onsdag 22. mars 2017

Noen ganger har en flaks

Tok en tur på fjellet i ettermiddag for en siste finpuss før jaktprøven på lørdag med Mercy. Med fokus på samarbeid. 
Hun satte avgårde som en rakett, gjorde en runde og krysset foran meg. Nytt slag og tilbake. Så over kanten, over en bekkdal og opp lia på andre siden. Lå på sidevinden og krysset tilbake, foran meg igjen. Nytt slag lengre fremme over bekkdalen og lia foran oss. Jeg hadde GPS'en i lomma og fokuserte på hunden og hvor hun burde komme. Der dukket hun opp igjen, i full fart mot meg. Og bråstopper i stand i skiløypa 50 m foran meg! Jeg tar meg tid og tar bilder av henne før jeg lar henne gå kontrollert fram. Nå ser vi rypa begge to, et ja, et byks fram og den letter. Mercy setter seg rett ned på kommando, med mord i blikket og øra midt oppå hodet. Ro og ros. Så med vilje, kort utredning før jeg legger ut en tørka rype til apport. Den henter hun før jeg er tilbake. Jeg klapper den sterke kroppen. Hun er spot on og i dag ble det helt rett.
Men det er kort vei mellom flaks og uflaks, bildet under viste hva hun gjorde på parkeringsplassen før vi startet turen. Det blir ingen VK-debut de nærmeste tre ukene...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar