Respekt og jakt på ulv

Jeg satt oppe i går kveld og så på ulvedebatten på NRK. En av debattantene var en som kjenner problematikken på kroppen; nemlig Halvor Sveen fra Rendalen. Jeg kjenner ham ikke, men har møtt ham i elghundklubbsammenheng flere ganger. Etter programmet i går popper et ord lett opp: Respekt. Jeg så en modig mann som forsvarte sitt liv, sine og det han tror på, og som måtte tåle harde angrep.

Ulvehater? Jeg har ikke hørt ham snakke om ulv, men om bjørn. Halvor filmer hunder, natur, jakt og vilt og jeg så ham vise en film med mange opptak av bjørn en gang. Det er resultatet av timer med observasjon av det store rovdyret, og jeg hørte ham fortelle om bjørnen med respekt, forståelse og glede. Ekte jegere har respekt for sine sine bytter, fordi de kjenner dem og lever med dem. Halvor er dømt for å ha skutt en bjørn i det han trodde var nødverge. Det fortalte han om i går.

Ulvemotstander? Jeg hørte han snakke om rovdyrforlik, bestandsmålinger, bestandsmål, fellingstillatelser og lisensjakt i går. Det er sånn som vi jegere er vant til å forholde oss til, som del av forvaltningen av det viltet vi skal jakte på. Jeg hørte han også snakke om svik fra statsråden, svik mot den demokratiske prosessen som ligger forut for den planlagte lisensjakta, og det endatil i siste liten. Rovdyrforliket hadde roet gemyttene. 

Jeg hørte han stille spørsmål om og prøve å forklare ordet skadepotesiale:

Halvor Sveen er dømt for å ha skutt en bjørn som angrep sauene hans. Jeg forstår og kjenner selv instinktet til å forsvare mine: det være min familie eller mine dyr. Alle foreldre gjør det.

Jeg tror han nå har byttet ut sau med ammekyr. Og opplevde i sommer at flere kalver ble drept av ulv. Vi hadde ammekuer en stund. Du skal være god gjeter for å klare å passe på kalvene bedre enn ammekuene gjør. Det er store dyr med sterkt flokkinstinkt og morsinstinkt. Jeg husker det kunne være problemer hvis jeg møtte flokken når jeg var på tur med hundene. Med kalvene godt beskyttet i midten av flokken, kunne de komme mot oss for å ta hundene. Det lureste å gjøre da, var å slippe løs hundene som løp så fort de kunne tilbake til kennelen.

Han fikk ikke fortalt om årets tragiske sommer for sauer og rensdyr i Rendalen. Men han fikk gitt inntrykk av den forringelsen i livskvalitet det er å ikke kunne slippe løs hund i skogen og la tradisjonen gå videre til sine barn. For oss som bor i det som på tv kalles for villmarka, er det en del av helheten i våre liv: naturen, viltet, opplevelsene og samarbeidet med hundene. Lyder, lukter, syn og å være en del av naturen. Sitte på en stubbe og vente på uttaket, høre Trolla lose på elgen, snike seg innpå og oppleve hundens glede ved at du kommer, se hund og elg i samspill. Dette er livskvalitet for meg, og det er ikke mindre verdt enn det andre velger å fylle livene sine med.

Faren til mine første elghundvalper er ikke mere. Han endte sine dager hos ulven. Han er ikke den eneste. 

Jeg har respekt for Halvor Sveen og for opplevelsene og argumentene han fremførte i går kveld. Jeg er hverken for eller imot ulv. Jeg ser at den har mye til felles med hundene jeg elsker. Og jeg ser at den har potensiale for å ødelegge mye for meg og de samme hundene. Som jeger har jeg respekt for forvaltning og ser ingen grunn til at det ikke skal kunne jaktes på ulv når bestandsmålet er nådd. På samme måten som at vi høster av overskuddet av annet vilt.

Var jeg med da det ble demonstrert i Oslo denne uka? Nei. Jeg tar avstand fra hatet som preger diskusjonen fra begge sider. Det var med en gjeng ungdommer til Oslo. Jeg har lest noe av det noen av dem har skrevet på facebook og blir skremt over å se hvordan voksne debattanters manglende respekt for andre og hatske holdninger påvirker den oppvoksende generasjon. Her må begge sider ta seg i akt: å ta vare på hverandre er mer verdt enn all verdens ulv.