fredag 12. januar 2018

Tung start på vintersesongen

Vi har fått mye snø, på kort tid. Stakkars 7 måneder gamle SpotOn ble sittende helt fast i snøen og måtte reddes, på årets første fjelltur. Stort bedre var det ikke på siste turen denne uka, da var det velvoksne og sterke pointer Go som ble sittende fast i et snøhøl og nesten ikke kom seg løs. Når han prøvde å få tak med frambena, brast det øverste snølaget som om det var is på et vann. 
Foran sto Mercy i stand (avansen gikk opp bekkeleiet foran henne). Det ble den dårligste reisen jeg noengang har sett henne ha, bra jeg ikke så megselv kave i løssnøen bak henne. Det ble ro i oppflukt.
Mercy hadde arbeid på et rypepar. Etterpå lettet det en flokk ryper i lia over SpotOn uten at han tok av av den grunn.
Den sterke vinden i helgen har gjort sitt og på toppene var det barflekker, partier med isskare og partier med hardpakket snø som bar godt. Helt øverst var det gått et snøskred. Ikke stort eller farlig, men en påminnelse.
Vi har hatt noen riktig kalde dager, men i sola i høyden midt på dagen er det fint allikevel. 15 graders forskjell, så det er ingen grunn til å la seg skremme av gradestokken på husveggen. 
Det er ikke mulig å slippe elghundene på dette føret. De ville sikkert gjerne prøve seg, men kommer de ut for elg kan det bli farlig. Ihvertfall for de unge som ikke har lært seg at man bør være forsiktig i enkelte situasjoner. Så det blir snørekjøring. For å holde holde formen og for at vi skal styrke samarbeidet. Tee springer i front: sesongen er fremdeles ikke helt over for henne. Hun er meldt på prøve i tre forskjellige områdeklubber, og vi venter på tur. Det ser dårlig ut, men vi satser på at det er håp i hengende snøre.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar