Maia får valper

Tre og en halv time tok det, å få ut 8 valper. Men allerede et døgn før første valpen kom ut, sank kroppstemperaturen. De neste 24 timene gikk med til oppblokking og forberedelse. Vi tilbragte mye av natten sammen i sofaen og det ble faktisk litt søvn. Maia var rolig og fin, men spiste nesten ingenting i løpet av disse timene. Vi stresset ikke noe med det.

Første to valpene var tisper. De kom med etterbyrd og hang i puppen nesten før vi fikk fjerna hinnene. Den tredje valpen, en fin gutt, fiksa hun helt selv, da jeg var ute et kort ærend. 

Så kom det en stor gutt til, også den rett på patten. Nå har fødselen vart i 55 minutter og det blir en liten pause. Maia tar villig imot litt mat; jeg har kokt havrevelling med druesukker og kalk, og litt salt.

Det tar litt lengre tid mellom de neste, og alle kommer baklengs. Med etterbyrd og rett på patten.

Maia hviler seg godt mellom veene. 

Fasit etter tre og en halv time er 8 velskapte og livskraftige valper. 3 gutter og 5 jenter. De er middels store og jevne i størrelsen. Det er 4 svart/hvite, 3 rød/hvite og en hvit tispe, så får vi se hvordan fargene utvikler seg. Maia tar rollen som mor med selvfølge med en gang og steller fint med valpene sine.

Hun tilpasser foringsstillingen raskt og i løpet av første dagen er hun innom sittende ammestilling og liggende på rygg. Hun koser seg godt, og sørger for at alle får plass.

Alt ligger til rette for at vi skal kose oss og ha en fin tid med valpene. Godt jobba, Maia

Jeg stoler på Yr

Jeg bruker Yr.no mye, og planlegger etter det. Det blir som regel rett.

Derfor ble jeg litt betenkt da jeg så meldingene for denne uka. Vi har kjøpt oss tre dagers rypejakt-kort de siste dagene mot elgjakta, og gledet oss fælt. Og så skulle det regne hele tiden! Meldingene endret seg stadig, så det var tydelig at det dreier seg om ustabilt vær. Og da kan det slå begge veier.

For en ettermiddag det ble i dag. Et fargespill av lys fra sola som dukket fram rett før den gikk ned, over fargesprakende høstfjell. 

Jevnt med ryper hadde vi, om enn mye enkeltfugl. En ble med hjem i dag også. Forventningene til morgendagen er ikke blitt mindre. 

Og regnet, det kom da vi startet bilen 

Regn med at det ble treff

Fin stand på unghunden Beretta i dag. Rypene trykket godt, så da hun reiste, lettet det fugl på flere kanter rundt oss. Et fint kull. Jeg fyrte av et skudd, syns jeg så en fjær som føyk, men ingen datt. Shit, bom igjen, kjeftet jeg på meg selv. 

Beretta utredet setet fint, det lettet 2 ryper under utredning, men de fikk fly.

De første som lettet, fløy rett fram. Men en fløy ut til siden og forsvant bak kanten til den bekkedalen vi sto over. Hm, tenkte jeg, og sendte Beretta I den retningen når hun var ferdig med utredningen. Og i et kjerr nederst i dalen, fant hun rypa, stein dau. 

Ingen lærepenge, men en påminning om hvor viktig ettersøk er. Og hvor viktig en god hund som mestrer det å finne fugl og apportere er. Jeg hadde ikke funnet rypene i utgangspunktet uten henne. Og den jeg felte hadde ikke blitt med meg hjem heller. Takk Beretta.

Det ble ikke delt ut premier i dag

Det ble ikke delt ut premier i dag, og det ble heller ikke skutt ryper. Hagla, og faktisk egen skytter også i dag, var med, men det var ikke det som var hovedfokus. I dag har vi vært ute med unge hunder som forberedes til en stor oppgave om en uke. 

Når jeg sier at det ikke ble delt ut premier i dag, så betyr det at vi hadde fokus på de tingene vi ikke er så gode på, og på å forbedre det. De dagene det deles ut premier, har vi fokus på å få vist fram det vi er best på.

Økta ble på fem timer og hundene fikk jobbe med søk alene og i konkurranse med hverandre. De ble utfordret på å dekke terrenget i vekslende vind og delvis tung vier. De fikk kjenne på konkurranse, og bli utfordret på lydighet og styrken i samarbeidet med hundefører. Vi har fått sett litt hvor vi står og vi har funnet momenter vi kan jobbe mere med hjemme. Vi har utfordret oss selv og måten vi innvirker på hundene, og jobbet på detaljnivå med god takhøyde. Og hatt det steike moro.

Takk for turen !

Det ble god skytetrening i dag

Fordelen med å bo på fjellet, er at man kan kombinere jakten med hverdagen. Ulemper oppstår hvis man prøver å gjøre alt på en gang.

Det ballet på seg med saker i dag og jeg klarte ikke å legge det fra meg da jeg dro til fjells, altfor sent ute. Noe må gjøres, tenkte jeg og satte på den spillelista mi på Spotify som jeg bruker for å få opp positivt fokus. Støkket to ryper i veikanten før jeg oppdaget at det bare sto en bil på parkeringen. På dag 4 i rypejakta!! Sola strålte og vinden tok tak i håret da jeg spratt ut av bilen med Sia på full guffe. Det blir en fin dag.

Men det ble en dårlig start: elva var stor og stri (hurra for bedre strømpriser), jeg falt overende og ble dratt en meter nedover med hagle og alt utstyr. Startet jakta klissvåt, men tørket opp etter et par timer.

Resten ble en ren opptur. Mercy var i storslag, tok kontroll over terrenget og vartet opp med knallgode fuglearbeid: i tett kjerr og på rabber, på gjenliggere og på nyslått fugl. Margaux var sjanseløs og det tror jeg hun skjønte også. Og mistet litt selvtillit. Det gir dårligere resultat. Men heldigvis tok hun seg inn etterhvert og fikk 3 fine stander på rype I tett kjerr på slutten. Margaux reiser godt, når hun syns jeg er på passe jaktkort hold. Og så setter hun seg rett ned og blir der. For hver situasjon i deg, ble det enda mere kontant.

Mercy går, finner, står sikkert og presenterer som bare en erfaren hund som er trygg på seg selv gjør. Men i oppflukt tar hun seg friheter når hun vet jeg ikke passer på. Og det er faktisk greit akkurat nå. Vi har oppnådd så mye sammen og jeg tenker at vårt neste mål er å gjøre meg til en god feltskytter. Morsomt er det at hvis jeg ikke skyter, så snur hun seg og ser spørrende på meg nå. 

Bag-limiten blir fylt etterhvert og vi rusler tilbake. Sitter litt ved elva og nyter livet. Det er dette jakta dreier seg om: spenningen man opplever som jeger. Rekreasjonen som ligger i å være i nuet i fjellboblen. Gleden ved å se resultatet av år med trening med hundene. Og matauk. Et siste aspekt har vi ikke fått med oss i dag: kameratskapet og samhørigheten som gjerne følger med en jaktdag. Det skal det bli mere av utover høsten.

Noen funfacts fra i dag: 13 stander på Mercy, 5 på Margaux og 4 støkk av meg. 6 timers jakttur med lunsj og to korte pauser. Hundene gikk 4,5 og 5,5 mil, i en snittfart på 13-15 km/t. Tipper de sover godt i natt. I morgen er en  ny dag og flere ryper venter.

 

Det ble skogsfugl

Det er ekstra stas å skyte skogsfugl og i dag ble det en orrhanekylling. De sitter høyt i terrenget her, så det er lettere her enn mange andre steder. Men utrolig hvor mye skydd litt fjellbjørk kan gi.

Jeg var ikke ferdig med en sak da jeg dro på jakt i dag, de siste meldingene ble sendt i bilen - og forlot ikke hodet mitt. Margaux fant det orrfugl-kullet vi var ute etter, for raskt. Ikke vet jeg hva som skjedde, men kullet lettet i to omganger - på litt for langt hold for en uoppmerksom jeger. Altså, skal du på jakt, så får du være på jakt og ikke hundre mil unna.

Vi fant dem igjen og jeg prøvde meg på en orrhane jeg støkket. Jeg hadde ladet med Nittedal spesial og kjente med en gang at den er det bra trøkk i. Hjelper lite det, når målet er for langt unna. Skuddet brakte min firbente venn inn i området og hun fikk stand på kyllingen like ved. Denne gangen ble det fulltreffer. Ny stand på andre siden av myra, men fuglen lettet mellom trærne før jeg kom helt fram.Tåka lå over terrenget og ga en spesiell stille stemning. Litt som å gå inni bomull. Og i stor kontrast til høstfargene som har eksplodert og er på sitt mest intense nå. 

Hunden min var ikke helt i vater i dag. Litt for ivrig, litt for heftig start, litt for stortgående, og til tider nesten litt mere preg av jaging enn jakting. Jeg tar det lungt, det er høstens første jaktdag sammen og vi skal få nok av anledning til å bli enige. Den orrhanen som havnet i bakken, hjalp litt. Men etter halvannen time var farten like stor og det var best å ta en pause.

 Margaux spiser og hviler seg og det hjelper. Etterpå jakter hun i god kontakt i tåka. Vi går i 2,5 timer til og har flere møter med orrfugl: noen i stand, noen uten, noen med skuddsjans og noen uten. Men alle blir igjen i terrenget. Vi har hatt en fantastisk artig jakt, Margaux har gjort en fin jobb og uten tvil fått med seg mange nye erfaringer fra sin første skogsfugljakt. I morgen jakter vi rype og da blir det alvor.

Rypejakta er i gang

 Første dagen i rypejakta er over, uten rype i sekken🤔

En fin jaktdag, men tåka lå ganske tett hele formiddagen. Vi hadde et par stander, i den ene så vi et kull fly inn i tåkeheimen foran oss. Jeg har ikke trua, sa makkeren min, vi må over på andre siden. Vi hadde bare såvidt krysset elva, så var det stand. Troll i ord, tenkte jeg og gikk opp. Veldig skyteklar. Ingen fugl. 

Det ble varm lunsj og en liten strekk på setra før vi gikk videre. Sikten var bedre, men tåken ble liggende som er lokk over oss. Det ble raskt stand. Jeg opp, klar. Ingen fugl. Så ny stand, så foting i god fart frem og tilbake, delvis i ring. Og der kom rypene opp, i det jeg trekker av letter det mere fugl og jeg blir ganske forfjamset, men trekker av igjen. Mercy setter seg og jeg skjønner at jeg har bommet. Søren.

Nå er jaktlysten på topp og Mercy jobber utrettelig. Jeg blir alltid like imponert over styrken i henne. Vi går i skrå li og hun går som ei klokke foran meg, fra bunn til topp, og ned igjen. Ser makkeren min foran meg litt lengre ned, og går nok litt for fort. En stegg skratter i det den letter foran meg. Jeg stopper og venter. Mercy kommer og finner dama hans. En fin stand, hun reiser på kommando, jeg trekker av og ingenting skjer. Glemt sikringen? Mercy stopper, snur seg og ser spørrende på meg. Glemt å legge patroner i løpet!! Jaja, kanskje like greit at paret lever videre til neste år. 

Det ble ikke flere sjanser på fugl i dag. I morgen skal pointer Margaux og jeg prøve oss på skogsfuglen. Takk for en fin jaktdag, Halvor. Men det er første gangen vi har kommet tomhendt herfra første jaktdagen😅 Her er Mercy i toppåret 2018