TAKK!

2013 er snart historie og jeg har begynt å gjøre opp året. Vi har ny rekord med besøk i hundepensjonatet i år og det er jeg godt fornøyd med. Året avsluttes med en god desembermåned med ny rekord og det er fint med oppgang i den litt stillere delen av året. Kurven viser utviklingen av årlig besøk fra vi startet i 1998 fram til i dag.
Jeg er glad for at mange av gjestene er gamle kjente, det at dere kommer igjen viser at dere er fornøyd. Mange nye kunder kommer med anbefaling fra andre og det er jeg også veldig glad for. Jeg bruker lite ressurser på annonsering.
Takk for besøk i hundepensjonat, på kurser og treninger og på nett gjennom 2013 og velkommen igjen i 2014.

GODT NYTT ÅR!

Hund og nyttårsfeiring

De fleste hunder er redde for fyrverkeri og det med rette. Måten rakettene håndteres på rundt nyttår er ikke alltid betryggende for folk og dyr. Noen er usikre på hva de skal gjøre med hunden under feiringen, men en ting er sikkert; hunder har ingenting i nærheten av fyrverkeri å gjøre. Samme hva.
Men hundene kan vise frykt også innendørs og det er spesielt lydene som forårsaker det. For å forebygge frykten, kan man gradvis venne hunden til skarpe lyder. Men dette må skje over lengre tid og være bevisst planlagt.
Mange gjør det verre ved å rose eller trøste hunden sin mens fyrverkeriet pågår og gir på den måten en positiv forsterkning av hundens frykt. Det er bedre å opptre rolig uten å fokusere på hva som skjer.
Graden av frykt varierer fra hund til hund, og det vil derfor være ulike måter å takle situasjonen på. For noen holder det at de har en trygg, skjermet liggeplass inne, mens andre rett og slett reiser bort med hunden. Hos oss på Strømsås Gård er det helt rakettfri nyttårsfeiring, en stille feiring med fakler og stjerneskudd med tanke på dyrenes beste.

Det hadde jeg ikke trodd

Jeg hadde ikke trodd det skulle bli noe fuglearbeid i dag. Det har vært veldig urolig på fjellet i en lengre periode med vekslende temperaturer og mye vind. I dag var det frisk bris / kuling. Føret var ikke bra; løst og uten feste i bjørka, mens oppi var det delvis løst med et tynt skarelag oppå. Go veier 30 kg og fikk slite. Han har hatt det lettere i trening de siste månedene, så han er pigg og restituert. Han sparket fra skikkelig med bakparten i den løse snøen og fikk en herlig strekk i kroppen for hvert steg. Det var fint å se på, men formen er ikke bra nok til slikt trøkk over lang tid. Dette kommer du til å angre på, tenkte jeg. Og det ble mere bredde enn dybde i medvindsøket etter hvert.
I medvind etter en knapp halvtime, kom standen. Jeg så en fersk dokk og rypespor ut fra den. Synd at fuglen er fløyet, tenkte jeg. Deretter ba jeg litt nonchalant om avstandsreis litt forfra og fikk se rypa stikke hodet opp bak en haug. Go var godt i gang med reisen og trengte 3 kommandoer før han satt seg. Man da satt han som plantet på setet.
Etter en times tur var vi nede på løypa og han holdt fin fart da vi snørekjørte tilbake. Jeg liker godt at de gjør det etter treningsturene. Det skal være igjen lyst til neste tur.

Ut på tur!

Vet du hvor mye mere ribbe og marsipan du kan spise når du har vært ute og gått en god tur? Og hvor mye fortere juleakevitten forlater kroppen med litt frisk luft? Veldig få hunder setter pris på lange juleferier med late innedager.Været er ingen hindring for hundene; de fryder seg som regel bare over litt skikkelig kvalitetstid med sin eier; rulle seg i snøen, springe om kapp og kanskje få ferten av en rype eller to. God tur!

Julehilsner til oppdretter

På lille julaften fikk jeg to kjempehyggelige julehilsener med bilder fra fine jaktsituasjoner fra valpekjøpere.
Hallingnattens Djerv er fra Gåtes 2013-kull og kom til sin eier i midten av september. Her er han på elgfall på tampen av elgjakta, så her er det en gutt som har fått videreutvikle sine evner med en gang.
Hallingnattens Birk er etter Ylajalis Sult og Hallingnattens Huldra Heks, født i 2010, og er bror til Røver og Go. Han bor sammen med Ylajalis Jæger, som er bror av Sult. Familien er strålende fornøyd med Birk som familiehund, trekkhund og jakthund.
Jeg er strålende fornøyd med å se Hallingnattens-hunder fungere så fint som jakt- og familiehunder.

God Jul

Ønsker med dette alle to- og firbente venner av Strømsås Gård og hundepensjonat en riktig god jul! Jeg setter stor pris på dere.

Hvit jul

Disse bildene er til dere som sitter i regnet, ser ut på grønne gressbakker og lurer på om det blir hvit jul i år. Slik var det her i morges. I kveld er det minus 13, men på tur til å bli mildere. Vi har ikke så mye snø, men passe nok til å gi julestemning og litt skiføre.

Julegodt til hunden

Julehøytiden ringes snart inn og det er tid for å kose seg med mat og drikke. Det er fristende å la det dryppe litt godsaker til de firbente også. Dessverre er det sånn at mye av det vi koser oss med i julen ikke er særlig bra for hunden. Noe er kan være skadelig i seg selv, mens andre ting er bare problematiske fordi hunden ikke er vant til det. Resultatet kan bli dårlige mager. Det beste er å la hunden få mat og godbiter som er mente for hunder og som hunden er vant til.
I hundepensjonatet får hundene griseører, noe de fleste tåler og liker godt. De som ikke er altfor glupske, får tyggeben av typen dental sticks, og alle får hundekjeks til kvelds. Tørrfisk har vi for tiden ikke, men det er også velegnet som gobit til de fleste hundene. Elgfoten bakerst er til Trolla. Den spiser hun med hud og hår i løpet av et par dager og tåler det godt. Men det gjør ikke alle.
Ribbe- og pinnekjøtt rester egner seg dårlig. Hvis man skal gi kjøttbein, er det best å gi rå, solide bein av storfe, elg og lignende. Men hvis hunden ikke er vant til det, så ikke gi for mye av gangen hvis du ønsker en stabil julemage. God appetitt!

Gåtes skogsprotokoll

I går fikk jeg skogsprotokollen fra Gåtes 2- dagers bandhundprøve i høst. Med det er førstepremien offisiell med 187 av 200 mulige poeng. Det er det lov å være stolt av; jeg har lagt ut protokollen i sin helhet under notater på facebook.
Gåte har startet på 4 en-dagers prøve og fått premie på tre av dem. Hun har startet på en 2-dagers og fått førstepremie. Det står det respekt av. Med godkjente utstillings- og hd- resultater mangler det nå "bare" en førstepremie på en-dags prøve for å bli jakt-champion. Det blir et klart mål for Gåte, Harald og meg til neste år.

Bandhund i full los

Gåte lurte meg i morges, før jeg visste ordet av det var hun ute på jakt og losen kom etter en kort stund. Etter halvannen time bestemte jeg meg for å gå innpå. Det var helt stille og litt skare på snøen, så det var litt utfordrende. Bikkja var uten halsbånd, så jeg måtte gå på losen og terrenget. Det var to voksne dyr og Gåte hadde full kontroll på det ene. Jeg trodde at jeg også hadde det, men støkte det dyret som sto litt til siden. Jeg var dog ikke lenger unna enn at jeg så dem fint da de dro. Gåte etter og det ble ny los etter noen få hundre meter. Jeg tok det litt med ro før jeg fulgte etter, men kom fint innpå denne gangen. Jeg skrittet opp 80 skritt fra der jeg satt til der dyret sto. Opp med kameraet og foreviget losen med mitt enkle pocket kamera. Etter en halv time, fikk jeg inn Gåte og vi tuslet hjem. En riktig morsom opplevelse. Eneste bismaken var at jeg hadde prøvd å få med dommeren ut for å dømme Trolla i dag. I stedet måtte hun stå i luftegården og lose etter Gåte.
Varga fikk gå på tur i bånd i skogen etterpå, og jobbe litt med ferske og daggamle elgspor. Moro å se hvordan hun bruker overværet til å kontrollere omgivelsene og sporet. Tiki sprang med og fikk dope seg på litt elglukt.

 

Bra team

Her er det tre damer som jobber bra i team. Vi snørekjører hver tredje dag for å holde hjula i gang.
Engelsk setter Zircus er på opptrening etter skade i achillessenen. Hun fungerer meget bra, men får godt med rekonvalesens etter hver tur. I mellom går vi turer i bånd og så har hun så vidt begynt å være litt løs i luftegården. Alene.
Trolla sine valper dro midt i oktober. Hun er nå tilbake i bra slag, er meldt på jaktprøve og venter bare på å få slippe til.
Pointer Maja har fremdeles muligheter for å jakte, faktisk ut februar. Senere på vinteren blir det jaktprøve på henne. Ingen hvile før i mai....

Forskjellige elghundraser

Varga er blanding av jæmt og gråhund og en erfaren jakthund. Hun hjelper meg å holde styr på disse to villstyringene. Gråhunden Fix er 11 måneder og jæmttispa Tiki er 4.

Julebordshelg

Maten var grei, dansen etterpå var desto bedre. Styrk har vært her mange ganger før, mens damen på 6 måneder er her for første gang. De er nok fornøyde når de kommer hjem.

Faste gjester

Vi har mange faste gjester. Rottweileren Diablo har jeg kjent siden han var unghund. Nå er han en kraftig, fullvoksen (9år) hannhund som er de yngstes favoritt. Ikke vanskelig å skjønne hvorfor.

Chablis' første snørekjøringstur

Chablis hadde sin første snørekjøringstur i dag, tror jeg. Det gikk fint, hun har masse fart og arbeidslyst. De fleste hunder synes det er moro å snørekjøre, særlig sammen med andre hunder. Etterpå er det godt å slappe av litt.

Det ble samtidig årets siste tur med Chablis og Asso. I morgen bærer det hjem. Takk for fine turer, begge to. Jeg håper vi sees snart igjen. 



Tomstander om vinteren

I går ble det bare tomstander og fine bilder. Skjønt tomstander, to ganger i stand / sekundering så jeg pointeren dreie på hodet som om han fulgte noe med blikket. Han kan være litt het på grøten, men nå rørte han seg ikke av flekken. Det sier meg litt om hvor sterkt lukta forble på setet. Under enkelte forhold blir lukta slått i bakken og gjør det vanskeligere for hundene. I går var det antydning til tåke og det var nedbør. Det lå et tynt islag på jakka og gps'en da turen var over.
Tomstander om vinteren skal man være litt forsiktig med å minusbelegge. Er du helt sikker på at det var tomt? Ofte flyr rypa lavt og lydløst og går i ett med bakgrunnen. Fuglen sitter gjerne i biotopen og har bedre skjul når de tar til vingene. Og så kan den trykke for hunden, men ikke for fører.

Over middagshøyden

 

I helgen har Mira vært på besøk. Det er en velvoksen dame som jeg har kjent siden hun gikk på dressurkurs her som unghund. I fjor ble hun veldig syk på grunn av livmorsbetennelse og eieren trodde de skulle miste henne. Vi satte henne på behandling og etter en drøy kur, ble hun bra. Uten å fjerne livmora. Nå er hun sprek som en ungfole og det er gøy å oppleve henne i sin andre vår.
For noen uker siden avlivet jeg hennes noe eldre halvsøster. Hun ble syk av sukkersyke og det er ingen utsikt for helbredelse av den sykdommen. Hun har vært en meget god jakthund og levd et fullt liv. Eieren valgte å avslutte mens hun enda hadde det bra. Det er en av sidene ved det å ha hund, å la hundene slippe når de ikke lenger kan leve et fullverdig liv.

Høyt henger de, men sure er de sletts ikke

På denne tiden av året sitter orrfuglen ofte høyt i trærne og er ikke lett å få tak i for en vanlig skogsfugljeger med hund og hagle.

Tam vinterrype

På torsdag hadde jeg en fin tur med 2 hannhunder i ruskevær, men de var ganske slitne etterpå. Vind, snø og kaldt vær tar på. Vi holdt oss rundt husene i stormværet i går, men i dag var det stille, kaldt og fint. Jeg tok med meg en ung setter tispe på en fin skitur på fjellet. Rype fant hun også, så det var gøy. To ganger hadde jeg hunden i stand foran meg og fikk se rypa sitte og strekke hals. Like tam som om våren. Og jeg må innrømme at i dag forstår jeg at hunder kan nøle litt når det blir kommandert reis i slike situasjoner. Jeg sto bom fast selv i dag, helt fjetret av synet av rypa. 

Klippet og klar for tur

Et av problemene for langhårete hunder om vinteren er is- og snøklumper som setter seg fast i pelsen. Spesielt problematisk er dette på potene, ikke bare er det ubehagelig, det kan skade potene også. Men jeg tenker jo at pelsen har en funksjon i å beskytte også, spesielt når det er skarpt føre. Alternativet til å klippe er å bruke sokker eller å smøre potene med fett. I dag valgte jeg klipping. Her er det ingen skjønnhetssalong, det er funksjonell klipp som gjelder. Vi prøver å etterligne en pointerpote og med klippemaskin er vi raskt klare for dagens fjelltur.

Det var friskt i dag, en skikkelig vinterdag med mye snø. Yr vurderte å varsle ekstremvær. Jeg gikk på ski og det var herlig. Vi fikk 2 spennende fuglearbeider, til tross for vanskelig forhold. I dag gjaldt mottoet: det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær og dårlige hunder.....

Kennelhoste

har vi ikke, men det ryktes at flere hunder har fått med seg sykdommen fra Dogs-for-all utstillingen i Lillestrøm i midten av november. Utstillingen samler hunder fra nesten hele Norge, så det er store muligheter for at det hostes over det ganske land. For de som fremdeles har jakt og vil nyte siste del av denne flotte jakthøsten, kan det bli en nedtur.
Kennelhoste er en smittsom luftveisinfeksjon som kan sammenlignes med det vi kjenner som influensa. Den smitter lett fra hund til hund i form av dråpesmitte. Det vil si at viruset spres når hunden hoster, men også når hundene hilser snute til snute eller drikker av samme vannskål. Vanligvis er det et influensavirus som er synderen, men det finnes også andre virus og bakterier som kan forårsake hosten. Hvorvidt hunden blir syk eller ikke avhenger av viruset, av hundens immunforsvar og vaksinasjonsstatus og generelle almenntilstand. Noen hunder viser overhodet ingen symptomer, andre hoster lett, mens noen blir syke med en stygg hoste. Sykdommen går som regel over uten behandling, men du bør behandle hunden din slik du gjør med deg selv når du er syk. Godt under dyna med andre ord. Det er veldig viktig at de hundene som får symptomer, får tilstrekkelig lang pause fra trening og arbeid. For noen hunder kan det dreie seg om 2-3 uker. Man risikerer komplikasjoner i hjerte og lunger hvis hundene blir belastet for tidlig.
Forebygging består i årlig vaksinasjon. Den bør utføres om sommeren slik at hunden har best mulig beskyttelse når trening og jakt tar til for fullt om høsten. I tillegg kan man være litt forsiktig når man deltar på store hundeansamlinger. Det er for eksempel ikke nødvendig å hilse på alle fremmede hunder. Og vannskålen deler vi ikke med noen andre. Hvis du har mistanke om at hunden din er syk, så hold den vekk fra andre hunder. Prosit!

Advent

Adventstiden er over oss og det er hektiske dager for alle. Jobb og hverdagsaktiviteter går sin gang. I tillegg kommer juleforberedelser, diverse juleavslutninger og julebord. Alle koser seg og stresser. Hunden blir salderingspost.
I hundepensjonatet merkes det lite til adventstiden; her går livet sin vante gang. Hundene spiser vanlig for og har uendret dagsrutine. Det går i forskjellige typer mosjonsturer, aktivitet  med venner i luftegården og hvile i eget rom. Snøen har lagt seg, så vi kan få fine skiturer.
Vi har ledige plasser hvis du trenger avlastning i julestria !

Sesongens første skitur



Det var skikkelig stormfullt i dag da vi la ut på sesongens først snørekjøringstur. Bikkjene var helt i hundre da vi la i vei, og godt fornøyd da vi kom tilbake. 



Trening på vinterrype med unghund

Etter å ha konferert med Yr ble det fuglehund i stedet for elghund i dag.
Jeg er glad i å være på fjellet om vinteren. Det ser jeg at de fleste hundene også er. Det er ofte lett og fint å springe i snøen. Og med snøen som et teppe over landskapet blir luktbildet annerledes. Rypelukta blir mere fremtredende. Men rypa kan være vanskelig og sky og ta lett til vingene. Dette kan føre til at noen unghunder blir mere rampete og springer etter rypa, mens andre igjen blir forsiktige. De er redd for å feile og støkke fugl. Det er særlig vanskelig når det i tillegg er mye vind. Da blir rypene ofte enda lettere. I tillegg kan det være vanskelig for hundene å bestemme nøyaktig hvor lukten kommer fra, og de blir forsiktige.
I formiddag var det stille, som i stille før stormen. Noen ganger aner viltet hva som kommer og blir urolige i forkant. Jeg tar med pointer Maja for å være prøveklut. Hun kan godt utfordres litt med vanskelig fugl, og det er ikke store sjanser for at hun skal ta av hvis fuglen er lett. Viser det seg at vi ikke kommer innpå, blir det trening på å gå i bånd og eventuelt sekundering for unghunden i dag. Nyttig det og.
Vi må gå ganske høyt og jeg ser vinden blåser snøen over kanten av fjellet. Maja jobber og jeg ser det er vanskelig, men så blir det stand. Unghunden fryser i sekundering. Da jeg ser rypa strekke hals rett foran pointeren, skjønner jeg at vi har med snill fugl å gjøre i dag.
Unghunden får prøve seg og går som en vind. Etter en stund tverrvender hun i stand. Rypa trykker godt og letter under 10 meter fra hunden. Hun er helt rolig i oppflukt og vi bruker litt tid på å roe oss ned etterpå. Det blir en stand til på Maja, på ei trykkende rypehøne før vi går ned fra fjellet. Jeg er fornøyd og lett til sinns. Nå må stormen bare komme.

På tampen av elgjakta

Det sies at på denne tiden er det de dummeste jegerne med de dårligste hundene som er ute. Jeg følte meg litt truffet i dag. Dro avgårde uten gps-halsbåndet og gikk i et terreng hvor jeg er lite kjent. Brukte astroen som kart og stoppeklokke. Trolla var flink og var innom hvert 15-20 minutt, men jeg ante bare hvor hun var i mellomtiden. Jeg tok det med ro og brukte tiden til å lytte etter hunden og andre dyr. Det er spennende og intenst å gå i skogen og bruke sansene på denne måten. God gammeldags jakt, var det en som sa.
Siste søksrunden ble på 45 minutter og da synes jeg det var nervepirrende nok, og vi hadde hverken sett dyr eller spor. I morgen blir det med halsbånd, men med astroen i lomma.
PS. Slik ser min vakre Trolla ut nå; ikke akkurat utstillingsklar. Pelsen forsvant med avvenningen av valpene, hun passer snart sammen med pointerne.

Gratulerer til Hallingnattens Fix

Fix fikk excellent og vant juniorklassen på Østerdalen Elghundklubbs utstilling i Folldal i dag. Gratulerer til Harald og Nora, det var kjempegøy. Med det følger han sin bror Varg som også fikk excellent og vant juniorklassen på Løkken-utstillingen for 14 dager siden.

Kira og Messi stilte også og begge fikk fine kritikker, men er foreløpig for små. Det er bare så vidt de er gamle nok til å stille, så vi får ta tiden til hjelp og se om ikke størrelsen kommer etter hvert. Bonzo har utviklet seg fint og så kjempefin ut. Men i ringen ville han bare gå i galopp og ville ikke la seg bli målt, så han må trene litt på det.

Det var en fin utstilling med mange bra hunder til tross for at flere fortsatt jakter. En del hunder ble dømt ned på grunn av røyting og for lett kroppskondisjon, noe som ikke er uvanlig på denne årstiden.

Takk til alle valpekjøperne som stilte hundene sine i dag. Det var hyggelig å se dere igjen og jeg tar spesielt med meg videre at dere er godt fornøyd med gemytt hos valpene deres. Og at alle er i gang med ivrige hunder på trening i felt. Håper lysten til å stille hundene deres fremdeles er der; vi satser på litt fellestrening før vårutstillingen!

Dagens dose

Dagens dose - denne gang var det stand på ei røy. Det er et privilegium å få jobbe med slike hunder.

Brrr, det var kaldt

Da vi startet turen var det minus 18 grader. Det er kaldt når det er den første kjenningen på vinteren. 

Belønningen varmet:



Husk småfuglene

Viltet går en hard tid i møte. Det er lett, og koselig å gi småfuglene er hjelpende hånd. I tillegg til fuglefrø i fuglehuset er det igjen rips på busken og det vet jeg de setter pris på etter hvert.

Rypejakt med voksne gutter

Med voksne hunder velger vi en annen strategi senhøstes. Da er det hagla på skuldra og full gass. Disse to fikk gå 4,5 timer uten pause i dag, GPSene viste nesten 5 mil på hver av dem. Engelsk setteren gruset pointeren, etter 45 minutter sto det 3-0 og pointeren klarte ikke å ta inn forspranget.
Det ble mange fine stander i dag. Jeg har hoppet elegant og lydløst mellom barflekkene og med lav vintersol midt i mot skutt på trykkende enkeltryper som fløy ut mellom fjellbjørkene. Og bommet. Det skal jeg gjøre noe med til våren.
Etter en periode med stormfullt vær og snøfall, har fjellet forandret seg mye. Nå er det kaldt (brusen ble til slush i siderommet) og stille, snødekket er sprukket opp og det er mere barflekker. Det er fint å gå, men bråker mye der det er snø. Rypa sitter enkeltvis eller i par, spredt utover terrenget, helst i bjørka. Den trykker bra og det er sjans for gjenliggere. Ingen grunn til å spare fridagene til neste år! Men sjekk værmeldingen først, endringene kommer fort.

Trening av unghunder

Resepten for trening av unghunder lyder: lite, men ofte. Konkret forskrevet: en stand hver annen / hver tredje dag inntil ønsket resultat. Vi følger oppskriften.

Bambi på isen

Tror jeg må justere ned det jeg skrev om skiføre på Tronfjell. I morges var det 8 grader og blank is her. Jeg lo godt da jeg så engelsk setteren på morgenluftingen, hun kom ikke langt. Så kom jeg på at jeg kanskje ikke så så elegant ut selv. Og jeg lo definitivt ikke da vi skulle ut med bilen; hvem var det som sa at vinterdekk uten pigg er like bra?

Chablis er tilbake

Full begeistring da Chablis meldte sin ankomst igjen. Hugulias Chablis er født her for ca 16 måneder siden og etter et suksessfullt år er hun tilbake her. Hun har med seg sin halvbror Asso, også han godt kjent hos oss. Vi møttes på fjellet for en jakttur før jeg overtok hundene. De hadde kjørt langt og hadde fortjent et bedre jaktvær. Det var skikkelig vinterlig, med til dels mye vind og en periode snødde det. Rypa var lett og vi kom ikke ordentlig innpå. Men vi så fugl og endel spor, bikkjene jobbet godt og brydde seg ikke om været. Og vi var vel enige om at det hadde vært en fin tur.

Tiki på sporet

Trolla er på hugget etter fødselen og i dag gjorde hun en kjempejobb i skogen. Bra søksarbeide resulterte i los på drøyt 1 km. Tiki er snart 3 måneder gammel og allerede godt skogsvant. Elgspor er hun også kjent med. Vi fant sporet etter Trollas elg og fulgte dem. Tiki foran og jeg etter. Det tok sin tid, men etter en times tid var vi på plass ved losen. Tett inntil en stor furustamme satt vi og Trolla presenterte en elgokse 15 m fra oss. Den skiftet på å gjøre utfall mot henne og beite på noen kvister. En fantastisk opplevelse. Kameraet lå trygt i lomma under hele seansen, jeg kom ikke på å få det fram. Etter hvert fikk oksen nok av oss og stakk. Trolla fulgte på og det ble ny los på 500 m mens jeg fant fram primusen. Innen vannet var kokt, var losen beveget seg tilbake mot oss og det ble kaffe til fin los på 250 m. Etter et par timers los, kom jeg på at vi skulle ta bilde av den. Det er ikke optimalt å ha med valp når man skal snike seg innpå elgen og denne gangen lykkes vi ikke. Den ble skikkelig støkt og Trolla fikk seg en 3 km løpetur før hun returnerte. Da hadde vi en drøy tur igjen til bilen. Det var en liten valp som sov godt i ettermiddag, med hodet fullt av inntrykk.



Adskillelse

Når føllene er rundt et halvt år gamle, er det på tide å begynne å klare seg selv. Da blir de skilt fra mødrene sine. Det har vi gjort denne helgen og det har vært litt leven. Føllene skal stå inne i en stor løsdriftsboks i en periode. Der har de trøst i hverandre og kan konsentrere seg om å ta opp nok næring i form av høy og kraftfor. De tar det bra. Mødrene går ute på jordet og roper på de små. Og så traver de rundt på beite og leter etter føllene eller en åpning i gjerdet. De har 60 mål å gå på, så det blir litt trim. To av hoppene hadde ikke føll i år, så de slapper av og ser litt spørrende på sine medsøstre. 4 av 5 er drektige, så det varer ikke lenge før de har nye føll å ta seg av.

Hvordan går det med Zircus?

Zircus røk achilles-senen under jakt-trening for 2 måneder siden. Den ble sydd sammen og benet fiksert i strekkposisjon med en skrue. I 7 uker har hun vært helt i ro med kun små lufteturer. Zircus er en energibombe og en overskuddshund, ikke skapt for å ligge i sofaen. Men dette har hun taklet fint; like blid hele tiden. Jeg er litt imponert over henne.
I forrige uke ble skruen fjernet, på søndag skal vi ta de siste stingene og så er det fritt fram for opptrening. Senen er grodd fint og Zircus går normalt på benet. Nå skal vi trene opp igjen muskulaturen og bevegeligheten i benet, slik at hun er best mulig rustet til å takle nye belastninger. Målet er å bli fullt brukbar som jakthund igjen.

Rypejakt på snøføre

Snø ingen hindring; ut på tur. Det går greit til fots enda, men noen overraskelser blir det. Jeg sto på skallen i den isete stien på vei opp til fjellet, og slet litt i de kamuflerte myrpartiene og steinrøysene. Neste gang blir det på ski, tror jeg.

Rypa trykket fornøyd i områdene med snø forrige helg. Nå er det såpass mye snø at fuglen sitter for det meste under trærne hvor lyngen fremdeles stikker fram. Det ble mange stander, men rypa var lur i dag. Jeg fornemmet bare at den tok i vei når jeg var på vei opp til hunden. Den fløy så lavt at et sted fant jeg vingespor i snøen 15 meter etter oppflukststedet.

Jeg gikk helt opp på snaufjellet, men der fant jeg lite fugl. Desto mere snø og tungt å gå. 

En fantastisk dag med strålende sol fra blå himmel. Mens jeg sto der i høyden, så jeg tåka fylte dalen under meg. Før jeg visste ordet av det var også fjellet og alt rundt meg oppslukt. Var det derfor rypa oppførte seg som den gjorde? Tåka kombinert med stillheten som det blir når landskapet er innhyllet i snø og tåke.

Ingen grunn til å sitte inne i helgen, fjellet har mye å by på. God tur!