For mange er båndtvangstiden forbundet med tårer; vi er jo så glad i å se våre hunder i fri utfoldelse og ikke minst, på jakt. Og forbundet med svette; denne kondisjonstreninga kan ta knekken på noen og enhver. Men det er mange andre fine aktivteter vi kan gjøre med hundene våre, som direkte eller indirekte vil gi oss bedre opplevelser om høsten.
Jeg bet meg merke i hva den svenske rovviltjegeren som holdt foredrag på Tynset forleden, sa: sporing, sporing, sporing. Direkte nyttig for jakta, en fin oppgave som kan gi hunden mestring og ikke minst god trening for meg. Jeg pleier bare å henge på hunden og håpe at vi kommer i mål, men har nok litt liten tålmodighet til oppgaven.
Hva skal vi spore? En kan jo spore nesten hva som helst, men skal det være litt praktisk velger jeg blod nå. Så kan vi trene med blodsporprøve og godkjenning som ettersøkshund som mål.
Jeg tar ut Hallingnattens Punk (Bjønnlosens Draco - Trollbergets Daisy). Hun er 16 måneder gammel og bare sluppet på elg en gang. Men da jobbet hun til gjengjeld som en erfaren hun med en gang. Så det passer bra å jobbe med aktiviteter som styrker samarbeidet nå i sommer.
Punk er en utpreget åpeværshund, men første elgen fant hun allikevel ved sporing. Jeg har en flaske blod i fryseren, men når jeg driver og tiner kjøttforet til hundene, ser jeg at det er mye blod/kjøttsaft igjen. Prøver det, tenkte jeg. La ut spor og ventet 12 timer.
Punk bokstavelig talt spiste seg vei gjennom sporet, det var nemlig små kjøttbiter igjen i det jeg la ut. Så fant hun en inntørka snømus rett før vinkelen og det ødela konsentrasjonen litt. Men vi kom i mål, og der lå et ribben fra elgen fra i fjor og det ble en god stund i lyngen sammen med mor.
Så er vi i gang, men neste gang siler jeg blodet først. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar