ros.

Tåka la seg da vi kom på toppen av fjellet. Da pleier fuglen å være lett, og plutselig får jeg se Barolo støkke to ryper. Nettopp. Jeg får snudd ham med en gang, han går rett tilbake og fester stand. Der ligger det to ryper til. Ikke så lett allikevel. Men for lett for reis, og Barolo blir stående da de letter. Jeg skyter ikke. På fjellet gjelder det: aldri en regel uten unntak.

Klimaflyktninger

Det begynte ikke så bra i dag. Vi tabbet oss ut på en orrhane, alle tre....jaja.... 

Mange sliter med dårlige føreforhold om dagen. Ikke vi. Snøen bar meg hele veien i dag. Det var seks plussgrader og fønvind fra vest. Jeg hadde smurt med rødswix og det var perfekt match. Det var fint å se på bikkjene springe. Spesielt yngstemann løp i lykkelige kast. Det er første turen hans på godt føre på lange tider. Mens Ricco har vært her over en uke og fått flere turer allerede. Det begynner å synes på søket, og i dag la han seg ut i kjent, fin stil. Han skal snart gi meg fuglearbeid med høy grad av samarbeid.

Rypene satt midt oppå fjellet i dag. Jeg ser Ricco med høy hodeføring, høyt oppe mot toppen, feste stand. Han ser på meg, og når vi har fått kontakt begynner han å avansere i etapper. Hele tiden mens han passer på at jeg er med. Hvorfor er det alltid oppoverbakke, tenker jeg mens bronkitten gir seg til kjenne. Barolo kommer til og sekunderer. Jeg kommer nesten opp til Ricco og ser det letter ryper i to omganger. Vi står helt stille og ser på at de flyr. Jeg roser bikkjene, venter og sender Ricco fram. Ny stand, kort reis og en liten flokk letter presist foran oss. Ricco er rolig først, så starter han å utrede. Det er en vanlig feil og en av mine kjepphester. Jeg hilser på bronkitten igjen mens jeg bestemt forklarer ham at det skal være ro helt til jeg er hos ham og gir beskjed. Han tar det til seg.

Kort tid etterpå er det yngstemann sin tur. To tette fuglearbeid, presist og djervt, og jeg liker det jeg ser. Først på et par, så en enkel rype som strekker hals. Barolo er rolig, men også han tror at det holder å sitte i 20 sekunder. Han setter fart, men jeg får stoppet ham. Han er dressert på fløyte, så bronkitten får være i fred nå. 

Ricco sekunderer Barolo og rører seg overhodet ikke under seansen. Vi gjør en liten runde motsatt vei før vi runder toppen. Ricco finner igjen flokken og gir meg en ny sjans til å komme innpå. Også nå er han helt rolig. Rypene flyr langt.

Vi har vært ut i to timer og er fornøyd. Jeg kan ikke dy meg, nå er det min tur til å ha det moro. Jeg setter fart på skiene og svinger meg ned fjellsiden. Gutta kommer etter i full fart. Bra kondisjonstrening det og.

Jeg har fått presentert fugl på forskjellige måter i dag. Jeg liker godt den kontante måten Barolo gjorde det på. Enkeltfugl og et par perfekt presentert. Ricco viste jaktvett og samarbeid i måten han presenterte flokken på toppen på. Hadde han krysset seg helt opp til fuglen da han merket dem først, hadde jeg aldri klart å komme innpå. 

Gutta sover godt i kveld, i trygg forvissing om at det ikke er lenge til neste tur.

Jeg ble kald på tærne i dag

En fantastisk vakker dag i Vingelen i dag. Silkeføre med pudder og feste under, men til tider litt tungt for hundene. Kaldt, men med sol som varmet, fra skyfri himmel det meste av tiden. Det var godt å gå, men jeg var iskald på tærne. Det er verdt å tenke på i forhold til hundene som har snø til godt oppå kroppen mye av tiden. Sola varmer lufta, men i snøen er det like kaldt.

Fint fuglearbeid på Mercy på en åpen flate, ga makkeren god trening i sekundering og det hadde vi ønsket oss. Fuglen letta langt foran, det var lite vind, så det var utrolig at hun klarte den.

Senere hadde hun stand i en bratt bjerkeli, reiste i etapper et par og denne gangen brukte jeg startrevolver. Flott! Det var dype dokker og masse spor i området, og et sted fant jeg et rypehus av tette, snøtunge bjørkegreiner. Under var det hardtrampet med rypespor, groper og møkk. Her har rypa hatt det fint under gårsdagens storm. 

Stigende form

Jakt er mere enn bare springing og krever mere enn bare kondisjon. I tillegg til det rent fysiske skal hundene ha fokus og konsentrasjon til å takle fugl, føre, vindforhold og forskjellig biotop. Det må også trenes. Et godt tegn på at hundene begynner å komme i form, er at de finner og presenterer mere fugl. 

Fin tur på fjellet med Sørhaugliens Mercy i dag: variablelt føre, litt vind og brukbar temperatur. Tre fine fuglearbeider forteller meg at formen er på tur. I mars starter jaktprøvene igjen. 

Respekt og jakt på ulv

Jeg satt oppe i går kveld og så på ulvedebatten på NRK. En av debattantene var en som kjenner problematikken på kroppen; nemlig Halvor Sveen fra Rendalen. Jeg kjenner ham ikke, men har møtt ham i elghundklubbsammenheng flere ganger. Etter programmet i går popper et ord lett opp: Respekt. Jeg så en modig mann som forsvarte sitt liv, sine og det han tror på, og som måtte tåle harde angrep.

Ulvehater? Jeg har ikke hørt ham snakke om ulv, men om bjørn. Halvor filmer hunder, natur, jakt og vilt og jeg så ham vise en film med mange opptak av bjørn en gang. Det er resultatet av timer med observasjon av det store rovdyret, og jeg hørte ham fortelle om bjørnen med respekt, forståelse og glede. Ekte jegere har respekt for sine sine bytter, fordi de kjenner dem og lever med dem. Halvor er dømt for å ha skutt en bjørn i det han trodde var nødverge. Det fortalte han om i går.

Ulvemotstander? Jeg hørte han snakke om rovdyrforlik, bestandsmålinger, bestandsmål, fellingstillatelser og lisensjakt i går. Det er sånn som vi jegere er vant til å forholde oss til, som del av forvaltningen av det viltet vi skal jakte på. Jeg hørte han også snakke om svik fra statsråden, svik mot den demokratiske prosessen som ligger forut for den planlagte lisensjakta, og det endatil i siste liten. Rovdyrforliket hadde roet gemyttene. 

Jeg hørte han stille spørsmål om og prøve å forklare ordet skadepotesiale:

Halvor Sveen er dømt for å ha skutt en bjørn som angrep sauene hans. Jeg forstår og kjenner selv instinktet til å forsvare mine: det være min familie eller mine dyr. Alle foreldre gjør det.

Jeg tror han nå har byttet ut sau med ammekyr. Og opplevde i sommer at flere kalver ble drept av ulv. Vi hadde ammekuer en stund. Du skal være god gjeter for å klare å passe på kalvene bedre enn ammekuene gjør. Det er store dyr med sterkt flokkinstinkt og morsinstinkt. Jeg husker det kunne være problemer hvis jeg møtte flokken når jeg var på tur med hundene. Med kalvene godt beskyttet i midten av flokken, kunne de komme mot oss for å ta hundene. Det lureste å gjøre da, var å slippe løs hundene som løp så fort de kunne tilbake til kennelen.

Han fikk ikke fortalt om årets tragiske sommer for sauer og rensdyr i Rendalen. Men han fikk gitt inntrykk av den forringelsen i livskvalitet det er å ikke kunne slippe løs hund i skogen og la tradisjonen gå videre til sine barn. For oss som bor i det som på tv kalles for villmarka, er det en del av helheten i våre liv: naturen, viltet, opplevelsene og samarbeidet med hundene. Lyder, lukter, syn og å være en del av naturen. Sitte på en stubbe og vente på uttaket, høre Trolla lose på elgen, snike seg innpå og oppleve hundens glede ved at du kommer, se hund og elg i samspill. Dette er livskvalitet for meg, og det er ikke mindre verdt enn det andre velger å fylle livene sine med.

Faren til mine første elghundvalper er ikke mere. Han endte sine dager hos ulven. Han er ikke den eneste. 

Jeg har respekt for Halvor Sveen og for opplevelsene og argumentene han fremførte i går kveld. Jeg er hverken for eller imot ulv. Jeg ser at den har mye til felles med hundene jeg elsker. Og jeg ser at den har potensiale for å ødelegge mye for meg og de samme hundene. Som jeger har jeg respekt for forvaltning og ser ingen grunn til at det ikke skal kunne jaktes på ulv når bestandsmålet er nådd. På samme måten som at vi høster av overskuddet av annet vilt.

Var jeg med da det ble demonstrert i Oslo denne uka? Nei. Jeg tar avstand fra hatet som preger diskusjonen fra begge sider. Det var med en gjeng ungdommer til Oslo. Jeg har lest noe av det noen av dem har skrevet på facebook og blir skremt over å se hvordan voksne debattanters manglende respekt for andre og hatske holdninger påvirker den oppvoksende generasjon. Her må begge sider ta seg i akt: å ta vare på hverandre er mer verdt enn all verdens ulv.

Grip dagen

Vinteren er en utrolig vakker tid med fantastisk lys og stemning. Nesten umulig å fange inn i et bilde. Hvis noen hadde klart å fotografere det jeg ser hver dag, hadde jeg beskyldt dem for å ha redigert bildene.

Stadig stopper jeg opp og nyter naturen rundt meg.  

Ja, jeg lever i eventyrlandet, men det slår meg at det er noe mere. Det handler også om å være mottagelig og å klare å se det som er rundt seg. Det må være et godt nyttårsforsett og et ønske for mine venner: å klare å være tilstede der vi er og på den måten leve i nuet. 

Carpe diem; det er ingenting å vente på.

Så kom nyttårskulden

2017 er godt i gang og vi fortsetter der vi slapp. Jeg har Artic Double og Avene kuldekrem rett på kroppen, Sørhaugliens Mercy klarer seg med kuldekrem på potene. Sola kaster lange skygger om vinteren; vi går i to timer med bra trøkk og er lykkelige over å være på fjellet.

Bedre med enn mot

For en tid tilbake hadde jeg besøk av en ung drever-bordercollie blandingshund. Familien hadde fått ham tilfeldig og ønsket seg egentlig ikke noen jakthund, men mer en turkamerat. Og de hadde ikke lagt merkelig noen spesiell viltinteresse hos ham. Men etter min erfaring er det mye jaktlyst i drevere, så jeg holdt ham i bånd. 

Siste dagen gikk vi rett på et ferskt elgspor, og det synes han var superinteressant. Han spora som et skudd og synes det var veldig moro. 

Med både jaktegenskaper fra drever og dresserbarheten fra border collie, ligger mye til rette for å få en god sporhund. Så da han ble hentet, snakket vi mye om trening med grunndressur og spor, og kanskje muligheten til å trene ettersøk. Når en først har fått en jakthund, er det bedre å jobbe med instinktene og utnytte det til noe positivt, enn å jobbe mot dem ved å prøve å undertrykke dem. Det vil helt sikkert gi et bedre liv for hunden og være morsommere for eiere. 

Sporene var satt av to elgokser som hadde lekt kongen på haugen om natta.

Og der var den ene, gitt.

De beste hundene kommer fra Østerdalen

I siste utgaven av bladet Elghunden, gratulerer lederen årets mestere;

Ungdomsmester bandhund Ole Østvang og Saga (Tynset)

Norgesmester løshund Bjønnlosens Draco (Rendalen) og Kjetil Skjærbekk, og nummer to Tåle av Kvernenget (Tylldalen). 

Nordiske mester løshund Eivind Haugseth og Eraansion Robin. 

Med det skulle det være godt dokumentert at de beste elghundene (og hundeførerne) kommer fra Østerdalen! Grattis!

Vårkåte?

I dag satt orrhanene i tretoppene og lagde litt av et leven. Vinden var mild, snøen bløt og bikkjene lykkelige.

Da vi kom opp på fjellet møtte vi nordavinden som hadde regn med seg. Det er lenge til våren!

Vi fant ikke fugl i dag

I dag fant vi ikke fugl. 40 ryper i samme terreng sist, ingen i dag. Sånn er det på fjellet vinterstid.

Som mangeårig jaltprøvearrangør, har jeg ofte måttet høre jaktprøvedeltagere klage over rypebestanden i terrengene. Og tenker som regel at de er folk som ikke har vært ute en vinterdag før. Det er noe annet på fjellet enn med utsatt fugl på et jorde.

Men dagen er langt fra bortkastet. Vi har hatt en superfin dag og det har vært nyttig for hundene. De har fått trent kondisjon og samlet enda mere erfaring med det å gå i fjellet vinterstid: føre, biotopene, vitring, spor etter fugl, kontakt med oss, jobbe med makker og mye mer. Takk for turen, vi holder stø kurs mot målet!

Stor aktivitet i kennel Hallingnatten

Det er stor aktivitet i kennelen ved inngangen til 2017: 

Jæmthunden NJ (L)CH Trollbergets Daisy er drektig med NJ(L)CH Bjønnlosens Draco og valpene ventes lille julaften.

Grå elghund NJ (B) CH Hr-Gåte vil bli paret med Kleivadalens Br Bajas Baloo medio desember.

Engelsk setter Hugulias Chablis (årets hund i ØFHK 2014) vil bli paret med Hågakollens Barolo i januar.

Pointer NUCH Vakkerdalens Majesty (elitehund i NPK) vil bli paret med Jutevatnets Gavas i januar. 

Mer info om parringene vil komme etterhvert.

På tide å avslutte elgjakta

  

Da andre perioden av elgjakta startet, hadde vi en kalv igjen på kvota og gledet oss til å la unghundene få prøve seg. Omtrent samtidig kom snøen, i store mengder. Et påfølgende mildvær gjorde ikke annen endring på føret enn å legge på et lite islag under den nye snøen som fulgte. Forsiktig testing viste at det ikke var forhold for uerfarne unghunder så de måtte stå. Mer erfarne gråhunder måtte også gi tapt, så det ble Tikis jobb igjen. Hun er en voksen jæmthundtispe som hadde fungert fint i jakta hittil. På det tunge snøføret ga hun oss flere fine loser på kolle med kalv og mange sjanser til innpåstilling i løpet av november. Men snøtunge trær gjorde det veldig vanskelig å få gode skuddsjanser.

Denne siste jaktdagen treffes vi som vanlig til morgenkaffe og planlegging. Nå gir vi opp løshundjakt og prøver oss med en beskjeden postrekke. Vi hadde elgkontakt dagen før og et godt utgangspunkt for hvor vi skal starte.

Bjørn er motivert og spenner på seg truger og tar med seg champion tispa Saga i bånd. Hun er på hugget i dag og gjør en flott jobb, selv om det til tider bare er nesa som stikker opp over snøen. Vi venter i andre enden og det er spennende å følge meldingene på jaktradioen. Etterhvert får vi beskjed om at Saga har funnet elgen og sendt den i vei mot oss.

Det er helt nytt med postering for meg, og utålmodig er jeg også. Da elgen nærmer seg blir jeg ivrig og vil på en bedre plass. Forlat aldri din post! Med snø opp til midt på låret snur jeg tilbake. Snødrevet er til tider så tett at jeg må snu meg bort. 

Ny melding, elgene nærmer seg og spenningen stiger. Men så dukker Bjørn og Saga opp. Elgen har passert mellom våre to poster! Ny melding; Harald er på vei mot oss, uten truger i en meter snø!, og har gått på en ny elg. Denne kommer mot postrekka, men får nok været av oss og snur. Ingen vits i å gå etter den, det er en enslig elg uten kalv.

Vi har jakta med båndhund og med løshund, og i alt fra stille, varme høstdager til nærmest snøstorm og alt har hatt sin sjarm. Nå er det på tide og avslutte for i år. Og jeg tar med Tiki sørover for å starte på jaktprøve på barmark. Men det er en annen historie. 

Buvær

Dette er årstiden for buvær; når man ikke burde stikke nesa si utenfor bua. Og når jeg sitter foran peisen og ser ut på slike dager, blir dørstokkmila ekstra lang. Men ofte har jeg opplevd at når jeg bare kommer ut, er det mye bedre enn antatt.

I dag så det slik ut når vi startet turen, og Anne Mette sa at det var "gravdegnedvær". Med for lite snø til å grave seg ned...Etter en times tid så det sånn ut:

Og hundene jobbet og rypene trykket. Vi hadde ca 40 ryper på vingene fordelt på 8 stander på tre og en halv time. Jammen bra vi ikke ble skremt av litt buvær.

Jentene (Vakkerdalens Majesty og Sørhaugliens Mercy) jobber bra sammen.

Rypejakt for viderekommende

Det er september som regnes som måneden for rypejakt. Da er det fine dager, god vitring og rypene trykker godt. Rypa anses som for skjær og vanskelig i oktober og senere. Men novemberjakta byr på mange spennede utfordringer for erfarne hunder og jegere. Vi fikk mange fine jaktsituasjoner på rype med pointer Hallingnattens Go og vorsteher Rugdelias Ayla i dag. Det ble ingen i sekken, men jeg er fornøyd med trofeet jeg fikk.

Ikke gal, bare glad

Når den første snøen kommer, pleier jeg å si at det er skiføre for spesielt interesserte. Det er fare for å ripe opp skiene på stein og for å bli hengende fast med skiene i einerkjerra. Og det er lett å bli lurt av rypa. Men vi som er spesielt interesserte, må ut allikevel. 

I år kom det tidlig plutselige masse snø. Som har blitt liggende. På fjellet er det nå tungt føre, både for folk og dyr, med løs snø som rekker til midt på leggen. Og jeg har tenkt at nå er det ikke lenger forhold for spesielt interesserte, men for de halv-gale.

Men fjellet lokker og da Mercy begynte å tygge på skoene mine, skjønte jeg at det ikke var noen vei utenom. Det ble en ettermiddagstur og med en gang jeg fikk skiene på beina kjente jeg meg lett og glad. Lyset og snøen og fjellet og lufta og utsikten. Jeg kjenner meg ikke gal, bare glad. Prøve en tur så får du se.

Trolla venter valper med norgesmester Bjønnlosens Draco

Den 22 oktober ble Trolla paret med Draco. Hun er konstatert drektig og vi er et steg nærmere valper på lille julaften. Dette blir Trollas siste kull og valpekjøpere må være over middels interessert i hund generelt, gode jakt- og prøvehunder spesielt. Etter planen blir det en tispevalp igjen hos meg.

SE30260/2010 Trollbergets Daisy er jaktchampion løs og har excellent på utstilling. Hun er en spesiell tispe med utmerket gemytt og samarbeidsvilje, stor jaktlyst, viltfinnerevne og evne til å stille elg.

Trolla har allerede satt tydelige spor etter seg i avlen. I hennes første kull med Jønsesgårdens Tyson har halvparten stilt på prøve og alle har fått førstepremie:

Hallingnattens Panto har kvalifisert seg til jaktchampionat som løshund og ble nr to på årets Gauldalsprøve, kun slått med 0,5 poeng.

Hallingnattens Mira er også kvalifisert til jaktchampionat løs, ble nr 5 på Gauldalsprøva i år, og i tillegg prøvens beste hund med over 90 poeng. Mira fikk sin første førstepremie 13 måneder gammel. Hun er også utstillingscampion.

Hallingnattens Tiki har førstepremie som løshund fra i fjor, ble meldt på to-dagersprøve i begynnelsen av oktober og venter på å få vist hva hun kan. På jakta i år har hun overbevist.

Hallingnattens Mike og Stitch fungerte begge på jakt allerede som ett-åringer, men er ikke stilt på prøve. Den siste tispa har jeg mistet kontakten med.

Trollas neste kull er med Loshundens IB-Boss og ble født i april 2015:

Hallingnattens Jack er foreløpig den eneste som har stilt og har førstepremie som løshund i Sverige. Men jeg har fått flotte tilbakemeldinger på flere av dem, både på jakt og utstilling, så her vil det nok skje mer. Snødybden i vårt område nå legger litt demper på utviklinga. 

Trolla har en flott stamtavle med svenske jaktchampioner i alle ledd. Hennes mor bærer genene fra den gode, svenske avlstispa Ælghimlens Rajsa. Trolla har altså valper med både Tyson og Boss, og i tillegg har hennes datter etter Tyson et kull etter Boss. Jeg tar ikke mye feil når jeg påstår at det er overvekt av lovende jakthunder i alle kullene. Valget av Bjønnlosens Draco som ny partner, følger opp tidligere avlsstrategi. Draco er sønn av Boss og Kråkmons Asta Kask som er datter av Tyson. Draco bærer altså blodet til to fantastiske hannhunder. Kombinasjonen med Trolla gir også en kombinasjon av sterke tisper med Ælghimlens Rajsa (svak linjeavl),  Kløvkampens Ina, Kråkmons Asta Kask og Trollbergets Alice. 

No36188/14 NMEL2016 NJ(L) CH Bjønnlosens Draco har resultater som taler for seg selv. Han var tidlig jaktmoden og tidlig jaktpremiert. Han kommer fra et kull på 8 hvor flere er premiert som løshunder. I Astas første kull har fire av fem førstepremie og en er jaktchampion. Draco er brukt i avl en gang og har et kull som er født i april 2016.

Om alt går godt, får vi veldig spennende valper her til jul! 

Bjønnlosens Draco

Gratulerer med dagen!

 I dag er valpene etter Gåte og Frigg av Lirebu 2 år!

Gratulerer med dagen til Hallingnattens Stripe, Rex, Rugg, Odin, Rago og Gull! 

Det har vist seg å bli et veldig vellykket kull som jeg er super fornøyd med. Alle sammen er tidlig blitt dugelige jakthunder og familiehunder. Alle sammen har stor jaktlyst og arbeidslyst. Og de er jevnt like

Resultatene til kullet så langt er overveldende:

Rex kan søke om jaktchampionat i bånd, har oppnådd over 90 poeng på en av prøvene sine, ble nr 5 i ungdoms-NM, og klarte excellent på utstilling. Han er også godkjent ettersøkshund for to forskjellige førere.

Gull kan også søke om jaktchampionat i bånd, hun har også klart over 90 poeng og har excellent på utstilling.

Rugg har første-, andre- og tredjepremie for to forskjellige førere på jaktprøve, er godkjent ettersøkshund og har klart very good på utstilling.

Stripe er godkjent ettersøkshund, har premie på jaktprøve og excellent på utstilling.

Odin er godkjent ettersøkshund, har excellent på utstilling og er i gang som løshund.

Rago er godkjent ettersøkshund.

Takk til alle flinke valpekjøpere som har tatt så godt vare på valpene dere fikk. Det har vært mye moro i de to årene som har gått og er gøy å følge dere. Lykke til videre og ha en fin dag med hundene deres på en bursdagstur.