onsdag 9. oktober 2019

Unghunden blir jakthund

Det er moro med unghund. Jeg har 6 stykker i år, så da gjelder det å holde tunga rett i munnen. Det hjelper meg å se på jaktsituasjonen som en sammensatt øvelse og fokusere på å utvikle de enkelte momentene etter hvert. Og verdsette det positive unghunden gjør samtidig som vi trener på det vi ikke kan så godt.
Flere av momentene finner vi på kritikkskjema (fuglehund) eller skogsprotokollen (elghund løs) som vi har på jaktprøvene. De er der fordi det er viktige momenter for at hunden skal fungere godt som jakt- og avlshund.
Hallingnattens Yr er 18 måneder. Hun sporet elg i bånd før hun ble året, og har førstepremie på blodspor. Hun har trent jevnlig grunndressur med fokus på innkalling, og kondisjon hele året. Yr har vist stor arbeidsmoral og går gjerne i front i skisporet eller foran sykkelen. Hun fikk et par slipp i våres og sto full lostid da. Men det er noe helt annet enn på høsten.
Yr var den første som fikk slipp i høst og har trent i terrenget et par ganger i uka frem til jakta. Det har vært mye å lære i skogen og da er tålmodighet viktig hos hundefører. Så ble det også full klaff på første slipp i jakta. Hun viste at hun har søk med uttak på 1.3 km. Hun stilte elgen i uttaket og klarte gjentak da det ble støkket og det førte til felling av en fin okse. Det var også en ny opplevelse, men med god tid og ro, ble det fint.
I første slippet etter fellingen, sporet Yr opp en elg som aldeles ikke ville stå. Da viste hun stor påhengelighet. Det dro så langt at jeg måtte kjøre og hente henne. Men jeg sørget for at vi fant hverandre i skogen. I dagens slipp fikk hun uttak av hjort 100 m fra slippstedet. Det bar selvsagt ivei, men denne gang kom hun etter hvert og med litt hjelp (innkalling) på bakspora tilbake. Nytt slipp etter gjenforening førte også til uttak, for nært det også. Etter 5 minutter, bar det ivei. Kort gjentak på 400m, ganglos fra 600 til over kilometeren før det ble stålos. Losen seg sakte oppover til det sto plugg i bjørkeskogen høyt oppe på fjellet. Jeg visste hva jeg hadde å gjøre; vi hadde et viktig moment igjen. Innpåstillingen var tøff nok; det var bratt opp, på snøføre, med for mye klær og tette bronkier. Men alt var glemt da jeg kom innpå. 90 m unna, jeg satt meg ned på knærne og ventet på det rette øyeblikket. Så innkalling, sjekke GPSen: 80, 60, 40m og der var hun. Overlykkelig. Masse ros før jeg sendte henne tilbake. Holdt pusten; der var hun tilbake på losplassen og gjenopptok losen etter litt forsiktig innledning. Jeg ble sittende å kose meg med klangen inntil jeg ikke kunne dy meg mer. 50m og jeg får bekreftet det jeg trodde; enslig elgkalv. Som skjønte at jeg var der og tok bena fatt. Yr etter, men kalven ville ikke leke mer og etter 4 km snudde Yr. Bakspor til losplassen hvor hun fant mine spor og fulgte dem over en kilometer ned til meg. Hele tiden med oppmuntrende plystring / tilrop fra meg.
Det er herlig å sitte inntil en furulegg og få armene fulle av en sprellende jæmthund. I dag har Yr vist at hun behersker alle momentene som skal til for å bli en komplett jakthund. Så får vi bare se til at de passer godt sammen etterhvert.
Og elgkalven, den lever i beste velgående. Det er for tidlig i sesongen å felle det siste dyret.



lørdag 21. september 2019

Rypejakt på den første snøen


To venner på et par dagers rypejakt. Vi starter på mandagskvelden med middag, litt rødvin og goood prat. Baconfrokost kl 7 neste morgen kurerer gruff.
Når vi kommer ut i terrenget møter vi noen som allerede holder på å slakte en ren, og litt lengre bort går en stor flokk. Vi holder hundene i bånd litt lenger enn vi hadde tenkt og dveler ved synet av flokken.
Fint jaktvær, men det blir nok ikke noen lang lunsj. Det er allerede jaktet en uke i terrenget, og været er ustabilt med en litt sur vind. Vi finner litt færre ryper enn forventet, de sitter litt spredt og er slett ikke så lette å finne. 
Vi har ambisjoner om å gjøre alt rett med bikkjene i dag, så de går med en line på slep. Den ene markerer fugl, følger så på fot før hun springer lynraskt ned i vinden for å stoppe fuglen. For kort, det blir støkk og hunden er allerede i farta. Bakkbakk hører vi, og hønemor strekker hals før hun tar til vingene med to til. Bikkja har ørene midt oppå hodet, skuddet går og hun får tak i fuglen nesten før den treffer bakken. Jakthund dette, sier jaktkameraten min og jeg må le. Men hun er god og etterpå får vi til 2 fellinger til etter flott forarbeid og anker i enden av lina når rypa går i bakken. 
Neste dag er det hvitt når vi våkner. Det sludder og blåser og jaktlysten er lik null. Vi pakker ut av hytta og sjekker Yr med jevne mellomrom. Det skal være opphold og litt sol kl 11. Feil! Men da er vi allerede i terrenget, så vi lar det stå til. Det er dårlig sikt, så jeg går med bøyd hode og ser mye på gps'en. Og der; pointeren har stand. Griper lina, ber om reis og ser at skuddholdet blir litt langt. I dag er andre lukter gjemt under snøen, vinden bærer langt og fryser hunden på god avstand. Unghunden får prøve seg. Hun hadde et flott fuglearbeid i går, men rypa berget seg bak bjørk og høy vier. Motivasjonen er på topp og hun krysser fint foran oss. Frampå en brink, i siluett, får jeg se henne: stilfull stand som blir intens når jeg nærmer meg. Enden av lina, kontrollert reis, opp med fugl, velretta skudd og fugl i bakken mens unghunden sitter foran meg. Vi venter litt, så får hun fram og påvise rypa som vi plukker opp og legger i sekken sammen. Særs vellykka. 

Jeg har opplevd det før; at fuglen trykker godt og gir fine jaktsituasjoner den første dagen det er snø. Dette gjelder ikke minst på skogen, så det er absolutt en dag det er fint å kunne prioritere jakt

tirsdag 10. september 2019

Det er den dagen

10 september: for mange den helligste av alle helligdager. Starten på rypejakta.
Dagen før, på det lokale kjøpesenteret, er det tydelig. Det tusser av jegere, i små grupper, med lange handlelister og litt forvirra blikk. Så bra at de tilreisende handler her.
Allerede tidlig på ettermiddagen avtar det. Da er jakthyttene inntatt, det er fyr på peisen i stuer uten strøm, med god mat og drikke på bordet og det deles minner fra i fjor og forventninger til i år.  Og i dag, på d-dagen, stekes det egg og bacon til frokost før terrenget inntas.

Jeg er litt misunnelig. For jeg gjør idag akkurat det samme som jeg pleier hver dag, bare at nå henger jeg hagla over skulderen. Skogsfugl står på programmet og vi finner de fuglene vi hadde tenkt vi skulle finne. Men det er tåke og helt stille, så de lar meg ikke komme på skuddhold. Kanskje hunden skulle vært litt forsiktigere? Men så lenge jeg ikke har sett inngangen, kan jeg ikke si det. Og hvem vil vel ha en forsiktig unghund?
Litt høyere i terrenget treffer vi på rypa og den er samarbeidsvillig og hunden gir meg flotte skuddsjanser, men i år må vi holde igjen, for rypa er fredet i dette terrenget. Det gjør ingenting: høsten er lang og det kommer flere sjanser.

søndag 30. desember 2018

To dronninger og en prinsesse

2018 med 20-års jubileum i Strømsåsen. Et år med mange kontraster, men heldigvis både fremgang og positiv utvikling på flere områder. Året avsluttes med nesten fullt hundepensjonat, etter bra besøk hele året og en ny viktig milepæl nådd omsetningsmessig. Vi har klart litt oppgradering / forbedringer i løpet av året, og vil fortsette med det også i året som kommer. Fullt fokus på best mulig tilbud til våre gode kunder. 
Jeg har hatt tre valpekull for kunder i år: engelsk setter Sønnanåens Slowfox og irsksetter Nova og irsk setter Filippa. Det gikk veldig bra med alle tre kullene, jeg har et fint opplegg for dem og trives godt med oppgaven.
En av årets oppturer har vært Maiken Nordskag som har jobbet og bodd her siste halvåret. Hun har gjort en kjempejobb og vært hyggelig å dele jobb og opplevelser med. Hun lært mye, ikke minst å sette pris på riktige pointere. Takk for hjelpen og lykke til videre.
Takk også til Marlene Steenland som var engasjert i første halvår og primus motor for oppussingen i hundepensjonatet. Tyra har steppet inn av og til, og er god å ha. Ny i høst er Maren Kveberg, for tiden mest engasjert i hestene. Det er godt å ha tobeint liv på gården også.
Kennel Hallingnatten er en viktig del av gården. Årets opptur har vært to dronninger og en prinsesse. Sørhaugliens Mercy har stilt et par ganger i vinnerklassen og oppnådde 1 VK på Kongsvold i høst: noe som er noe av det som henger høyest innen jaktprøver for fuglehunder. Senere på høsten fikk hun cert på utstilling og ble BIG. Hun har vært hovedhunden min på jakta i høst og brukt sjansen godt. Det er moro å jobbe med unghunder, men jammen er det moro å jakte med voksne, gode hunder. Vi har hatt fantastiske jaktopplevelser både på rype- og skogsfugljakt. Men så er det nå engang så, at for en avlstispe er det først og fremst avkommene som teller. Hennes første kull er halvannet år og har hatt sin første jakthøst. Jeg har fått følge kullet ganske tett, og tilbakemeldingene er så langt over det som kan forventes positive. Neste år blir også spennende. Mercy vil bli parret igjen i løpet av kort tid.
En annen dronning er Hallignattens Tiki. Hun startet året med valper: sitt andre kull. En fantastisk mor er hun: tar seg av 10 valper lekende lett, før hun starter opptreningen til høsten med full innsats. Hun var kvalifisert til klubbmesterskapet og der ble hun nummer to etter å ha gått til førstepremie på poeng. Hun har vært min hovedhund på elgjakta, vi har hatt veldig mange jaktdager med mange flotte jaktopplevelser sammen. Tiki presterer og utvikler seg hele tiden, og jeg lærer masse. På tampen av sesongen dro vi til Sverige og nå er hun kvalifisert til svenskt jaktchampionat også. Valpene fra Tikis første kull har fortsatt fjorårets fine utvikling. Det har blitt mange elgfall for dem i høst, 4 av 8 er premiert på jaktprøver mens to til forhåpentligvis blir stilt snart. Gleder meg til å følge årets kull i 2019.
Og så har jeg fått en prinsesse i kennelen. Hallingnattens Margaux bærer blodet fra Ylajalis Sult og Fjellrypas Lilo, og det er noe jeg har ønsket lenge. Og hittil har hun innfridd forventningene. Hun er en sånn type hund som bare gjør ting rett og lett. Og så er hun så fint bygd at hun vinner utstillinger. Jeg gleder meg veldig til å jobbe videre med henne i året som kommer; hvor langt kan hun nå?
Nok en opptur i kennelen har vært team Hallingnatten 2017: en oppfølging av valpene født i 2017 etter Sørhaugliens Mercy, Hugulias Chablis og Hallingnattens Røverdatter. Vi har hatt flere kjempehyggelige samlinger med en kjempefin gjeng. Jeg har kost meg veldig med å bli kjent med dere og få følge valpene. At alle fungerer så godt er en kjempebonus. På topp rager selvsagt Mercy sin datter Hallingnattens Kali som ble beste unghund på Dalsbygda-prøven og kom til semi-finalen i Derby. Vi fortsetter samarbeidet i 2019!

På hestesiden er det oppdrett av varmblodstravere som gjelder. Årets åring: Mountain Supreme, ble solgt på åringsauksjonen på Bjerke i høst og er godt i gang med treningen. Årets føll er Firestone: et kjempefint hoppeføll etter Steinlager og Stability, som jeg håper å få til et bra opplegg med. Til neste år ventes to føll, og to til fire hopper som skal bedekkes. Jordveien er under oppgradering og det er kapasitet til flere hester både på stallen og på beite. Spre ryktet: her trives hestene.
På tampen av 2018 har jeg 20 år å se tilbake på. Det er lang tid. Med oppturer og nedturer. Med mange to-og firbente støttespillere som dessverre ikke alle er med videre. Jeg vil prøve å bygge videre på det positive og føler at jeg står støtt og trygt. Jeg har blikket løftet frem mot 2019 og vet det blir et spennende år. Det blir fokus på unghunder med to spennende engelsk settere tisper i tillegg til kennelens pointer og jæmthunder. Og flere spennende planlagte valpekull og føllinger. 
Jeg håper dere blir med meg inn i 2019: Godt nytt år🎉







2018: Annulus horribilis

Omtrent i samme momentet som jeg skrudde på julebelysningen ute, slukket jeg varmelampa i katterommet. Den gamle katten som har vært her på gården nesten like lenge som meg, er borte. En knapp måned før det så jeg meg nødt til å sende hjem Steinlager. Og på vårparten måtte jeg innse at det ikke var marked for jæmthundoppdrettet mitt. Det kom på toppen av tapet av seks trofaste følgesvenner i løpet av året. Life must go on, men det er godt å ta en stille stund og minnes.


NJCH Trollbergets Daisy: min kjære Trolla. Som har betydd så mye for meg. Som har lært meg hva løshundjakt etter elg er. Som jeg gikk til det første løshundchampionatet med. Som har gitt meg en rekke gode avkom: foreløpig 5 championer, hvorav en trippel- og to dobbeltchampioner, samt en førstepremiehunder. Men helsa sviktet for tidlig, og jeg sviktet kanskje henne.
NUCH og elitehund Vakkerdalens Majesty: en pointertispe akkurat som jeg ønsket meg. Vakker og knakende god jakthund. Skulle føre Sults gener videre, men kreften satte en stopper for det, bare såvidt over halvveis i livet.
Hallingnattens Røverdatter: Marlenes bestevenn som også døde meningsløst for tidlig. Hun lever heldigvis videre i gode avkom.
Elitehunden Hallingnattens Tørst: en pointerhann slik de skal være: både på jakt, utstilling og i hverdagen. Han var riktignok gammel og hadde startet på bonusårene, men var sprek til det siste og fikk en altfor brå slutt.
Hallingnattens Huldra Heks: vakker og god på jakt, levde som selskap hos moren min sine siste år og fikk et fullt liv.


Hallingnattens Tori: min super-talentfulle unge jæmthundtispe. Som jeg hadde så store forventninger til. Som jeg gledet meg til høsten med henne! Men hun døde på toglinja sammen med elgen sin. Og det var nok det værste, for hun var så ung. Det var vanskelig å komme igang med å trene elghund ganske lenge etter det. 

Et hundeliv er kort og avslutninger er en del av det å ha hund. Men for meg har summen av året vært nok å takle og har tappet mye krefter. Jeg dveler ved det i kveld, takker mine firbente venner og går videre i morgen.






søndag 23. desember 2018

Gratulerer med dagen🎉

I dag for to år siden, fødte NJCH Trollbergets Daisy (Trolla) sitt siste kull. Far til kullet var norgesmester og NJCH Bjønnlosens Draco. Trolla har tidligere to vellykkete kull: et med Tyson og et med Boss, og i Draco er begge to representert.
Det ble fire valper som ble plassert hos gode valpekjøpere rundt om i landet. Hallingnattens Raisa dro til Nord-Trøndelag, Kajsa dro til Telemark, Tex dro til Nordland, mens Punk ble igjen her hos meg.
Det gikk fint, valpene utviklet seg som de skulle og eierne var fornøyd. Raisa dro opp stemningen først. Harald Holm jobbet godt med henne og gjorde unna blodspor, ferskspor, utstilling og HD-røntgen med flott resultat. Da hun var et år, postet han video av Raisa i full los på elg. Og tidlig i høst kom det bilder av Raisa på bjørnefall etter samlos. I høst har hun stagnert litt, først og fremst i søket og viljen til å finne elg, men det er tegn som tyder på at det begynner å løsne igjen nå.
Også Kajsa og Tex gikk ferdig blodspor og ferskspor, slik at de er godkjente som ettersøkshunder. Kajsa er den som har overbevist mest i høst, og eier Kristin Råmunddal har døpt henne skogens dronning etter utallige elgfall i både stå-og ganglos i høst. Hun er ei skikkelig tøff dame i møte med elg, men var også den som var først i det meste i valpekassa.
Tex er en robust og trivelig hannhund, som har vært litt tungstartet i skogen og hadde først nå i desember riktig stålos på elg. Men han har fått mye erfaring og ser ut til å ha god evne til å finne elg. 
Den eneste det ikke er felt elg for, er min Punk. Den eieren er for dårlig jeger. Punk har mange gode kvaliteter, og er den av mine hunder som har best søk. Hun har trengt tid på å få til skikkelig gode elgarbeid, men har vist at hun kan. Jeg håper på en snill vinter, så vi kommer i mål. 
Vi har hatt store forventninger til dette kullet. Ved fylte to år er ingen stilt på jaktprøve, så det mangler nok litt tidlighet. Men alle tegner til å bli gode jakthunder, fremtiden vil vise hvor gode når de er modne nok. Jeg er glad for alle tilbakemeldinger fra dere og ser fram til videre bilder fra trening, jakt og jaktprøver. Gratulerer med dagen🎉

fredag 21. desember 2018

Trivelig adventsgjest

Siden jeg 'produserer' alle valpene jeg skal ha selv, er det lenge siden jeg har fått en leveringsklar valp i hus. Det var spennende å skulle få lille Krutt i pensjon en måned før jul. Jeg hentet han i slutten av november, han hylte i et kvarter og så var han ferdig med det og sov resten av veien.
Krutt fant seg raskt til rette, sikkert mye på grunn av selskapsdamen Mercy. Og hun gjorde som hunder skal; fortalte den lille valpen at han sletts ikke er søt, og at han får tilpasse seg grensene hennes.

Her prøver han å gjemme den først go'biten han fikk.
Det ble selvsagt litt kontakt-, sitt, og innkallingstrening
En tøff liten gutt: 
På besøk i hundepensjonatet gikk han rett inn i buret til sine likesinnede
Glad i å bære på ting, og mye spennende å oppleve og utforske. 
Sosialisering kan gjøres ute og inne.
 Og det er fint å utforske nye spennende ting (for eksempel stor papirsekk)
i trygge omgivelser





Selvsagt en liten ramp,
som også la seg rolig ved mine føtter når jeg satte meg til arbeidsbordet




Mye uteliv; og det har vært allslags vær

Og mye kos

Avslutter med markkur og kloklipp; i dag skal han hjem og bli bedre kjent med sin egentlige familie. 
Fint å se at begge testiklene nå er kommet på plass; kanskje han en dag kan vurderes for avl her.
Tusen takk for besøket, og masse lykke til videre









mandag 17. desember 2018

Felles prima elgarbeid og rå innkalling


Hallingnattens Tiki
Jæmthundtispa mi, Hallingnattens Tiki, har hatt en fin høst. Hun har hatt veldig mange jaktdager med los i 2 av 3 slipp, og full klaff på de jaktprøvene hun har stilt. Hun fikk valper i februar, har trent godt gjennon sommeren og var i fin form da høsten startet. Men det er ingenting mot den formen hun er i nå, det ser jeg nå. I går var hun helt rå med et vanskelig dyr, og var på fra start i dag også. Hun dro rett ut, hadde uttak på et dyr som ikke sto såpass at det kom et eneste boff i uttaket og hang på i 5 km før hun stilte det opp i stålos. Tiki er vanligvis god til å stille elgen, og jeg hørte det på losen mens hun prøvde å stoppe elgen underveis at den ikke hadde en sjans i dag. 
Så hvorfor slipp i dag når hun gjorde så god jobb i går? Jeg har en unghund, Hallingnattens Punk, som er i fin form, er lydig og har flotte søk. Hun loser på elgen når hun finner den, men det blir for lite. I dag ønsket jeg å gi henne litt hjelp i elgarbeidet. Etter at Tiki hadde jobbet med elgen i tre timer, gikk Punk og jeg innpå losen på 300 m på sporet. Sånn fikk hun en lett reise og var motivert da jeg slapp. Rett innpå losen. Som reiste tvert. Men etter fem minutter hørte jeg de første forsøkene på å stoppe elgen, og nå var det Punk som sto for losen. Det gikk rundt åsen før det ble stopp og da ble det stående plugg.
Hallingnattens Punk klar til slipp
Herlig! Jeg satt og storkoste meg og hørte på de to hundene mine lose, 600 m unna. Det gikk halvannen time og da flyttet elgen seg. Noe av Punk sine utfordringer har vært fysiske og nå så jeg tegn til mulig svakhet på GPSen. Med unge hunder gjelder i allefall å prøve å slutte mens leken er god, så jeg bestemte meg for å prøve innkalling. Før jeg kom i posisjon hadde Tiki og Punk tatt gjentak og loste med takt rundt 90 begge to. Dette går aldri, tenkte jeg, men var bestemt på å gjøre et forsøk. To innkallinger og losen var minst like intens. Nye innkallinger og de slapp losen begge to. Punk kom i retningen min, mens Tiki tok baksporet før hun dro tilbake på losen. Jeg fortsatte innkallingen og roste Punk uhemmet da hun kom i full fart. Hun hoppet logrende inn i bilen, og da så jeg at Tiki også var på vei. Minst like fornøyd da hun kom inn. Vel hjemme sprang de meget fornøyde og pigge rundt og yppet seg overfor de som ikke hadde fått være med. 
Etter et meget vellykket elgarbeid på begge to lykkes vi med en av de råeste innkallingene jeg har vært med på. Og bikkjene var minst like fornøyd og glade som meg. Blir spennende å slippe unghunden neste gang. 


mandag 10. desember 2018

Valget er tatt


Som annonsert, vil Sørhaugliens Mercy bli paret på kommende løpetid, forventet rundt årskiftet. Valget var også denne gang lett. Den utkårede er Hågakollens Barolo, en hannhund som jeg har hatt her flere ganger, gått i fjellet med og kjenner godt. Han har en sterk stamtavle og sterke kullsøsken, og han har sterke egenprestasjoner. Men først og fremst har han et herlig gemytt og en djerv, presis fuglebehandling.
Eier Paal Gundersen har hatt flere topphunder. Dette sier han om Barolo: 
"Engelsk setter N JCH Hågakollen`s Barolo (N JCH NMFLh-15 Hågakollens Vixen - SE UCH Østkysten`s Franco) fikk sin championat tittel etter en overbevisende prøvesesong i 2018: 4x 1. VK, 1x 2. VK og 1x 3. VK ble kronet med Cacit på Geiloprøven i høst, med 3 fuglearbeider og overbevisende søk i finalen. Barolo vant også Cacitprøven på Geilo vinteren 2018. Barolo er premiert i VK på både lavland, høst og vinter. 4 av hans 5 søsken er premiert i VK, og søster Gwen ble sølvvinner NM lavland 2017.
Barolo ble NESK avlshund 2 ½ år gammel.

Barolo jaktes mye med både på fjell, skogen og lavland, og trives like godt alle steder. Han er en meget god jeger, apportør og holder god kontakt uansett terreng,men samtidig storganger når terrenget tillater det.  Eier beskriver en meget snill familiehund, komplett lydløs i hundegård og bil, over snittet flink til å finne fugl
Og en enorm vilje til å reise sine fugler uansett avstand til eier. Barolo er tricolor, kraftig/tett bygget, middels høyde og kan jaktes og føres av ulike førere uten at det betyr noe; rett og slett en trygg og god hund."
Engasjerte og aktive valpekjøpere kan ta kontakt med Marianne Steenland, tel 91105898 (gjerne sms) eller på mail:mariannesteenland@gmail.com eller på messenger


søndag 25. november 2018

Sørhaugliens Mercy skal pares på neste løpetid

Engelsk setter Sørhaugliens Mercy (NJCH General Sniff av Skåpleinum - NUCH Sørhaugliens Tia) ble godkjent som avlstispe i Norsk Engelsksetterklubb allerede 3 år gammel. I 2017 fødte hun sitt første kull og var en utmerket mor.
I 2018 har avkommene etter henne og Berkjestølens Jack Bono vist at hun forsvarer tittelen sin.
Den første høsten fungerer alle som jakthunder og det er felt fugl for ihvertfall 6 av 8. Flere sågar på skogen. To er jaktprøvepremierte og alle som er stilt på utstilling har fått excellent. I tillegg rapporterer alle om trivelige, snille og rolige hunder som er fine å jobbe med.  
Mercy selv har vært rågod på jakt i høst, både på fjell og skog, hun forsvarte sin 1 UK og 1AK med å ta 1VK på Kongsvold i høst og hun fikk cert og ble BIG i går. Alt dette er over all forventning for meg og styrker Mercy sin berettigelse som avlshund. Hun vil bli paret på første løpetid som forventes på nyåret og jeg gleder meg😊

fredag 9. november 2018

En epoke er over

Tid for avskjed
3 1/2 år og fire avlssesonger har Steinlager vært her på Strømsås Gård. En merittert herremann: en gang verdens beste traverhest, så etterspurt avlshingst, men nå etterhvert nærmere pensjonistenes rekker.
Jeg føler meg privilegert som har fått jobbe med en så flott hest: konge i alt han gjør. Hver morgen når han kom ut, samme ropet, slik at alle visste at han var på plass. Gjerne på to ben hvis han fikk sjansen. Men allikevel uproblematisk å håndtere på alle vis. 
Han tilbrakte dagene på sitt eget store jorde, og var mest fornøyd når hoppene gikk på nabojordet. Sånn hadde han full kontroll og var tilfreds. 
Jeg valgte å la ham stå på naturlig bedekning, for hånd. Han hadde kanskje fått flere hopper hvis vi hadde tilbudt sending, men naturlig bedekning her ble et rimelig og sikkert alternativ for hoppeeierne. Jeg tror bare han var blitt tappet før, og ved de første bedekningene tok han sats på 10 meter og hoppet på. Etterhvert lært han litt bedre manerer og sjekket hoppene litt først. Jeg hjalp til med oppfølging av hoppene. Alle ble drektige, og det var bare to hopper som ikke ble drektige på første forsøk. 
Det er et hardt marked og til tross for veldig mange avkom med veldig gode resultater, klarte vi ikke å gjøre det økonomiske bærekraftig. Så Steinlager må prøve lykken et annet sted. 
Jeg takker eier Per Oleg Midtfjeld og hoppeeiere for tilliten: det har vært trivelig og lærerikt.