 |
| Innkalling |
Det er spennende å trene unghunder. Det er en kombinasjon av å legge til rette for god utvikling og å la hunden by seg til. En rekke utviklingsstadier må gjennomleves i hundens tempo, mens eier går og venter på at dagen skal komme da unghunden viser hva som bor i den. Noen ganger, særlig når man ser på kalenderen, er det lett å la seg stresse og ønske å forsere utviklingen. Det er sjelden lurt, i hvert fall ikke på sikt.
 |
Tilbake til los
|
I dag fikk jeg lønn for tålmodigheten, da jämttispa Tiki (16 mnd) etter Trolla og Tyson, fikk sin første los. En skikkelig los med høy lostakt som sin mor, gjorde det greit å stille innpå. Først en times los (jeg løste sudoko på mobilen for å glemme hvor kaldt det var...), så innkalling, så rett tilbake i los, forsiktig støkking, gjentak på 300 m og innkalling etter nye 20 minutters los. Hund og eier gikk på lette føtter ut av skauen.
Ikke det at det er så fantastisk at en elghund kan stille og lose på elgen; det er jo det den er avlet for. Men det er gøy å få bekreftelsen første gang, og ikke minst å se måten det blir gjort på.
 |
| Den står borti der fortsatt, mor |
Tiki vil nok få flere sjanser fremover, når forholdene ligger til rette. Men jeg har sett det jeg trenger foreløpig og kan ta det med ro. Nå legger vi med god samvittighet trekksele på og trener kondisjon i vinter og sommer, slik at det lukter svidd av bakspora hennes 21. august.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar