Ikke gal, bare glad

Når den første snøen kommer, pleier jeg å si at det er skiføre for spesielt interesserte. Det er fare for å ripe opp skiene på stein og for å bli hengende fast med skiene i einerkjerra. Og det er lett å bli lurt av rypa. Men vi som er spesielt interesserte, må ut allikevel. 

I år kom det tidlig plutselige masse snø. Som har blitt liggende. På fjellet er det nå tungt føre, både for folk og dyr, med løs snø som rekker til midt på leggen. Og jeg har tenkt at nå er det ikke lenger forhold for spesielt interesserte, men for de halv-gale.

Men fjellet lokker og da Mercy begynte å tygge på skoene mine, skjønte jeg at det ikke var noen vei utenom. Det ble en ettermiddagstur og med en gang jeg fikk skiene på beina kjente jeg meg lett og glad. Lyset og snøen og fjellet og lufta og utsikten. Jeg kjenner meg ikke gal, bare glad. Prøve en tur så får du se.