2019 - and I'm still standing

Regnskapene er levert og siste krampetrekning av jaktprøvesesongen 2019 for løshundene er over. Da er det godt å kunne lene seg tilbake og gjøre opp status. Jeg trodde februar 2020 skulle bli rolig; det ble mars i stedet.
2019 startet med et personlig mageplask for meg, og jeg har strevd med det hele året. Det har tappet energi og snevret inn perspektivet mitt i forhold til omverden og det liker jeg ikke. Men det økte fokus på egen verden ser ut til å ha slått positivt ut for virksomheten, jeg har hatt veldig fine emner å jobbe med og det meste har lykkes i år.

2019 har vært unghundenes år og jeg kan trygt si at det er de som har holdt meg oppe. Først og fremst engelsk setterne Røynåsens Maia og Fieldsetters Sweet Lola, som kom til meg som et årsprosjekt. Det har vært lærerikt og morsomt å jobbe med dem, begge hundene har fått 1 UK og apportbevis og jeg kan levere fra meg to høyt verdsatte, veltrente og velbalanserte hunder.

Min egen Hallingnattens Margaux startet året som unghund og fikk 1 UK på første starten. På høsten fikk hun 1 AK i debuten i voksenklassen. Og i løpet av sommeren samlet hun de certene som trengtes for å bli utstillingschampion, bare måneder etter fylte 2 år. Veldig moro å lykkes med fjerde generasjon pointer i kennelen, i samarbeid med min datter Marlene. Hun tegner til å bli en av de beste jeg har hatt.

I tillegg har jeg jobbet med tre egne unghunder på elghundsiden.  Målsetningen var å jage inn dem, få dem premiert og selge to. Det har også lykkes langt på vei. Hallingnattens Yr innfridde først med elgfall tidlig i jakta og solide førstepremier på begge sine prøvestarter. Den ene starten ga oss også tredjeplass i damemesterskapet, mot eldre hunder. Mitt supertalent Amys førstepremie var også solid, men satt litt lenger inne; noen ganger kan det være kort mellom geni og galskap. Raa har vist gode takter, men lykkes ikke med å finne elg i sin ene start. Et mislykket salg, tidlig snøfall og løpetid har satt henne litt på vent; det blir flere slipp på henne utover. 

Det er veldig spennende, og et privilegium, å få jobbe med tre søsken på denne måten. Det gir et nytt perspektiv på arv og miljø. Like gener og likt miljø gir ulike hunder, for søsken har ulike gener og jeg som hundefører responderer ulikt på dem og gir dem forskjellige forutsetninger.

Jeg har tatt imot 3 kull i 2019; et for kennel Junkeren og to for egen kennel Hallingnatten. Det har gått bra og jeg har levert fine valper til spente nye eiere. Jeg gleder meg til å følge dem.
Valpetiden er viktig. Gode tilbakemeldinger fra tidligere kull om gode jakt- og familiehunder, sier meg at jeg lykkes i å gi valpene et godt utgangspunkt.

Jeg liker å følge opp valpene jeg oppdretter. Det kan være krevende, men mine valpekjøpere gir mye tilbake. Vi hadde en fantastisk helg på sommeren med fuglehundene fra kennel Hallingnatten. Masse aktiviteter, god mat og glede, etter at folket hadde satt opp nye plattinger til meg!!! Jeg er evig takknemlig.
Det er klart vi fortsetter med aktivitetene sammen; vi holder kontakten, treffes på prøver og utstillinger, og er i gang med flere samlinger i 2020.
Dere har sørget for mange gode prestasjoner i 2019 og tilbakemeldigene gir meg godt grunnlag for evaluering av oppdrettet. Jeg er spesielt glad for at de siste kullene etter Mercy, Tiki og Røverdatter virker homegene med mye jakt og sterkt ekstreiør.

Den viktigste oppfølgingen er å ta tak i det negative. I kullet etter Mercy og Jack Bono, som er dokumentert helt fantastisk på alle måter, er det flere som har fått HD-diagnose på røntgen. Vi har satt i gang et oppfølgings-prosjekt med årlig kontroll av dette kullet. Hensikten er å se hva diagnosen har å si klinisk, og å støtte eierene videre med hundene.

Mercy var allerede parret på nytt før resulatene fra røntgenundersøkelsene var kjent. Disse avkommene blir undersøkt i løpet av 2020.

Gode og dårlige tilbakemeldinger er like viktig, og spørsmål og diskusjoner rundt det vi opplever bringer meg videre som oppdretter.  

Bærebjelken på Strømsås Gård er hundepensjonatet. Driften er stabil, ikke minst takket være mange faste gjester. Som kommer igjen år etter år. Vi pleier å si at de kommer på hytta. De gir også ekstra trygghet til nye gjester.

Kursene i grunndressur; både valp og voksen,  innkalling, apport og ro i oppflukt har hatt bra deltagelse. Det er moro og lærerikt for meg. 

Jeg kunne ikke drevet her uten god hjelp; i 2019 har Kristina Horten, samt mine døtre Eili og Tyra jobbet her. Takk til dere. Og takk til alle besøkende.

Jeg fikk æren av å ta imot Tekno Jerken da det ble bråbestemt at han skulle bli avlshingst på heltid. En trivelig hingst som etter hvert fungerte meget bra på naturlig bedekning. Han fikk ikke så mange hopper, sikkert mye på grunn av sen annonsering. Men alle ble drektige og hingsten dro herfra i god stand etter endt sesong.

To føll ble det født her; en hingst etter verdensmester PapagayoE og ei hoppe etter Steinlager. Sistnevntes mor er halvsøster til Looking Superb som gjør det godt i verdenseliten nå. Jeg venter meg litt av begge to.
Jeg hadde bare en åring i 2019 og besluttet å lage et andelslag rundt henne. Hun er nå i trening og viser god grunnkapasitet og løpsteknikk. Det er plass til flere andelseiere på laget.

2019 har gitt meg mye å være glad for. Gode resultater og gode relasjoner å bygge på i framtiden. Jeg er heldig som har en jobb og en hverdag som jeg trives så godt med, og som gir meg kontakt med så mange trivelige folk.
Mars har alltid vært min måned. I 2020 brakte vår-sola ekstra styrke og etterlengtet energi til meg, og jeg gledet meg til å ta fatt på mange nye aktiviteter.
Nå er alt satt på vent av omstendigheter vi ikke rår over. Jeg føler meg helt maktesløs, og det er ingen situasjon jeg trives i. Vårens viktigste oppgave er sørge for at gården overlever. Det blir en ny styrke-prøve å holde drifta i gang og motivasjonen oppe i en ekstrem nedgangstid. Min far sa alltid til meg som barn; du skal ikke si du ikke klarer, før du har forsøkt.
Ok, 2020; bring it on!