Jeg tenker at den mest kritiske tiden for valpene er første døgnet. Og har de kommet seg gjennom første uka, er mye gjort. Så inn i andre uka kan vi senke skuldrene litt. Det går i spising og soving. Alfa steller valpene fint, spiser godt og er pigg på tur. Renselsen avtar.
Det er noen milepæler i valpenes utvikling. I løpet av andre uka vil alle valpene komme seg opp på alle fire. Fram til det har de ålet seg fram. Nå begynner de å ta sine første skritt, detter overende og ser ut som fulle sjømenn.
Og så åpner de øynene. Først bare som små sprekker, etterhvert større og større åpninger. Det tar tid før de ser ordentlig selvom øynene er åpnet. I begynnelsen ser de bare skygger og lys, men gradvis blir det klarere. Det samme skjer med ørene og i løpet av andre uka opplever jeg at valpene begynner å løfte på hodet når jeg kommer. De begynner å høre meg. Og gradvis tar de i bruk syn og hørsel til å orientere seg i verden. Men foreløpig er det lukt, smak og følelsen av mors varme som er dominerende sanser.
Jeg begynner å håndtere valpene nå. Det er en viktig prosess med preging på mennesker, tåle å bli håndtert og godta andres signaler. Alt skjer vennlig, kjærlig, trygt og bestemt.
Alfa følger med. Hun må også lære å godta at vi skal holde på med valpene hennes. Hun var ganske mye på vakt i starten og jeg brukte litt tid på å vise henne at hun kan overlate til meg å passe på. Det handler om å føle seg trygg for henne også. Og det var fint å se at hun til og med lar unghunden Katja få se inn i valpekassa.
Det er en sjelden ro og harmoni over denne valpekassa og det er godt. Det eneste som kommer av lyder er små grynt og koselyder, og så lyden av de små melkemaskinene i full sving. Jeg tenker at det er fordi valpene er fornøyd og har det godt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar