Hallingnattens Raa er 3 år gammel. Hun er fra NSJCH Hallingnattens Tiki sitt andre kull (med NSJCH Skott). Et kull jeg hadde stor tro på, men hvor jeg ble sittende igjen med de fleste tispene selv, og altfor mange til innjaging. Med dagens hendelse kan jeg nå si at alle i kullet er blitt skikkelige jakthunder som loser elg, det var bare Raa det sto på.
Raa er en veldig trivelig hund. Hun har en utrolig fysikk, er lett og spenstig, har stor fart og utholdenhet, og en høy arbeidsmoral. Hun er den beste søkeren jeg har hatt, men har strevd med elgarbeidet og med å stille elg. I dag var bare alt på plass.
Det blir halvannen times søk først: hun gjør store, fine runder på over en kilometer avstand. Og kommer blid og fornøyd innom er par ganger. Så drar hun langt fram i vinden, gjør en krok og så blir farten enda større. Langt. Og så blir det los. 1,5 km fra meg; bare å gå. Jeg hører losen godt. Et spennende terreng å gå i og jeg lærer mere om viltet på veien. Mens jeg går tenker jeg på tidligere opplevelser med andre hunder, elger og jaktkompiser.
Så hører jeg losen så tydelig at jeg stopper og sjekker: 500m igjen. Losen hat stått på samme plassen hele tiden. Går litt til. Kan jeg høre dem, kan de høre meg...På 300m tar jeg rifla ut av våpensekken og setter i magasinet. På 200 m tar jeg ladegrep. Jeg vet ikke hva slags dyr hun står med, men har sterk tro på at det er kalv med. Og det er det vi skal ha. Jeg går i en skråli og det veksler mellom hogstflater og tette skogholt. Etter en åpen flate kommer jeg til et tett område med lite undertekst. Når jeg er midt inni blir det stille i losen. 130m. Jeg smatter og plystrer svakt. Raa kommer til meg, overlykkelig. Og drar rett tilbake til losen; ivrig etter å få meg med. 80m går fort når jeg kan følge etter henne. Jeg er på 50m og ser dyra nå. Raa jobber tett foran dem. Det er kolle og kalv. Og mye kvist mellom oss. Står stille, vurderer trær til anlegg, men ender opp med å sette meg ned. Får et fint bilde i kikkerten og sitter godt. Ser hodet til kalven. Så rompa før den glir inn bak mor. Kolla snur seg i min retning og strekker nesa i været. Kalven kommer fram igjen. Først hodet, så er bogen fri i et sekund før den snur seg og forsvinner bak trærne. Jeg er for urutinert til å utnytte sekundet, men det var for kort tid.
Jeg har vinden rett imot, men er såpass nære at de nok har fått teften av meg lell. For nå går det fort. Gjentak på 900m en stund, så nytt gjentak etter 2,3 km. Huh, det er langt å gå, opp lia. Kjenner det er lenge siden frokost, men går allikevel. Jeg er godt kjent i området og ser meg ut et sted hvor det skal være muligheter hvis det siger den veien. Sånn ser det ut lenge, men så ombestemmer de seg, setter opp farten og forsvinner ut av feltet vårt. Det er nok kalven som er urolig, vi har sett den før. Det blir gjentak og ganglos innimellom. Nytteløst å følge etter, så jeg går opp lia mot en vei. Nå snør det tett. Bjørn henter meg, han har cola og polarbrød i bilen. Vi blir enige om hva vi skal gjøre, så setter Bjørn bilen i gir og sladder avgårde. Det er langt å kjøre rundt. Bjørn kommer fram akkurat i tide til å hindre elgene i å passere veien og forsvinne ut av området. De bråsnur opp lia og blir stående i stålos igjen. Min tur, jeg stiller innpå på 90m og kaller på Raa. Det blir helt stille. Alphaen er strømtom så jeg vet ikke hva som skjer. Får opp trackeren og ser at Raa er nær. Kaller inn igjen og hun kommer..veldig fornøyd. Elgene er fortsatt på vårt område og i morgen rulleres feltene og da er dette feltet vårt. Gjett hva vi prøver på i morgen tidlig.
Jeg hadde noen mål for denne høsten: Få skikkelig losarbeide på Raa så jeg kan få gjort henne ferdig. Få søster Amy back on track etter skade og diverse. Få felt elg selv. Få fin jakt med mor Tiki på 8 år. Alt er innfridd, det har vært en herlig høst så langt. Men som alltid, når jeg har klatret opp, er det nye mål i sikte. Nå skal vi først fylle kvota, så i morgen setter vi kursen for den fine kalven igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar