Pointer igjen

Forleden, inspirert av årets distriktsamling i Norsk Pointerklubb, skrev jeg litt fakta om pointerens egenskaper og resultater. Nå har jeg lyst til å oppsummere litt av egne inntrykk etter 38 år med pointer. Det er for øvrig et utdrag fra en lederartikkel på pointersidene i bladet Fuglehunden:

Jeg elsker pointeren fordi den er vakker. Med det flotte hodet, det gode uttrykket og den elegante og sterke kroppen; en ekte fullblods. Ingenting er så flott som en pointer i søk der den surfer på vinden over viddene med høy hodeføring; ekte stil. Og djervheten i fuglearbeidene når den spikrer og reiser dønn presist; ekte råskap. Og begjæret som gjør at den så gjerne knallapporterer; få bytttet inn til mor.
Sammen med ungene setter jeg stor pris på dens allsidighet når vi suser på ski over viddene med hver vår pointer spent foran eller jeg ser på hund og barn som tusler sammen på tur i skogen. Og jeg liker pointerens verdighet og ro i hverdagen, dog alltid klar til aktivitet.

Med dette som bakteppe, forbereder jeg hundene til høstjakta....