Min engelsk setter tispe Mercy, har passert 7 måneder og har skjønt hva meningen med turer i skogen er. Før var det rasing og full fart, nå er det fullt fokus. Jeg får se henne feste stand et stykke foran meg. Når jeg nærmer meg, ser jeg at hun vil gå på og gir reisingsordre. Hun skyter fart rett fram, ingenting skjer, kaster seg 90 grader til høyre og opp kommer tiuren. Den flyr rett mot meg og det trengs bare en enkel kommando for å stoppe Mercy. Ro og ros, så utredning. Flott!
Ikke det at det er så mye å rope hurra for, at en fuglehund tar stand. Den er tross alt avlet til det. Men det er bare så moro å se unghunden utvikle seg, og spennende å se hvordan den gjør det de første gangene. Det forteller mye om iboende egenskaper, og litt om hva som kan komme. Og så er det litt spesielt med tiur, da.
Frøkna har i hvert fall begynt å skjønne meningen med livet og litt om hvordan hun skal lete etter det. Ser også ut til å skifte fokus fra det som flyr til at det eventuelt er noe mere, og det er også positivt. Nå får hun juleferie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar